Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

predikat

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin praedicatum

Betydning og bruk

  1. i logikk: det som utsies om subjektet i et utsagn
  2. i språkvitenskap: setningsdel som sier noe om subjektet, og som er satt sammen av verbalet (1 med eventuelle utfyllinger, som objekt, predikativ eller adverbial
    Eksempel
    • i ‘mannen forsvant raskt’ er ‘forsvant raskt’ predikat
  3. i språkvitenskap: tidligere betegnelse for verbal (1
  4. tillagt egenskap, nærmere karakteristikk (1)
    Eksempel
    • Jesus gav seg selv et guddommelig predikat
Artikkelside

verbal 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av verbal (2

Betydning og bruk

setningsledd som utgjør kjernen i et predikat (2), og som er et tidsbøyd verb (med eventuelle partisipper eller infinitiver)
Eksempel
  • verbalet i setningen
Artikkelside

setning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt setning; jamfør tysk Satz

Betydning og bruk

  1. ytring som normalt inneholder et subjekt (2) og et predikat (2)
    Eksempel
    • skrive lange setninger
  2. Eksempel
    • bevise en matematisk setning
  3. noe som er plassert ut eller satt sammen
  4. noe som er satt eller skal settes ut (på én gang);
  5. det å sige;
    forskyvning (i jordmasse, bygningskonstruksjoner eller lignende)
    Eksempel
    • det hadde oppstått setninger i grunnmuren
Artikkelside

predikatsdel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i grammatikk: del av helsetning som inneholder predikat (2);
til forskjell fra subjektsdel
Eksempel
  • predikatsdelen inneholder verbal og eventuelle utfyllinger
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

predikat

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin praedicatum

Tyding og bruk

  1. i logikk: det som blir sagt om subjektet i ei utsegn
  2. i grammatikk: setningsledd som seier noko om subjektet, og som er sett saman av verbalet (1 og moglege utfyllingar, som objekt, predikativ eller adverbial
    Døme
    • i ‘eg gav eplet til bror min’ er ‘gav eplet til bror min’ predikat
  3. i språkvitskap: eldre nemning for verbal (1
  4. tillagd eigenskap, nærare karakteristikk (1)
    Døme
    • eit guddomleg predikat
Artikkelside

predikatsdel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i grammatikk: del av heilsetning som inneheld predikat (2);
til skilnad frå subjektsdel
Døme
  • predikatsdelen inneheld verbal og eventuelle utfyllingar
Artikkelside

verbal 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av verbal (2

Tyding og bruk

setningsledd som utgjer kjernen i eit predikat (2), og som er eit tidsbøygd verb (med mogleg partisipp eller infinitiv)
Døme
  • verbalet i setninga
Artikkelside

setning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt setning; jamfør tysk Satz

Tyding og bruk

  1. ytring som til vanleg inneheld eit subjekt (2) og eit predikat (2)
    Døme
    • skrive lange setningar
  2. Døme
    • prove ei matematisk setning
  3. noko som er sett ut eller saman;
  4. noko som er sett eller skal setjast ut (i éin gong);
  5. det å sige;
    forskuving (i jordmasse, bygningskonstruksjonar eller liknande)
    Døme
    • køyre forsiktig på grunn av setningar i vegbana
Artikkelside