Avansert søk

82 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 82 oppslagsord

passar 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør passe (6

Tyding og bruk

reiskap med to rørlege bein til å stille i ulike vinklar, blyantspissen på det eine beinet blir brukt til å teikne sirklar og bogar eller setje av mål med

passar 2

substantiv hankjønn

Opphav

av passe (4

Tyding og bruk

person som passar på noko eller nokon

passe 3

passa

verb

Opphav

gjennom tysk, frå fransk passer; jamfør passere

Tyding og bruk

melde pass (1 i kortspel

passe 4

passa

verb

Opphav

av lågtysk passen up ‘gje akt på’; av fransk passer ‘la (tida) gå’

Tyding og bruk

ha tilsyn med;
vakte på;
stelle
Døme
  • passe barn;
  • naboen passar katta i ferien;
  • dei gløymde å passe tida;
  • pass opp for glatte vegar;
  • smågutane passa båten så han ikkje dreiv i land

Faste uttrykk

  • passe kjeften
    vere forsiktig med kva ein seier
  • passe opp
    vente på nokon som truleg kjem forbi
    • ho vart passa opp av to menn
  • passe på
    ha tilsyn med;
    vakte på
    • pass på pengane dine!
  • passe seg for
    ta seg i vare for
    • ho passa seg for å overdrive;
    • du må passe deg for å bli brent ute i sola;
    • pass deg for kvefsen!
  • setje bukken til å passe havresekken
    setje nokon til å passe på eller gjere noko som ein må vente vedkomande vil nytte til eigen fordel

passe 5

passa

verb

Opphav

av lågtysk passen ‘ha rett mål’; jamfør pass (5 og passe (1

Tyding og bruk

  1. høve eller vere lagleg;
    ha rett storleik;
    eigne seg
    Døme
    • dei passar i hop;
    • sjekke at skoa passar;
    • han passar ikkje til dette arbeidet;
    • no passar det å kome i gang;
    • dette brødet passar godt til toast;
    • området passar dårleg som beite;
    • tidspunktet passa ikkje
  2. brukt som adjektiv: høveleg, sømeleg, lagleg, rimeleg, velvald
    Døme
    • ei passande straff;
    • ved eit passande høve

Faste uttrykk

  • få så hatten passar
    få sterk kritikk
    • dei fekk så hatten passa av kritikaren
  • passe seg
    søme seg
    • ein kan vere i tvil om kva som passar seg

passe 6

passa

verb

Opphav

av engelsk pass

Tyding og bruk

i lagspel, til dømes fotball: sende ballen vidare til medspelar;
jamfør sentre

pass 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av passe (3

Faste uttrykk

  • melde pass
    1. i kortspel: seie frå om at ein ikkje har noka melding
    2. gje opp;
      kapitulere (2)
      • ho måtte melde pass for sine langt meir rutinerte konkurrentar

kjønnsinkongruens

substantiv hankjønn

Opphav

av kjønn og latin incongruens ‘som ikkje passar saman med’; jamfør kongruere

Tyding og bruk

mangel på samsvar mellom det kjønnet som ein registrerte ved fødselen, og det kjønnet ein opplever å vere

tilbørleg

adjektiv

Opphav

gjennom dansk; av lågtysk toboren ‘vere passande’

Tyding og bruk

som passar seg, blir kravd eller er naudsynt;
som det skal vere;
Døme
  • vi må ta tilbørleg omsyn til kva barnet sjølv ynskjer;
  • opptre på ein tilbørleg måte

utviklingstrinn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fase eller trinn i ei utvikling;
Døme
  • gjere aktivitetar som passar ulike utviklingstrinn