Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
31 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
os
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
spánósa
‘nygjort’, opprinnelig ‘som lukter av spon’
Betydning og bruk
ubehagelig dunst
;
damp fra noe som blir stekt, eller som er varmt eller kokende
Eksempel
osen
fra kjøkkenet forpestet hele huset
som etterledd i ord som
matos
sotaktig røyk fra lampe, lys
eller lignende
som etterledd i ord som
kullos
Artikkelside
os
2
II
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
óss
;
trolig
samme opprinnelse som
latin
os
‘munn’
Betydning og bruk
sted der en elv renner ut i vann eller sjø
;
elvemunning
sted der en elv renner ut av en innsjø
langt smalt sund
Artikkelside
ose
verb
Vis bøyning
Opphav
av
os
(
1
I)
Betydning og bruk
dampe
(1)
,
dunste
(2)
Eksempel
det oser av klærne som tørker
lukte sterkt og vondt
;
stinke
Eksempel
han
oser
av brennevin
i overført betydning
: bære sterkt preg av
;
være full av
;
utstråle
Eksempel
hun
oste
av selvgodhet
sende ut
os
(
1
I
, 2)
;
ryke
(1)
Eksempel
lampa
oser
Artikkelside
oral
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
av
latin
os
‘munn’
Betydning og bruk
som gjelder munnen
Faste uttrykk
oral språklyd
språklyd som dannes ved at luftstrømmen bare passerer gjennom munnen
Artikkelside
øse
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
os
(
2
II)
Betydning og bruk
munning i elv
eller
bekk
;
elveos
åpning i
dam
(
1
I
, 2)
der vannet kan ledes inn i en renne
Artikkelside
matos
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sterk matlukt
;
jamfør
os
(
1
I
, 1)
Artikkelside
munning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
jamfør
munne
Betydning og bruk
ytterste eller nederste del eller ende, særlig av elv, fjord eller dal
;
os
(
2
II
, 1)
som etterledd i ord som
elvemunning
ytre ende av et rør, særlig av løp på skytevåpen
Eksempel
munningen
på en revolver
som etterledd i ord som
børsemunning
Artikkelside
kullos
,
kølos
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
kull
(
2
II)
og
os
(
1
I)
Betydning og bruk
eldre betegnelse for
karbonmonoksid
Artikkelside
elveos
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
utløp av elv
;
jamfør
os
(
2
II)
Eksempel
trange sund og elveos kan ha svak is
Artikkelside
osmium
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
osme
‘lukt’
Betydning og bruk
hardt og sprøtt metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
76
;
kjemisk
symbol
Os
Artikkelside
Nynorskordboka
19
oppslagsord
os
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
spánósa
‘nygjord’, opphavleg ‘som luktar av spon’
Tyding og bruk
ubehageleg dunst
;
damp frå noko som blir steikt, eller som er varmt eller kokande
Døme
os frå kjøkenet
som etterledd i ord som
matos
tett og kvelande røyk frå lampar, lys eller liknande
som etterledd i ord som
kolos
Artikkelside
os
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
óss
;
truleg
same opphav som
latin
os
‘munn’
Tyding og bruk
stad der ei elv renn ut i vatn
eller
sjø
;
elvemunning
stad der ei elv renn ut av ein innsjø
langt smalt sund
Artikkelside
ase
1
I
asa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
jest
Tyding og bruk
bruse opp, gjære
;
ese, svelle (opp, ut)
;
gøyse
(
2
II)
Døme
deigen stod og os i bakstetrauet
Artikkelside
ose
osa
verb
Vis bøying
Opphav
av
os
(
1
I)
Tyding og bruk
dampe
(1)
,
dunste
(2)
Døme
det oser av kleda som tørkar
lukte sterkt og vondt
;
stinke
Døme
han oser av brennevin
i
overført tyding
: bere sterkt preg av
;
vere full av
;
stråle ut
Døme
ho oste av forakt
sende ut
os
(
1
I
, 2)
;
ryke
(1)
Døme
lampa oser
Artikkelside
oral
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
os
‘munn’
Tyding og bruk
som gjeld munnen
Faste uttrykk
oral språklyd
språklyd som blir laga med at utandingslufta berre passerer gjennom munnen
Artikkelside
øse
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
os
(
2
II)
Tyding og bruk
munning i elv eller bekk
;
elveos
opning for vatnet i ein
dam
(
1
I
, 2)
Artikkelside
matos
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sterk matlukt
;
jamfør
os
(
1
I
, 1)
Artikkelside
osmium
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
osme
‘lukt’
Tyding og bruk
hardt og sprøtt metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
76
;
kjemisk
symbol
Os
Artikkelside
bekkeos
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
os
(
2
II)
i ein bekk
Døme
halde seg unna regulerte vatn og opne bekkeoser
Artikkelside
utløp
,
utlaup
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å renne ut
;
høve til å renne ut
;
avløp
(1)
Døme
la vatnet få
utløp
stad der noko renn ut
;
avløp
(2)
;
munning
,
os
(
2
II)
Døme
utløpet
har tetna til
;
utløpet
av elva
lei ut i ope farvatn
Døme
båten sokk midt i
utløpet
(høve til) fritt spelerom, utfalding
Døme
la sinnet få
utløp
;
få
utløp
for energien sin
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100