Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

obstruksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør obstruere

Betydning og bruk

i politikk: forsøk som et mindretall gjør på å sinke eller forhindre et vedtak ved lange taler, avstemninger over endringsforslag og lignende;
jamfør filibustertaktikk
i idrett: ureglementert hindring av en motspiller
i medisin: hindring (2), forstoppelse (1)

obstruktiv

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller framkaller obstruksjon (3)

Eksempel

obstruktiv lungesykdom

obstruere

verb

Opphav

fra latin ‘stable opp mot, sperre’

Betydning og bruk

drive obstruksjon (1);

forhale, hindre

Nynorskordboka 3 oppslagsord

obstruksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør obstruere

Tyding og bruk

i politikk: uthalingstaktikk der mindretalet med formelle råder (lange taler, endringsframlegg og liknande) prøver å hindre eit fleirtal i å gjere vedtak;
jamfør filibustertaktikk
i idrett: ureglementert hindring av ein motspelar
i medisin: hindring (2), forstopping

obstruktiv

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller framkallar obstruksjon (3)

Døme

obstruktiv lungeliding

obstruere

obstruera

verb

Opphav

frå latin ‘stable opp mot, sperre’

Tyding og bruk

drive obstruksjon (1);

forhale, hindre