Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
23 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

nyttår

substantiv intetkjønn

Opphav

av ny (2

Betydning og bruk

  1. nytt år
    Eksempel
    • godt nyttår!
  2. tid rundt et årsskifte
    Eksempel
    • han kommer over nyttår;
    • mellom jul og nyttår
Artikkelside

side

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt síða, opprinnelig ‘noe som tøyer seg nedover’; jamfør sid

Betydning og bruk

  1. høyre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
    Eksempel
    • legge seg på siden;
    • sette hendene i siden
  2. på slakt: halv kropp uten hode og lemmer
    Eksempel
    • bog og side av hjort
  3. parti som vender utover;
    ytterflate på langs av noe
    Eksempel
    • bilen veltet over på siden;
    • han kommer opp på siden av henne;
    • sidene i en trekant
  4. Eksempel
    • sidene i en bok
  5. del av rom, område eller tidsrom
    Eksempel
    • sitte på høyre side i kirken;
    • gå på venstre side av veien;
    • på begge sider av elva;
    • på den andre siden av fjorden;
    • på denne siden av nyttår
  6. egenskap
    Eksempel
    • ha sine dårlige sider
  7. område, del
    Eksempel
    • matematikk var ikke min sterke side;
    • den økonomiske siden av saken;
    • to sider av samme sak
  8. kant eller retning til venstre eller høyre
    Eksempel
    • svinge til siden;
    • dra teppet til side
  9. parti (for eller imot)
    Eksempel
    • få tilslutning fra alle sider;
    • ha noen på sin side;
    • han på sin side ville ikke gjøre noe;
    • delta i krigen på fransk side;
    • jeg hadde ikke ventet dette fra den siden
  10. jamfør farsside og morsside
    Eksempel
    • de har stor slekt på begge sider

Faste uttrykk

  • legge til side
    spare, gjemme
    • legge til side penger for framtiden;
    • planene er lagt til side
  • på siden av saken
    utenfor det egentlige saksområdet
  • sette til side
    overse
    • sette menneskerettighetene til side
  • side om side
    på høyde med hverandre
  • sterk side
    god egenskap
    • scenografien er en sterk side ved forestillingen
  • stå ved noens side
    være solidarisk med, hjelpe noen
  • svak side
    feil, mangel
    • trekke fram en svak side ved organisasjonen;
    • forslaget har sine svake sider
  • ved siden av
    • like inntil;
      rett i nærheten av
      • det stod en person ved siden av bilen
    • side om side med
      • de satt ved siden av hverandre
    • i tillegg (til)
      • være avhengig av å jobbe ved siden av studiene
  • være på den sikre siden
    ha gardert seg
Artikkelside

siden 2, sia

adverb

Opphav

norrønt síðan

Betydning og bruk

  1. senere, etterpå, etter den tid
    Eksempel
    • siden har jeg ikke prøvd;
    • først deg, siden meg
  2. så eller så lang tid fra noe skjedde
    Eksempel
    • det er lenge siden;
    • for to år siden
  3. brukt som preposisjon: fra (et gitt tidspunkt)
    Eksempel
    • jeg har bodd her siden nyttår

Faste uttrykk

  • før eller siden
    på et eller annet tidspunkt
    • før eller siden vil det skje en ulykke
  • verken før eller siden
    ikke på noe tidspunkt;
    aldri
    • verken før eller siden har hun ledd så mye;
    • noe sånt har jeg aldri opplevd, verken før eller siden
Artikkelside

mellom

preposisjon

Opphav

norrønt milli(m), mill(j)um; beslektet med middel- og mid-

Betydning og bruk

  1. på et sted som er avgrenset på to eller flere sider;
    jamfør imellom
    Eksempel
    • sprekken mellom kjøkkenbenken og veggen;
    • her var det ikke langt mellom gode rasteplasser;
    • Finse ligger mellom Oslo og Bergen
  2. i tidsrommet som skiller to tidspunkter eller hendelser fra hverandre
    Eksempel
    • mellom jul og nyttår;
    • spise mellom målene;
    • kom mellom sju og halv åtte;
    • det er lenge mellom hver gang jeg er der
  3. i intervallet som er avgrenset av to størrelser
    Eksempel
    • et tall mellom to og ti;
    • barna var mellom tre og elleve år
  4. i et gjensidig forhold som omfatter to eller flere personer
    Eksempel
    • mellom oss sagt;
    • dette får bli mellom oss;
    • er det noe mellom dem?
    • krig mellom to stater
  5. brukt for å kontrastere to størrelser
    Eksempel
    • ha valget mellom to onder;
    • forholdet mellom kropp og sinn;
    • sveve mellom liv og død
  6. blant, sammen med
    Eksempel
    • være mellom venner

Faste uttrykk

  • falle mellom to stoler
    passe til verken det ene eller det andre
  • gå mellom
    gripe inn (og mekle)
  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • mellom barken og veden
    i en vanskelig stilling
    • de havnet mellom barken og veden
Artikkelside

løpe

verb

Opphav

norrønt hlaupa

Betydning og bruk

  1. bevege seg raskt framover på føttene;
    til forskjell fra gå (1)
    Eksempel
    • løpe fort;
    • de løper om kapp;
    • han har løpt fra meg;
    • hun løp forbi alle;
    • løpe maraton;
    • løpe ærend
  2. fly omkring;
    reke rundt
    Eksempel
    • løpe rundt med sladder
  3. dra vekk;
    rømme;
    gå fra
    Eksempel
    • løpe sin vei;
    • løpe fra ansvaret sitt;
    • tiden løp fra henne
  4. om ting, sak, forestilling eller lignende: være i bevegelse;
    endre form;
    gå
    Eksempel
    • jorda løper rundt sola;
    • elva løper ut i havet;
    • veien løper langs sjøen;
    • la tankene løpe
  5. regnes fra;
    gjelde fra
    Eksempel
    • husleien løper fra nyttår
  6. om hunndyr, særlig ku: vise brunst (og pare seg)
  7. om melk: bli tykk;

Faste uttrykk

  • løpe ut
    nå endepunktet;
    gå ut
    • fristen løp ut ved midnatt
Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre (1 og best (2

Betydning og bruk

  1. av høy kvalitet;
    bra, fin, utmerket;
    tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
    Eksempel
    • en god kniv;
    • et godt fotografi;
    • gode veier;
    • se en god film;
    • få godt vær;
    • gjøre en god handel;
    • ha god helse;
    • et godt spørsmål;
    • ha gode intensjoner;
    • det var gode tider;
    • få gode nyheter;
    • et godt tegn;
    • i gode, gamle dager
    • brukt som adverb;
      • godt gjort!
      • gjøre så godt en kan;
      • komme godt overens
  2. om person: flink, dyktig, dugende
    Eksempel
    • en god lærer;
    • en god snekker;
    • være god i tysk og matematikk;
    • hun var god på ski;
    • han er god til å danse
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Eksempel
    • hun er fortsatt ikke god i magen;
    • bli god i ryggen igjen
  4. som gir velvære;
    som en nyter;
    velsmakende, velluktende;
    behagelig
    Eksempel
    • spise god mat;
    • drikke godt øl;
    • sitte i en god sofa
    • brukt som adverb:
      • maten smaker godt;
      • sitter du godt?
      • ha det godt;
      • leve godt
  5. stor, romslig;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • ha god råd;
    • ha god tid;
    • holde god fart;
    • ha god hjelp av noen;
    • hytta ligger en god mil fra veien
  6. brukt som adverb: i høy grad
    Eksempel
    • da han hørte det, ble han godt forbannet
  7. Eksempel
    • det er ikke så godt å vite;
    • han er ikke så god å tukte
  8. Eksempel
    • ha godt håp om noe;
    • ha gode grunner for noe;
    • være i sin gode rett
  9. Eksempel
    • være av god familie;
    • gode borgere
  10. med moralsk ønskverdige egenskaper;
    som vil eller gjør det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, vennlig, velgjørende
    Eksempel
    • et godt menneske;
    • være god mot noen;
    • være snill og god;
    • hun har mange gode sider;
    • gode gjerninger;
    • ha et godt hjerte
    • brukt som adverb:
      • tro for godt om noen
    • brukt som substantiv:
      • gjøre det gode;
      • vite forskjellen på godt og ondt
  11. brukt i utrop
    Eksempel
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (3, 7);
    Eksempel
    • det vet du godt;
    • det kan godt hende;
    • du kan godt være med;
    • det går godt an
  13. brukt i hilsen eller ønske;
    Eksempel
    • godt nyttår!
    • god jul!

Faste uttrykk

  • en god del
    nokså mange eller mye
  • finne for godt
    avgjøre etter eget skjønn
    • alle gjør som de finner for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • hun forlot landet for godt
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • gjøre det godt
    lykkes i det en gjør
    • gjøre det godt i VM;
    • hun gjorde det godt til eksamen
  • gjøre noe godt igjen
    skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
  • gjøre seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjøre seg godt av pengene
  • gjøre seg til gode
    godgjøre seg
  • godt og vel
    litt over
    • et underskudd på godt og vel 13 millioner
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    • ha nytte av
      • han kunne hatt godt av å slappe litt av
    • være til pass for
      • de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
  • ha noe til gode
    ha noe utestående;
    ha noe (positivt) i vente
    • ha penger til gode;
    • dette har vi til gode å få et klart svar på
  • komme godt med
    være til god nytte eller hjelp
    • de ekstra kronene kom godt med
  • komme noen til gode
    bli til gagn for noen
    • tvilen kom tiltalte til gode
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • like godt
    brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
    like gjerne
    • jeg kunne like godt ha vært en av dem
  • se godt ut
    se sunn og frisk ut
  • si noe til godt
    i spørsmål: fortelle noe;
    ha noe å si
    • hva sier han til godt?
  • sitte godt i det
    ha god økonomi
  • ta seg godt ut
    se pen og velstelt ut
  • vær så god
    • brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
      • vær så god å gå til bords;
      • jeg har en gave til deg. Vær så god
    • brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
      • vi måtte vær så god gjøre som han sa
  • være god for
    disponere noe som svarer til
    • hun er god for minst ti millioner
  • være like gode
    ha like stor skyld
Artikkelside

år

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ár

Betydning og bruk

  1. tidsrom som omtrent svarer til jordklodens omløpstid omkring sola, tidsrom på 365 dager (i skuddår 366 dager), regnet fra nyttår til nyttår;
    Eksempel
    • året er inndelt i tolv månder;
    • i begynnelsen av året;
    • vente til neste år;
    • i året 2024;
    • tjene 700 000 i året;
    • modellen er ny av året;
    • laget har hatt en bra sesong dette året
  2. tidsrom på tolv måneder (brukt som mål for tid og alder)
    Eksempel
    • barnet fyller snart to år;
    • en tre år gammel hund;
    • gå i sitt 20. år;
    • for noen år siden;
    • gjennom årene;
    • i senere år;
    • en blir eldre for hvert år som går
  3. tid innenfor et tidsrom på tolv månder da en viss i virksomhet er i gang;
    jamfør skoleår (1)
  4. år (1) med tanke på avling, virksomhet eller visse naturfenomener
    Eksempel
    • 2020 ble et middels år for bedriften;
    • firmaet har hatt et godt år

Faste uttrykk

  • dra på årene
  • forrige år
    året som var;
    i fjor;
    forkortet f.å.
    • antall arbeidsledige er lavere enn forrige år
  • fylle år
    ha fødselsdag
  • i år
    i inneværende år
    • i år er skolen hundre år
  • med årene
    etter som årene går;
    med alderen
    • oppgavene er blitt mer varierte med årene;
    • en blir ikke yngre med årene
  • oppe i årene
    forholdsvis gammel
  • til års
    • oppe i årene;
      eldre, gammel
      • vi er blitt noe til års
    • til neste år
      • til års kan vi ta flere sykkelturer
  • år etter år
    i mange år, i årevis
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag siden jeg så henne
  • år om annet
    • hvert år
    • et og annet år;
      av og til
  • år ut og år inn
    i mange år
  • året rundt
    hele året
Artikkelside

juleuke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

uke mellom julaften og nyttår (2);
Artikkelside

ferjerute, fergerute

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rute (2 som trafikkeres med ferje (1
Eksempel
  • reduserte ferjeruter på grunn av uvær;
  • ny ferjerute etter nyttår;
  • åpne en ny ferjerute på strekningen
Artikkelside

avstå

verb

Opphav

fra lavtysk ‘tre tilbake fra’; jamfør norrønt afstanda

Betydning og bruk

  1. gi avkall på;
    slutte med
    Eksempel
    • avstå fra å gjøre noe;
    • hun har avstått fra sigaretter siden nyttår
  2. Eksempel
    • Norge måtte avstå flere landområder til Sverige;
    • avstå jord til kommunen
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

nyttår, nyår

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ny (2

Tyding og bruk

  1. nytt år
    Døme
    • godt nyttår!
  2. tida rundt eit årsskifte
    Døme
    • etter nyttår;
    • mellom jul og nyttår
Artikkelside

år 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ár

Tyding og bruk

  1. tidsrom som om lag svarer til krinsløpet til jorda rundt sola, tidsrom på 365 dagar (i skotår 366 dagar), rekna frå nyttår til nyttår;
    Døme
    • året er inndelt i tolv månader;
    • i byrjinga av året;
    • vente til neste år;
    • i året 2024;
    • tene 700 000 i året;
    • modellen er ny av året;
    • produksjonen har synt ei auke dette året
  2. tidsrom på tolv månader (brukt som mål for tid og alder)
    Døme
    • ho er 20 år gammal;
    • han vart verande der eit heilt år;
    • det er to år til ho skal gå av;
    • det er mange år sidan vi såg kvarandre;
    • eit par års tid;
    • gjennom åra;
    • i unge år;
    • ein blir eldre for kvart år som går
  3. år (3, 1) med omsyn til avling, verksemd eller visse naturfenomen
    Døme
    • eit godt år for jordbruket
  4. tid innanfor eit tidsrom på tolv månader da ei viss verksemd er i gang;
    jamfør skuleår (1)

Faste uttrykk

  • dra på åra
  • fylle år
    ha fødselsdag
  • førre året
    året som var;
    i fjor;
    forkorta f.å.
    • ein liten nedgang samanlikna med førre året
  • i år
    dette kalenderåret
    • han blir sju år i år
  • med åra
    etter som åra går;
    med alderen
    • bli klokere med åra;
    • ein blir ikkje yngre med åra
  • oppe i åra
    forholdsvis gammal
  • til års
    • oppe i årene;
      eldre, gammal
      • han er noko til års;
      • ein noko til års komen mann
    • til neste år
      • allereie til års kan de skje
  • år etter år
    i mange år;
    i årevis
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag sidan eg såg han
  • år om anna
    eit og anna år
  • år ut og år inn
    i mange år
  • året rundt
    heile året
Artikkelside

side

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt síða, opphavleg ‘noko som tøyer seg nedetter’; jamfør sid

Tyding og bruk

  1. høgre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
    Døme
    • liggje på sida;
    • setje hendene i sida
  2. på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
    Døme
    • kjøpe ein bog og ei side
  3. parti som vender utetter;
    ytterflate på langs av noko
    Døme
    • bilen velta over på sida;
    • bilen kom opp på sida av syklisten;
    • sidene i ein trekant
  4. Døme
    • sidene i ei bok;
    • slå opp på side 200 i læreboka
  5. del av rom, område eller tidsrom
    Døme
    • sitje på høgre sida i salen;
    • gå på venstre sida av vegen;
    • på andre sida av fjorden;
    • på denne sida av nyttår
  6. eigenskap
    Døme
    • ha sine gode sider
  7. del, felt, område
    Døme
    • den økonomiske sida av saka;
    • to sider av same saka
  8. kant, retning til høgre eller venstre
    Døme
    • eg hadde ikkje venta dette frå den sida
  9. parti (for eller imot)
    Døme
    • få tilslutnad frå alle sider;
    • ha nokon på si side;
    • ho på si side;
    • vere med i krigen på feil side
  10. jamfør farsside og morsside
    Døme
    • vere i slekt på begge sider

Faste uttrykk

  • leggje til side
    spare, gøyme
    • ho legg til side litt pengar;
    • planane er lagde til side
  • på sida av saka
    utanfor det eigenlege saksområdet
  • setje til side/sides
    oversjå
    • få fullmakt til å setje til side forskrifter
  • side om side
    på høgde med kvarandre;
    jamsides
    • dei gjekk side om side
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
  • svak side
    feil, mangel
    • ei svak side ved rapporten;
    • undersøkinga har svake sider
  • til sides
    til ein annan stad;
    bort
    • feie all tvil til sides;
    • ta eit steg til sides;
    • dra gardinene til sides
  • ved sida av
    • like inntil
      • han trefte ved sida av blinken
    • jamsides med
      • dei sat ved sida av kvarandre
    • i tillegg (til)
      • ho fekk jobb, men fortsette å studere ved sida av
  • vere på den sikre sida
    halde seg trygg;
    ha teke åtgjerder
Artikkelside

sidan 2

adverb

Opphav

norrønt síðan; samanheng med sist (3

Tyding og bruk

  1. etter den tid, etterpå, seinare
    Døme
    • det skal vi snakke om sidan;
    • sidan fór dei heim
  2. så og så lang tid etter at noko hende
    Døme
    • det er to år sidan
  3. brukt som preposisjon: frå (eit gjeve tidspunkt)
    Døme
    • ho har budd der sidan nyttår

Faste uttrykk

  • før eller sidan
    på eit eller anna tidspunkt
    • før eller sidan måtte vi tape ein kamp
  • korkje før eller sidan
    ikkje på noko tidspunkt;
    aldri
    • korkje før eller sidan har eg sett eit slikt fargerikt syn;
    • han har aldri sett maken, korkje før eller sidan
Artikkelside

mellom

preposisjon

Opphav

norrønt milli(m), mill(j)um; samanheng med middel- og mid-

Tyding og bruk

  1. på ein stad som er avgrensa på to eller fleire sider;
    jamfør imellom
    Døme
    • dei gjekk med ungane mellom seg;
    • det er langt mellom husa;
    • Finse ligg mellom Oslo og Bergen
  2. i tidsrommet som skil to tidspunkt eller hendingar frå kvarandre
    Døme
    • mellom jul og nyttår;
    • ete mellom måltida;
    • det er lenge mellom kvar gong eg ser dei
  3. i intervallet som er avgrensa av to storleikar
    Døme
    • det kostar ein stad mellom 15 og 20 kr
  4. i eit gjensidig forhold som femner om to eller fleire personar
    Døme
    • usemja mellom far og son;
    • dette får bli mellom oss;
    • mellom oss sagt;
    • det er noko mellom dei
  5. brukt for å kontrastere to storleikar
    Døme
    • velje mellom to ting;
    • samanhengen mellom arv og miljø;
    • sveve mellom liv og død
  6. blant, i lag med
    Døme
    • vere mellom vener;
    • vere ute mellom folk;
    • ho er mellom dei fremste på sitt felt

Faste uttrykk

  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • gå mellom
    gripe inn (og mekle)
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • mellom anna
    forutan, ved sida av;
    blant anna;
    forkorta m.a.
  • mellom borken og veden
    i ei vanskeleg stode
    • det er lett å hamne mellom borken og veden
Artikkelside

juleveke, joleveke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

veke mellom julaftan og nyttår (2);
Artikkelside

Kristi openberringsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

første søndag etter nyttår
Artikkelside

abonnement

substantiv inkjekjønn

Uttale

abonemanˊg

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

det å abonnere;
Døme
  • teikne eit abonnement;
  • seie opp abonnementet på tidsskriftet;
  • abonnementet går ut til nyttår;
  • ha abonnement på framsyningar i operaen
Artikkelside

nyttårsbarn, nyårsbarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

barn som er fødd rett etter årsskiftet
Døme
  • nyttårsbarnet vart fødd tjue minutter etter nyttår
Artikkelside
Side 1 av 2