Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
33 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

nynne

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

synge lavt, særlig med lukket munn
Eksempel
  • hun nynnet på en populær melodi
Artikkelside

slurve 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Faste uttrykk

  • spille på slurva
    synge eller nynne mens en slår på underleppa med en finger
Artikkelside

lulle

verb

Opphav

jamfør lalle; lydord

Betydning og bruk

synge, nynne eller sulle, særlig for å få et barn til å sove;
Eksempel
  • lulle barnet i søvn

Faste uttrykk

  • lulle seg inn i
    slå seg til ro med;
    dysse seg inn i (for eksempel falske forhåpninger)
Artikkelside

dysse 2

verb

Opphav

fra dansk; sammenheng med duse (2 og døs

Betydning og bruk

få til å sove med å nynne;
bysse (2 i søvn
Eksempel
  • dysse barnet i søvn

Faste uttrykk

  • dysse ned
    prøve å hindre en sak fra å bli kjent
    • de prøvde å dysse ned den uheldige episoden
Artikkelside

strofe

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘dreining’, opprinnelig om korets bevegelser på scenen i de gamle greske skuespillene, av strephein ‘vende’

Betydning og bruk

  1. gruppe av verselinjer som hører sammen;
    Eksempel
    • en folkevise med 36 strofer
  2. del av et dikt eller en melodi
    Eksempel
    • nynne et par strofer
Artikkelside

sulle 1

verb

Opphav

av surle eller lydord

Betydning og bruk

synge dempet;
Artikkelside

spille på slurva

Betydning og bruk

synge eller nynne mens en slår på underleppa med en finger;
Sjå: slurve
Artikkelside

bysse 2

verb

Opphav

av byss

Betydning og bruk

dysse et barn i søvn ved å nynne for det;
si ‘byss, byss’
Artikkelside

nynning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å nynne
Eksempel
  • sangen starter med svak nynning
Artikkelside

croone

verb

Uttale

kruˋne

Opphav

av engelsk croon ‘nynne’

Betydning og bruk

synge dempet og sentimentalt (i mikrofon)
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

nynne

nynna

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

syngje lågt, særleg med attlaten munn;
Døme
  • han nynna på ein populær melodi
Artikkelside

melodi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av melos ‘song, melodi’ og ode ‘dikt, song’

Tyding og bruk

  1. rekkje med tonar som følgjer etter kvarandre og utgjer ein heilskap
    Døme
    • nynne ein melodi;
    • setje melodi til eit dikt;
    • visa går på melodien ‘Den dag kjem aldri’
  2. tonegang i eit språk eller ei ytring
    Døme
    • lytte til melodien i språket
  3. i overført tyding: gjennomgangsmelodi (2)
    Døme
    • same melodien går igjen i kommunar over heile landet

Faste uttrykk

  • finne melodien
    finne saman (og lage god stemning);
    finne harmoni
    • gjestene og bygdefolket fann melodien
Artikkelside

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

  1. svinge seg rundt (i dans til dømes)
  2. røre (noko) rundt
    Døme
    • tulle grauten
  3. Døme
    • tulle tråden på snella;
    • tulle kring ungen;
    • tulle papir om varene
  4. Døme
    • tulle saman kleda;
    • trådane har tulla seg saman;
    • liggje (som) ihoptulla
  6. falle (over ende)
    Døme
    • tulle i koll
  7. handle dumt eller planlaust
    Døme
    • tulle seg borti noko muffens;
    • enn at vi tulla oss hit da!
    • tulle bort nøklane, formuen, tida;
    • eg har gått berre og tulla på jobben i dag
  8. ta feil;
    seie gale
    Døme
    • nei, no tullar eg visst;
    • tulle i gongetabellen
  9. vere uklar i hovudet;
    Døme
    • liggje og tulle i ørska
  10. ikkje meine alvor;
    Døme
    • eg tullar berre;
    • tulle med jentene
  11. syngje utan tekst;

Faste uttrykk

  • tulle seg bort/vekk
    gå seg vill (til dømes i skogen)
    • hunden har tulla seg vekk i skogen;
    • partiet tullar seg bort med politikken sin
Artikkelside

slurve 1

substantiv hokjønn

Faste uttrykk

  • spele på slurva
    nynne eller syngje medan ein slår på underleppa med ein finger
Artikkelside

lulle

lulla

verb

Opphav

jamfør lalle; lydord

Tyding og bruk

syngje, nynne eller sulle, særleg for å få eit barn til å sove;
Døme
  • lulle barnet i søvn

Faste uttrykk

  • lulle seg inn i
    slå seg til ro med;
    dysse seg inn i (til dømes falske håp)
Artikkelside

dysse 2

dyssa

verb

Opphav

gjennom bokmål, frå dansk; samanheng med duse (2 og døs

Tyding og bruk

få til å sove med å nynne;
Døme
  • dysse barnet i søvn

Faste uttrykk

  • dysse ned
    prøve å hindre ei sak frå å bli kjend
    • dei prøvde å dysse ned den uheldige episoden
Artikkelside

strofe

substantiv hokjønn

Opphav

frå gresk ‘dreiing’, opphavleg om rørslene på scena til koret i dei gamle greske skodespela, av strephein ‘vende’

Tyding og bruk

  1. gruppe av verselinjer som høyrer saman;
    Døme
    • ei folkevise med 36 strofer
  2. del av eit dikt eller ein melodi
    Døme
    • nynne eit par strofer
  3. Døme
    • fortelje ei god strofe
Artikkelside

spele på slurva

Tyding og bruk

nynne eller syngje medan ein slår på underleppa med ein finger;
Sjå: slurve
Artikkelside

mulle

mulla

verb

Opphav

jamfør mule (1

Tyding og bruk

  1. snakke lågt og utydeleg (for seg sjølv);
    Døme
    • han mulla noko om at han ville fare
Artikkelside

bysse 2

byssa

verb

Opphav

av byss

Tyding og bruk

dysse eit barn i søvn med å nynne for det;
seie ‘byss, byss’
Artikkelside
Side 1 av 2