Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
426 treff
Bokmålsordboka
211
oppslagsord
norske
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjøre mer norsk
;
fornorske
Eksempel
norske
på språket
Artikkelside
norske
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
nordmann
Artikkelside
norsk
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
mellomnorsk
nornskr
;
av
norrøn
og
-sk
Betydning og bruk
som gjelder eller skriver seg fra eller er karakteristisk for Norge og nordmenn
Eksempel
et
norsk
produkt
;
det
norske
flagget
som etterledd i ord som
heilnorsk
sørnorsk
Artikkelside
soldat
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
italiensk
, av
soldare
‘lønne’
;
av
latin
solidus
‘gullmynt’
Betydning og bruk
person som gjør militær tjeneste, særlig som
menig
(2)
Eksempel
norske
soldater
i FNs tjeneste
menig i militært organiserte grupper utenfor Forsvaret
Eksempel
være
soldat
i Frelsesarmeen
Faste uttrykk
Ola soldat
typisk norsk soldat
Ola soldat er for dårlig trent
Tordenskjolds soldater
mindre gruppe personer som stadig går igjen i en bestemt sammenheng, for eksempel ved fordeling av politiske verv
Artikkelside
målføre
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
málførr
;
jamfør
før
(
1
I)
Betydning og bruk
dialekt
Eksempel
de norske
målførene
;
målføret
i Sogn
Artikkelside
svak
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
swak
Betydning og bruk
som har liten styrke
;
veik
,
kraftløs
Eksempel
ha svake muskler
;
han er fysisk svakere enn de andre guttene
;
en svak vind
;
motoren er for svak
som tåler lite
;
sykelig, skrøpelig
Eksempel
ha svake nerver
;
han er svak etter operasjonen
som har liten innvirkning eller kraft
Eksempel
en
svak
protest
;
svak
motstand
;
en svak gruppe
brukt som substantiv:
de svake i samfunnet
;
ta vare på de svakeste
brukt som adverb:
de svakest stilte skal skjermes
som har liten makt eller autoritet
Eksempel
en svak ledelse
som en nesten ikke legger merke til
Eksempel
kjenne en
svak
lukt
;
høre en
svak
lyd
;
en svak nedgang i arbeidsledigheten
;
inflasjonen ble svakere enn ventet
brukt som adverb:
rommet er svakt opplyst
;
terrenget helte svakt
lite fast
;
unnfallende
Eksempel
være
svak
i troen
lite solid
;
usikker
Eksempel
ha svak økonomi
lite vellykket
;
dårlig
Eksempel
en
svak
prestasjon
;
svake resultater
;
laget har fått en svak start på sesongen
;
en av forfatterens
svakeste
bøker
;
å slippe inn mål på slutten av kampen er for svakt
brukt som adverb:
den norske krona står svakt
i grammatikk: med regelmessig bøying
;
til forskjell fra
sterk
(11)
Faste uttrykk
det svake kjønn
utdatert betegnelse for kvinner
svak bøyning
bøying med tillagt bøyingsendelse i preteritum
;
til forskjell fra
sterk bøyning
svak side
feil, mangel
trekke fram en svak side ved organisasjonen
;
forslaget har sine svake sider
svake substantiv
substantiv som ender på trykksvak vokal
;
til forskjell fra
sterke substantiv
svake verb
verb som får bøyingsendelse i preteritum
;
til forskjell fra
sterke verb
'lese' og 'regne' er eksempler på svake verb
være svak for
gjerne ville ha
;
ikke kunne motstå
han er svak for sjokolade
Artikkelside
romfolk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tilreisende
romer
(
2
II)
som oppholder seg midlertidig i Norge eller andre europeiske land for å tjene til livets opphold
;
til forskjell fra
norske
romer
(
2
II)
og
romanifolk
Artikkelside
rom
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
romanes
‘mann’
Betydning og bruk
person som hører til en (tradisjonelt omreisende) folkegruppe som opprinnelig utvandret fra India og har
romanes
som språk
;
til forskjell fra
romanifolk
Eksempel
romene har status som én av de fem nasjonale minoritetene i Norge
;
han har en venn som er rom
;
mange norske romer feirer den internasjonale romdagen 8. april
Artikkelside
rosemaling
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dekorativ maling i norsk folkekunst
;
jamfør
rosemale
(1)
overdreven ros
;
idealisering, skjønnmaling
;
jamfør
rosemale
(2)
Eksempel
en
rosemaling
av det norske samfunnet
Artikkelside
forvitring
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
forvitre
(1)
;
erosjon
(1)
Eksempel
mildvær har bidratt til raskere forvitring av fjellet
oppløsning
(2)
,
svekking
Eksempel
forvitring av det norske shipping miljøet
;
oppsplitting og forvitring av kompetanse og verdier
Artikkelside
Nynorskordboka
215
oppslagsord
norske
2
II
norska
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere (meir) norsk
;
fornorske
Døme
norske opp
;
norske på språket
Artikkelside
norske
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nordmann
Døme
norskar og svenskar
Artikkelside
norsk
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
mellomnorsk
nornskr
;
av
norrøn
og
-sk
Tyding og bruk
som gjeld eller skriv seg frå eller er særmerkt for Noreg og nordmenn
Døme
eit norsk produkt
;
det norske flagget
som etterledd i ord som
heilnorsk
sørnorsk
Artikkelside
syttandemaitog
,
17. mai-tog
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tog
(1)
med norske flagg, faner og musikkorps for å markere 17. mai
;
barnetog
,
borgartog
Døme
barna i syttandemaitoget ropte ‘hurra!’
Artikkelside
svak
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
swak
Tyding og bruk
som har liten styrke
;
veik
(
2
II
, 1)
,
kraftlaus
(1)
Døme
ha svake musklar
;
han er svakare enn andre barn
;
ein svak vind
;
motoren var for svak
som toler lite
;
sjukleg, skrøpeleg
Døme
ha svake nervar
;
ho er framleis svak etter operasjonen
som har liten innverknad eller kraft
Døme
ei svak gruppe
;
svak motstand
brukt som substantiv:
dei svake i samfunnet
brukt som adverb:
sjå behova til dei svakast stilte
som har liten makt eller autoritet
Døme
ei svak regjering
;
få kritikk for svak leiing
som ein nesten ikkje legg merke til
Døme
ei svak lukt
;
ein svak nedgang i talet på selde bustader
;
veksten var svakare enn venta
brukt som adverb:
eit svakt opplyst rom
;
ho klemde handa hans svakt
lite fast
;
ettergjevande
Døme
vere svak i trua
lite solid
;
usikker
Døme
ha svak økonomi
lite vellukka
;
dårleg
Døme
ein svak prestasjon
;
svake resultat
;
laget har hatt ein svak start på sesongen
;
dette er den svakaste boka hennar
;
regelverket er for svakt
brukt som adverb:
den norske krona står svakt
i grammatikk: med regelviss bøying
;
linn
(3)
;
til skilnad frå
sterk
(11)
Faste uttrykk
det svake kjønn
utdatert nemning for kvinner
svak bøying
bøying med tillagd ending i preteritum
;
linn bøying
;
til skilnad frå
sterk bøying
svak side
feil, mangel
ei svak side ved rapporten
;
undersøkinga har svake sider
svake substantiv
substantiv som endar på trykklett vokal
;
linne substantiv
;
til skilnad frå
sterke substantiv
svake verb
verb som får bøyingsending i preteritum
;
linne verb
;
til skilnad frå
sterke verb
vere svak for
gjerne ville ha
;
ikkje kunne motstå
ho er svak for det søte
Artikkelside
militær
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
latin
;
av
miles
,
genitiv
militis
, ‘soldat’
Tyding og bruk
som gjeld eller høyrer til
forsvaret
til eit land i tilfelle krig
;
til skilnad frå
sivil
(
2
II
, 1)
Døme
militært område
;
militær straffesak
;
militære styrkar
brukt som substantiv:
få støtte både frå politi og det militære
;
norske militære deltek i operasjonen
;
ein høgtståande militær
Artikkelside
romfolk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tilreisande
romar
(
2
II)
som oppheld seg midlertidig i Noreg eller andre europeiske land for å tene pengar
;
til skilnad frå
norske
romar
(
2
II)
og
romanifolk
Artikkelside
rom
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
romanes
‘mann’
Tyding og bruk
person som høyrer til ei (tradisjonelt omreisande) folkegruppe som opphavleg utvandra frå India og har
romanes
som språk
;
til skilnad frå
romanifolk
Døme
romane har status som éin av dei fem nasjonale minoritetane i Noreg
;
ho har ein ven som er rom
;
mange norske romar feirar den internasjonale romdagen 8. april
Artikkelside
halv
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
halfr
Tyding og bruk
som utgjer den eine av to (meir
eller
mindre like store) delar
Døme
dei delte og fekk eit halvt eple kvar
;
ein halv liter
;
to og ein halv
brukt som
substantiv
ikkje det halve
;
det halve hadde vore meir enn nok
;
ein halv må vere lov
om mengde, fart
eller
anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet
;
halvfull, halvfylt
Døme
ei halv flaske
;
ta ein halv øl
;
båten gjekk med halv fart
om klokkeslett: 30 minutt før heil time
Døme
klokka er halv ni, altså 08.30
eller
20.30
som utgjer opp til halvdelen av noko
;
delvis
(2)
, nesten
Døme
oppleve det som ein halv fridag
;
ein halv siger
brukt som
adverb
: delvis, nesten, i ein viss mon
Døme
han sa det halvt i spøk
;
dei sat halvt smilande
;
ho stirra halvt forbi han
om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar
og liknande
: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
Døme
ein halv lovnad
;
eit halvt svar
;
ta halve standpunkt
Faste uttrykk
ei halv ei
ei halvflaske brennevin
ha ei halv ei på innerlomma
ein halv gong
femti prosent (meir)
;
ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik
eller liknande
utgiftene vart ein halv gong større
;
dreie mutteren ein halv gong til
;
den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
flagge på halv stong
la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å seie
vere halvt om halvt trulova
med eit halvt auge
med ein gong, med å sjå berre lausleg
at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
med eit halvt øyre
utan å høyre godt etter
læraren lytta med eit halvt øyre
på halv tolv
ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring
;
på skeive
med hatten på halv tolv
;
det har gått litt på halv tolv i det siste
Artikkelside
sunnheitstilstand
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tilstand for helse
Døme
sunnheitstilstanden hos norske husdyr
i overført tyding: tilstand for samfunnsmessige forhold
Døme
den økonomiske sunnheitstilstanden er betra
Artikkelside
1
2
3
…
22
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
22
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100