Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

niste 2

verb

Opphav

norrønt nista

Faste uttrykk

  • niste ut
    utstyre med niste (1
    • de har nistet ham ut med mat for flere dager

niste 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nista

Betydning og bruk

mat tatt med til å spise på en tur, på arbeidet eller lignende
Eksempel
  • smøre niste

utnisting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

niste ut

Betydning og bruk

utstyre med niste (1;
Se: niste
Eksempel
  • de har nistet ham ut med mat for flere dager

termoflaske

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av termo-

Betydning og bruk

flaske med isolerende vegger og skrukork
Eksempel
  • ha med seg niste og termoflaske på tur

proviant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra italiensk

Betydning og bruk

forråd av matvarer;
Eksempel
  • et helikopter frakter proviant og utstyr inn i området

nistekurv, nistekorg

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kurv til å ha niste i

proviantere

verb

Betydning og bruk

skaffe seg matvarer;
utstyre seg med niste
Eksempel
  • de dro innom butikken for å proviantere til turen

nistepakke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

innpakket mat tatt med som niste

dugelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en dugelig arbeidskar;
    • han er lite dugelig til tungarbeid
  2. Eksempel
    • en dugelig niste
    • brukt som adverb
      • det kom dugelig med regn

Nynorskordboka 15 oppslagsord

niste 2

nista

verb

Opphav

norrønt nista

Faste uttrykk

  • niste ut
    utstyre med niste (1
    • dei nista seg ut for ei veke om gongen

niste 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nista

Tyding og bruk

mat ein tek med for å ete på ein tur, på arbeidet eller liknande
Døme
  • smørje niste

utnisting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tine 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom fransk ‘balje, spann’; av latin tina ‘vinfat’

Tyding og bruk

oval eller rund treøskje med berehandtak i loket;
Døme
  • ei tine til å ha niste i

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

jamfør ytre, ytst
  1. med retning eller rørsle frå inne i noko
    Døme
    • gå ut av huset, rommet, senga;
    • ut!vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
    • gå ut på tunet, golvet;
    • gå utòg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l;
    • gå ut og inn hos nokonvere stadig gjest;
    • gå beint, direkte ut (av døra);
    • dette er beint ut uforsvarlegrett og slett, beintfram;
    • kome seg ut;
    • kome ut for uvêr, vanskar;
    • bryte seg ut av fengslet;
    • sjukdomen, krigen har brote ut;
    • pirke ut ei flis;
    • renne ut vatnet;
    • sjå ut (av vindauget);
    • husværet vender ut mot gata;
    • snu vranga ut;
    • døra slår ut
  2. frå eins rådvelde
    Døme
    • låne ut pengar;
    • måtte ut med pengane, opplysningane;
    • ut med språket!sei det du veit el. meiner!
  3. frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
    Døme
    • ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar;
    • ta ut (varer)òg: borge;
    • ta ut reservar, krefter;
    • skjere ut (figurar) i tre;
    • ein ring ut av gull /;
    • det kom ingenting ut av møtet;
    • få mykje ut av lite;
    • skilje, merkje seg ut (frå andre);
    • bryte ut (av miljøet);
    • trekkje, melde seg ut (av laget)
  4. frå eit sentrum, ein opphavsstad
    Døme
    • det veks ut greiner frå stamma;
    • neset stikk ut i sjøen;
    • rette ut handa;
    • sende ut varsel;
    • gje ut bøker;
    • gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad);
    • fare, flytte ut (frå heimen, landet);
    • kome seg ut (i verda);
    • føre ut varer
  5. frå det indre av landet, mot sjøen eller havet
    Døme
    • ut mot fjorden;
    • segle ut sundet;
    • reise ut på øyane;
    • fare lenger ut i dalen
  6. til større vidd eller mengd
    Døme
    • breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt;
    • sy ut buksa
  7. fram, framover, vidare (særleg i tid)
    Døme
    • setje ut, skyte ut fristen;
    • forlengje avtala ut over 1. mai;
    • gå ut over mandatet sitt;
    • det dreg ut med avtalatek tid;
    • kom (lenger) ut i veka;
    • det lid ut på dagen, hausten
  8. over det heile, utover, ikring på;
    Døme
    • skitne ut kleda;
    • molde, snøe seg ut;
    • rote ut (i) papira;
    • skjemme ut noko(n);
    • det går ut over meg
  9. til fullføring, til endes, heilt, ferdig
    Døme
    • lese ut boka;
    • kvile, sove ut;
    • gråte ut;
    • drikke uttømme glaset e l;
    • la meg få snakke utferdig;
    • snakke ut med kvarandreseie frå om alt;
    • fylle ut eit skjema;
    • slite ut kleda;
    • det er fullt ut forståelegheilt;
    • møtet varte dagen ut;
    • halde ut;
    • kome uheldig ut;
    • kome ut på eittvere hipp som happ;
    • kjenne nokon ut og innsvært godt
  10. til inkjes, bort
    Døme
    • slokne ut;
    • døy ut;
    • sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko;
    • kutte ut (sambandet, røyken)
  11. i stand, ferdig
    Døme
    • bu ut, ruste ut eit skip, ein hær;
    • niste ut ein ferdamann;
    • ferde ut eit dokument
  12. i det ytre
    Døme
    • dette ser, høyrest, kjennest rart ut;
    • det ser ut til å bli regn;
    • han ser godt uthar god og sunn utsjånad

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge;
    støtt
  • leggje seg ut
    leggje på seg
  • liggje rett ut
    vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (på grunn av sjukdom)
  • rase ut
    gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg

termoflaske

substantiv hokjønn

Opphav

av termo-

Tyding og bruk

flaske med isolerande vegger og skrukork
Døme
  • ha med seg niste og termoflaske på tur

niste ut

Tyding og bruk

utstyre med niste (1;
Sjå: niste
Døme
  • dei nista seg ut for ei veke om gongen

proviantere

proviantera

verb

Tyding og bruk

skaffe seg matvarer;
utstyre seg med niste
Døme
  • dei drog innom butikken for å proviantere før turen

proviant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå italiensk

Tyding og bruk

forråd av matvarer;
Døme
  • dei har med proviant for to veker

ferdamat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(reise)niste