Nynorskordboka
proviantere
proviantera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å provianteraå proviantere | provianterer | provianterte | har proviantert | provianter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| proviantert + substantiv | proviantert + substantiv | den/det provianterte + substantiv | provianterte + substantiv | provianterande |
Tyding og bruk
skaffe seg matvarer;
utstyre seg med niste
Døme
- dei drog innom butikken for å proviantere før turen