Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

nedoverbakke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • gå nedoverbakke med
    gå dårligere og dårligere med
    • det går nedoverbakke med fotballaget

utforkjøring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å kjøre utfor veien
    Eksempel
    • to skadd i utforkjøring
  2. det å kjøre eller renne nedoverbakke på ski;
    det å kjøre utforrenn
  3. nedoverbakke der en kjører utfor (på ski, sykkel eller lignende)
    Eksempel
    • løypa hadde flere utforkjøringer

utforbakke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en bratt utforbakke;
    • han tok ikke sjansen på utforbakken
  2. i overført betydning: utvikling eller situasjon som (brått) blir mye dårligere;
    Eksempel
    • kommunen er i økonomisk utforbakke;
    • etter skilsmissen gikk det rakt utforbakke med ham

unnabakke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. bakke som går nedover;
    Eksempel
    • en bratt unnabakke
  2. brukt som adverb: nedover (1)
    Eksempel
    • det gikk brått unnabakke
  3. i overført betydning: situasjon som (fort) blir dårligere
    Eksempel
    • dårlige nyheter sendte børsene i unnabakke
  4. brukt som adverb: dårligere (med helse, økonomi, popularitet eller lignende);
    Eksempel
    • det gikk unnabakke med laget

gå nedoverbakke med

Betydning og bruk

gå dårligere og dårligere med;
Eksempel
  • det går nedoverbakke med fotballaget

medbakke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

nedoverbakke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • gå nedoverbakke med
    gå dårlegare og dårlegare med
    • det gjekk nedoverbakke med verksemda

utforkøyring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å køyre utfor vegen
    Døme
    • bilføraren vart skadd i utforkøyringa
  2. det å køyre eller renne nedover bakke på ski;
    det å køyre utforrenn
  3. nedoverbakke der ein køyrer utfor (på ski, sykkel eller liknande)

utforbakke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. bakke (3, 1) som går (bratt) nedover;
    Døme
    • ein bratt utforbakke;
    • ho tryna på sykkelen i utforbakken
  2. i overført tyding: utvikling eller situasjon som (brått) blir mykje dårlegare;
    Døme
    • nyheita sende aksjekursen i utforbakke;
    • etter skilsmissa gjekk det rakt utforbakke med henne

unnabakke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. bakke som går nedover;
    Døme
    • etter motbakken kjem det ein unnabakke
  2. brukt som adverb: nedover (1)
    Døme
    • no ber det unnabakke;
    • det hallar unnabakke
  3. i overført tyding: situasjon som (fort) blir dårlegare
    Døme
    • avisopplag i unnabakke
  4. brukt som adverb: dårlegare (med helse, økonomi, popularitet eller liknande);
    Døme
    • det gjekk unnabakke økonomisk

gå nedoverbakke med

Tyding og bruk

gå dårlegare og dårlegare med;
Døme
  • det gjekk nedoverbakke med verksemda