Avansert søk

93 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

nasjonal

adjektiv

Opphav

fra middelalderlatin

Betydning og bruk

  1. som gjelder en nasjon (2);
    til forskjell fra internasjonal, lokal (2, 1) eller regional
    Eksempel
    • nasjonal styring av oljeutvinningen;
    • både på det lokale og det nasjonale plan
  2. som hører til eller er særegen for et folk
    Eksempel
    • en nasjonal kultur
  3. Eksempel
    • nasjonal holdning

turistvei, turistveg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

severdig veistrekning som tjener som turistattraksjon
Eksempel
  • en populær turistvei

Faste uttrykk

  • nasjonal turistvei
    veistrekning som er spesielt tilrettelagt for turisme

styringsrente

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rente (1) som fastsettes av en nasjonalbank, og som fungerer som virkemiddel for å påvirke utviklingen i nasjonal økonomi

symbol

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘tegn, symbol’

Betydning og bruk

  1. tegn, gjenstand, person, handling eller lignende som står i steden for eller levendegjør noe abstrakt eller åndelig
    Eksempel
    • religiøse symboler;
    • flagget er et symbol på nasjonal enhet;
    • Nansen ble et samlende symbol
  2. vedtatt tegn (2) for noe
    Eksempel
    • matematiske symboler
  3. i teologi: offisielt anerkjent trosbekjennelse

folkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller omfatter et folk;
    Eksempel
    • folkelig minnedag;
    • et folkelig opprør;
    • folkelig engasjement;
    • folkelig oppslutning
  2. som gjelder, fins hos eller er særmerkt for vanlige folk
    Eksempel
    • folkelig språk;
    • folkelige former
  3. som slår an hos vanlige folk;
    Eksempel
    • en folkelig politiker;
    • ha folkelig appell;
    • en folkelig omgangsmåte
  4. som er i tråd med rådende normer;
    Eksempel
    • te seg folkelig

sørgedag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. dag for å minnes dødsfall, ulykke eller lignende
    Eksempel
    • nasjonal sørgedag
  2. dag da noe sørgelig hender

rotfeste 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. feste for rota på plante
    Eksempel
    • hveten har dypt rotfeste
  2. i overført betydning: fast grunn, trygt grunnlag
    Eksempel
    • ha rotfeste i nasjonal tradisjon

seiersrus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

følelse av stor glede etter en seier eller suksess;
jamfør rus (2)
Eksempel
  • fansen danset i ekstatisk seiersrus;
  • en nasjonal seiersrus

selvstendighetsparti, sjølstendighetsparti

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

politisk parti som arbeider for nasjonal selvstendighet

selvstendighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

sjølstendighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være selvstendig;
Eksempel
  • arbeidet var preget av selvstendighet;
  • de har kjempet for nasjonal selvstendighet

Nynorskordboka 41 oppslagsord

nasjonal

adjektiv

Opphav

frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. som gjeld ein nasjon (2);
    til skilnad frå internasjonal, lokal (2, 1) eller regional
    Døme
    • nasjonal styring av oljeutvinninga;
    • både på det lokale og det nasjonale planet
  2. som høyrer til eller er særmerkt for eit folk
    Døme
    • ein nasjonal kultur;
    • nasjonale minoritetar
  3. Døme
    • ei nasjonal haldning

turistveg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sjåverdig vegstrekning som tener som turistattraksjon
Døme
  • ein travel turistveg

Faste uttrykk

  • nasjonal turistveg
    vegstrekning som er særskild tilrettelagd for turisme

styringsrente

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rente (1, 1) som blir fastsett av ein nasjonalbank, og som fungerer som tiltak for å påverke utviklinga i nasjonal økonomi

symbol

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘kjennemerke’

Tyding og bruk

  1. teikn, ting, person, handling eller liknande som står i staden for eller levandegjer noko abstrakt eller åndeleg
    Døme
    • religiøse symbol;
    • flagget er symbolet på nasjonal einskap;
    • han vart eit symbol på fridom
  2. vedteke teikn (2) for noko
    Døme
    • matematiske symbol
  3. i teologi: offisielt vedteken truvedkjenning

sørgjedag, sørgedag, syrgjedag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dag for å minnast dødsfall, ulykke eller liknande
    Døme
    • nasjonal sørgjedag
  2. dag då noko sørgjeleg hender

rotfeste 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av feste (1

Tyding og bruk

  1. feste i jorda for rot på plante
    Døme
    • kveiten har djupt rotfeste
  2. i overført tyding: fast grunn, trygt grunnlag
    Døme
    • ha rotfeste i nasjonal tradisjon

tjodleg

adjektiv

Tyding og bruk

i eldre mål: folkeleg, nasjonal

sigersrus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjensle av stor glede etter ein siger eller suksess;
jamfør rus (1, 2)
Døme
  • fansen dansa i ekstatisk sigersrus;
  • ein nasjonal sigersrus

sjølvråderett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett som til dømes ein person eller eit samfunn har til å rå over seg sjølv
Døme
  • nasjonal sjølvråderett;
  • dei kan ikkje ta frå pasienten sjølvråderetten

sjølvhevding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å hevde (1 seg sjølv og sitt eige verd;
det å framheve seg sjølv
Døme
  • nasjonal sjølvhevding