Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

nage

verb

Opphav

trolig fra tysk; jamfør norrønt naga ‘gnage’

Betydning og bruk

plage psykisk
Eksempel
  • han nages av vond samvittighet;
  • hun var naget av uro
  • brukt som adjektiv:
    • en nagende tvil

grave 2

verb

Opphav

norrønt grafa

Betydning og bruk

  1. lage fordypning i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Eksempel
    • grave i jorda med spade;
    • hun graver i jorda med hendene;
    • de grov en grøft;
    • det ble gravd en brønn i hagen;
    • hunden begynte å snuse og grave under treet
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Eksempel
    • grave gull
  3. lete, undersøke, få fram
    Eksempel
    • grave i hukommelsen;
    • rote og grave i andres saker;
    • grave seg i nesen;
    • grave i fortiden;
    • hun ville ikke grave og spørre
  4. verke, gnage, nage (psykisk)
    Eksempel
    • det er noe som graver i samvittigheten

Faste uttrykk

  • den som graver en grav for andre, faller selv i den
    den som planlegger å skade andre, risikerer selv å bli offer for disse planene
  • grave fram
    • spa fram
      • grave fram en skatt
    • finne fram
      • hun grov fram mobilen fra veska
    • finne ut noe ved å undersøke nøye
      • grave fram nye opplysninger i en sak
  • grave ned
    lage hull i jorda der noe blir lagt ned og dekket med jord
    • grave ned kabler
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det en finner
      • grave opp giftig avfall
    • trenge ned i og løfte opp jordlag eller lignende
      • vannmassene grov opp gatene
  • grave seg ned
    • lage et hulrom som en kan søke ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført betydning: bli svært opptatt av noe
      • grave seg ned i detaljer
  • grave sin egen grav
    selv være årsak til mislykkethet
  • grave til seg
    skaffe seg på en grådig måte
    • grave til seg penger
  • grave ut
    • hente fram fra jord eller annet som dekker
      • grave ut overlevende etter jordskjelvet
    • lage fordypning, grøft eller lignende ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • flomstore elver graver ut terrenget

gnage

verb

Opphav

norrønt gnaga

Betydning og bruk

  1. bruke tennene på noe hardt eller seigt;
    skave biter av med tennene
    Eksempel
    • gnage på et kjøttbein;
    • musa hadde gnagd hull i veggen;
    • gnage bark av trærne
  2. gni mot noe så det gjør vondt eller blir en skade;
    gnisse;
    slite (3), tære
    Eksempel
    • gnage hull på sokken;
    • skoen gnager
  3. volde lidelse;
    pine, plage;
    Eksempel
    • sulten gnager i tarmene;
    • samvittigheten gnager;
    • tvilen gnagde henne
    • brukt som adjektiv
      • en gnagende uro
  4. Eksempel
    • gnage på det samme

nag

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig gjennom dansk, fra tysk; jamfør nage

Betydning og bruk

Eksempel
  • bære nag til noen

Nynorskordboka 6 oppslagsord

nage

naga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

truleg frå tysk; jamfør norrønt naga ‘gnage’

Tyding og bruk

plage psykisk
Døme
  • saka nagar han;
  • ho er naga av tvil
  • brukt som adjektiv:
    • ein nagande tvil

ulme

ulma

verb

Opphav

samanheng med olm og øl (1

Tyding og bruk

  1. brenne veikt (utan loge), gløde
    Døme
    • det ulmar i glørne
  2. Døme
    • kjenne ei ulmande uro;
    • det ulmar i folket;
    • misnøyet ulmar
  3. vere olm eller gretten
    Døme
    • gå der og ulme
    • refleksivt:
  4. vere mørk i vêret
    Døme
    • det ulmar (opp) til regn

Faste uttrykk

  • ulme seg
    morske seg

tyngje 2, tynge 2

tyngja, tynga

verb

Opphav

norrønt þyngja; jamfør tung

Tyding og bruk

  1. vere eller gjere tung;
    trykkje ned med tyngd
    Døme
    • snøen tyngde ned taket;
    • børa tyngjer meg så
  2. vere til møde eller plage for;
    kvile tungt på;
    plage, nage
    Døme
    • alderen tyngjer meg;
    • ansvaret tyngjer;
    • kva er det som tyngjer deg?
    • vere tyngd av alvoret
    • brukt som adjektiv:
      • tyngjande plikter;
      • tyngjande skattar
  3. gjere noko vanskeleg (å følgje med i)
    Døme
    • dei mange tala tyngjer framstillinga

grave 2

grava

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt grafa

Tyding og bruk

  1. lage fordjuping i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Døme
    • grave i jorda med spade;
    • han grev i jorda med hendene;
    • dei grov ei grøft;
    • det vart grave kjellar;
    • grisen er fæl til å rote og grave
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Døme
    • grave gull
  3. Døme
    • grave inn namn i ringen
  4. leite, undersøkje, få fram
    Døme
    • grave og spørje;
    • grave i sakene til andre;
    • grave seg i nasen
  5. verkje, gnage, nage (psykisk)
    Døme
    • det er noko som grev han
  6. Døme
    • kråka grev
  7. lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
    Døme
    • grave laks, makrell og sild
    • brukt som adjektiv
      • graven laks med sennepssaus

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • grave fram
    • bruke spade for å få fram noko
      • grave fram ein stein
    • finne ved å undersøkje nøye
      • grave fram nye moment i saka
  • grave i hop
    sanke saman
    • dei grov i hop pengar
  • grave ned
    lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
    • grave ned kablar
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det ein finn
      • grave opp poteter
    • trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
      • potetopptakaren grev opp jorda
  • grave seg ned
    • lage eit holrom som ein kan søkje ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført tyding: bli svært oppteken av
      • grave seg ned i stoffet
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • grave til seg
    kare til seg
    • her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
  • grave ut
    • få fram frå jord eller anna som dekkjer
      • Osebergskipet vart grave ut i 1904
    • lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • elva grev ut jorda

gnage

gnaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gnaga

Tyding og bruk

  1. bruke tennene på noko hardt eller seigt;
    skave bitar av med tennene
    Døme
    • gnage på eit kjøtbein;
    • musa har gnege hol i veggen;
    • gnage bork av trea
  2. gni mot noko så det gjer vondt eller blir ein skade;
    gnisse;
    Døme
    • kleda gneg så;
    • skoen har gnege hol på sokken
  3. valde liding;
    plage, pine;
    Døme
    • svolten gneg;
    • uvissa gnog;
    • det er noko som gneg han
    • brukt som adjektiv
      • ei gnagande uro
  4. Døme
    • gnage på det same heile tida

nag

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg gjennom dansk, frå tysk; jamfør nage

Tyding og bruk

Døme
  • bere nag til nokon