Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
164 treff

Bokmålsordboka 80 oppslagsord

mynt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mynt, gjennom gammelengelsk og lavtysk; fra latin moneta ‘mynt(verksted)'

Betydning og bruk

  1. stemplet metallstykke som brukes til betaling
    Eksempel
    • samle på mynter;
    • prege mynt
  2. side av en mynt som viser verdien;
  3. Eksempel
    • gangbar mynt;
    • betale med klingende mynt;
    • mynt, mål og vekt;
    • utenlandsk mynt
  4. sted der det blir laget mynter

Faste uttrykk

  • gi igjen med samme mynt
    gi igjen med de samme midlene som blir brukt mot en selv;
    gi svar på tiltale
  • kaste mynt og krone
    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
  • slå mynt på
    tjene på eller ha fordel av noe
    • partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg flere velgere
  • svare med samme mynt
    svare med de samme midlene som blir brukt mot en selv;
    gi svar på tiltale
Artikkelside

mynte 2

verb

Opphav

av mynt

Betydning og bruk

lage mynter
Eksempel
  • mynte ut kobber til femører

Faste uttrykk

  • mynte om
    prege om (mynter)
  • være myntet på
    være beregnet på;
    være bestemt for
    • jeg skjønte at de ordene var myntet på meg
Artikkelside

tikronemynt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mynt verdt ti kroner
Artikkelside

tikrone

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

mynt (eller seddel) verdt ti kroner;
Artikkelside

tikroning

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -kroning

Betydning og bruk

mynt (eller seddel) verdt ti kroner;
Artikkelside

tikroner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mynt (eller seddel) verdt ti kroner;
Artikkelside

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Betydning og bruk

  1. om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til forskjell fra bløt (2, 2) og myk (1)
    Eksempel
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • snøen var blitt hard;
    • en hard seng;
    • ha hard avføring;
    • en hard knute;
    • vi trenger et hardere materiale
  2. kraftig, intens, vanskelig, slitsom
    Eksempel
    • et hardt angrep;
    • hard konkurranse;
    • hardt arbeid;
    • sette noen på en hard prøve;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • båtene støtte hardt mot hverandre;
      • vestlandet er hardest rammet av uværet
  3. som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre;
    streng, urokkelig, stri, uvennlig
    Eksempel
    • han har et hardt hjerte;
    • gjøre seg hard og nekte;
    • få en hard medfart
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånlig;
      • politiet tar hardt på slike lovbrudd
  4. som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser;
    som tåler mye
    Eksempel
    • en kald og hard person
  5. om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
    Eksempel
    • leve under harde kår;
    • harde vilkår;
    • en hard skjebne;
    • det blir en hard vinter;
    • det er ventet hardt vær;
    • harde fakta
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvet;
      • være hardt medtatt av sykdom
  6. som tydelig bryter med en annen tilstand;
    skarp
    Eksempel
    • en hard sving;
    • en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger

Faste uttrykk

  • den harde kjerne
    de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
  • en hard nøtt å knekke
    en vanskelig oppgave
  • gjøre seg hard
    (forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
  • gå hardt for seg
    foregå på en voldsom måte
  • gå hardt ut
    komme med kraftig kritikk
    • opposisjonen gikk hardt ut i denne saken;
    • hun går hardt ut mot justisministeren
  • hard valuta
    1. sterkt etterspurt valuta
    2. noe som er ettertraktet
      • brennevin var hard valuta under krigen
  • harde bud
    vanskelige forhold
    • det var harde bud på den tiden
  • harde konsonanter
    ustemte konsonanter;
    til forskjell fra bløte konsonanter
    • p, t og k er harde konsonanter
  • harde trafikanter
    bilister;
    til forskjell fra myke trafikanter
  • hardt vann
    kalkholdig vann
  • holde hardt
    være vanskelig;
    lykkes bare så vidt
    • det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
  • i hardt vær
    i vanskeligheter på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • med hard hånd
    på en brutal måte
    • styre med hard hånd
  • på/for harde livet
    så fort eller mye en kan;
    alt en orker, av all makt
    • vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
    • hun skrev for harde livet
  • sette hardt mot hardt
    gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen;
    gi igjen med samme mynt
  • ta hardt i
Artikkelside

kurant 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk; av latin currere ‘løpe’

Betydning og bruk

  1. som er gjeldende betalingsmiddel
    Eksempel
    • kurant mynt
  2. gjengs, enkel
    Eksempel
    • ordet er helt kurant;
    • dette er en helt kurant løsning for alle
Artikkelside

toskilling

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: mynt verdt to skilling (2, 1)
Eksempel
  • en toskilling i sølv

Faste uttrykk

  • som en nyslått toskilling
    som er skinnende, ren og blank
    • han var nyvasket og striglet og skinnende som en nyslått toskilling
Artikkelside

toøring

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: mynt som er verdt to øre (2, 1);
Artikkelside

Nynorskordboka 84 oppslagsord

mynt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mynt, gjennom gammalengelsk og lågtysk; frå latin moneta ‘mynt(verkstad)'

Tyding og bruk

  1. stempla metallstykke som blir brukt til betaling
    Døme
    • samle på myntar;
    • prege mynt
  2. side av ein mynt (1) som viser verdien;
  3. Døme
    • gangbar mynt;
    • betale med klingande mynt;
    • vere fri for mynt;
    • norsk mynt
  4. stad der dei lagar myntar

Faste uttrykk

  • gje att med same mynt
    gje att med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv;
    gje svar på tiltale
  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • slå mynt på
    tene på eller ha fordel av noko
    • partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg fleire veljarar
  • svare med same mynt
    svare med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv;
    gje svar på tiltale
Artikkelside

mynte 2

mynta

verb

Opphav

av mynt

Tyding og bruk

lage myntar
Døme
  • mynte ut kopar til femøringar

Faste uttrykk

  • mynte om
    prege om (myntar)
  • vere mynta på
    sikte til;
    vere bestemd for
    • eg skjøna at dei orda var mynta på meg
Artikkelside

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’, av typtein ‘slå’

Tyding og bruk

  1. kategori av fleire individ, ting eller fenomen med sams kjenneteikn eller eigenskapar;
    (typisk) representant for ein slik kategori;
    slag (2, art, variant
    Døme
    • ein ny type syklar;
    • alle typar av ost;
    • ski av gammal type;
    • den typen folk liker eg ikkje
  2. person som er ein typisk representant for ei gruppe
    Døme
    • han er typen på ein vellykka forretningsmann;
    • ho er ikkje min type
  3. særmerkt og forenkla person (2) i litteratur, film eller liknande
    Døme
    • eventyra har gjerne typar
  4. kar (1, 1), fyr (1 (med påfallande trekk)
    Døme
    • han er ein underleg type;
    • han er litt av ein type;
    • nokre skumle typar
  5. mannleg kjærast
    Døme
    • få seg type;
    • kva heiter typen hennar?
  6. i typografi: støypt eller utskoren bokstav eller anna teikn til å prente av på papir eller liknande;
    trykt skriftteikn
    Døme
    • skifte typar i skrivemaskinen;
    • skrift i feite typar
Artikkelside

tikronemynt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mynt verd ti kroner
Artikkelside

tikroning

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -kroning

Tyding og bruk

mynt (eller setel) verd ti kroner;
Artikkelside

tikrone

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mynt (eller setel) verd ti kroner;
Artikkelside

tikronar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mynt (eller setel) verd ti kroner;
Artikkelside

veksle

veksla

verb

Opphav

frå tysk, jamfør norrønt víxla ‘byte’; sjå veksel

Tyding og bruk

  1. byte (3, 2) pengesetlar, mynt eller verdipapir med ein bestemt verdi til setlar, mynt eller verdipapir med ein annan pålydande, men same samla verdi, til dømes frå setlar til mynt;
    byte (3, 2) ein pengesum i ein valuta (1) til same verdi i ein annan valuta
    Døme
    • veksle ein tiar i to femmarar;
    • veksle inn punda i norske pengar
  2. gjensidig gjere same handling;
    gje eller yte kvarandre noko gjensidig;
    Døme
    • dei veksla blikk;
    • ho vekslar alltid eit par ord med personalet;
    • det vart veksla skot
  3. skifte (2, 1) eller byte (3, 2) mellom to eller fleire aktivitetar, tilstandar, gjenstandar og liknande
    Døme
    • sol veksla med regn;
    • veksle mellom teori og praksis;
    • det veksla mellom smil og tårer
  4. i idrett: skifte frå ein utøvar til ein annan i ein stafett (2);
    avløyse kvarandre
  5. i skeiseløp: skifte bane under eit løp, frå indre til ytre eller omvendt

Faste uttrykk

  • veksle på/om
    stadig byte på
    • dei veksla på å vere den beste i klassa;
    • dei vekslar om å ha ordet
Artikkelside

toøring

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: mynt som er verd to øre (2, 1);
Artikkelside

femtiøre

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mynt som lyder på 50 øre
Artikkelside