Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv hankjønn

norrønt munkr, trolig gjennom gammelengelsk, fra middelalderlatin; av gresk mónakhos, opprinnelig ‘eneboer’, av monos ‘alene’

mann som er opptatt i en klosterorden;
jamfør nonne
- - augustinermunk
  - buddhistmunk
gråbrun fugl i sangerfamilien;
Sylvia atricapilla

substantiv hankjønn

trolig av munk

en slags tykk, rund kake stekt i et særskilt jern;

substantiv hankjønn

maronitˊt

etter navnet til den syriske munken Maron, død 410

person i et romersk-katolsk kirkesamfunn som særlig holder til i Syria, Libanon, Kypros og Egypt

substantiv hankjønn

norrønt munkr, truleg gjennom gammalengelsk, frå mellomalderlatin; av gresk mónakhos, opphavleg ‘einebuar’, av monos ‘aleine’

mann som er teken opp i ein klosterorden;
jamfør nonne (1)
- - buddhistmunk
  - fransiskanarmunk
gråbrun fugl i songarfamilien;
Sylvia atricapilla

substantiv hankjønn

maronitˊt

etter namnet til den syriske munken Maron, død 410

person i eit romersk-katolsk kyrkjesamfunn som særleg held til i Syria, Libanon, Kypros og Egypt