Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
81 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
mista
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mistaka
;
jamfør
mis-
Betydning og bruk
oppfatte feil
;
mistolke
Eksempel
de mistok ham for å være en opprører
Faste uttrykk
mista seg
ta feil
de mistok seg da de trodde de ville få støtte
Artikkelside
miste
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mist
, av
misse
;
i betydingen ‘komme for sent’ etter engelsk
Betydning og bruk
ikke lenger ha
;
rote bort, tape
Eksempel
miste
nøklene
;
miste
håret
;
miste
synet
;
miste
foreldrene sine
;
miste
håpet
;
miste
oversikten
;
vi har ingen tid å
miste
;
de mister motet
;
de
mistet
alt de eide i brannen
;
tre personer har mistet livet
komme for sent til
Eksempel
miste
bussen
Faste uttrykk
miste munn og mæle
bli stum
;
ikke få fram et ord
miste seg selv
tape eller svekke egen personlighet eller identitet
Artikkelside
mista seg
Betydning og bruk
ta feil
;
Se:
mista
Eksempel
de mistok seg da de trodde de ville få støtte
Artikkelside
Nynorskordboka
78
oppslagsord
miste
,
misse
1
I
mista, missa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
missa
,
i tydinga ‘kome for seint’ frå
engelsk
;
samanheng
med
miss
(
2
II)
og
mis-
Tyding og bruk
ikkje lenger ha
;
rote bort, tape
Døme
miste
paraplyen
;
miste
håret
;
miste livet
;
miste
pusten
;
miste
interessa
;
miste
foreldra sine
;
vi har inga tid å
miste
;
mange mistar jobben no
;
ho mista alt ho åtte i brannen
;
dei har mista kontrollen
kome for seint til
Døme
miste
bussen
Faste uttrykk
miste munn og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
miste seg sjølv
tape eller svekkje eigen personlegdom eller identitet
Artikkelside
mista
,
mistake
mistaka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
mistaka
;
jamfør
mis-
Tyding og bruk
oppfatte feil
;
mistolke
Døme
han har misteke henne for ei anna
Faste uttrykk
mista seg
ta feil
dei mistok seg skamleg
Artikkelside
trefot
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fot
(
1
I
, 1)
av
tre
(
1
I
, 2)
i staden for ein fot ein har mista
;
fotprotese av tre
fot
(
1
I
, 5)
av tre
Døme
juletre på trefot
Artikkelside
sleive bort i/borti noko
Tyding og bruk
tilfeldig kome borti noko
;
Sjå:
sleive
Døme
han mista styringa og sleiva bort i ein annan bil
;
spelaren sleivar borti ballen
Artikkelside
sleive
sleiva
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
sleip
(
2
II)
Tyding og bruk
røre seg klossete, uvyrdent eller ukontrollert
Døme
ho gjekk og sleiva i altfor store sko
;
han sleiva ballen ut over sidelinja
arbeide eller tale uvyrdent
;
slarve
Døme
sleive i veg
Faste uttrykk
sleive bort i/borti noko
tilfeldig kome borti noko
han mista styringa og sleiva bort i ein annan bil
;
spelaren sleivar borti ballen
sleive og gå
drive på utan styring
;
gå sin skeive gang
Artikkelside
utfrika
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har brote med konvensjonane
;
som har mista alle
hemningar
;
jamfør
frikar
(
2
II)
Døme
ein utfrika hippie
;
utfrika frisyrar
Artikkelside
tek
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
kortform av
teknikk
Tyding og bruk
(oppøvd) evne til å gjere noko
;
dugleik
,
handlag
Døme
mekanikk har dei alltid hatt teken på
;
han har god tek på dansinga
;
eg har mista heilt teken
Artikkelside
skjemd
2
II
,
skjemt
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
skjemme
Tyding og bruk
som
skjemmast
, som er
skamfull
(1)
Døme
eg er
skjemd
av det
som har vorte
forderva
eller dårleg
Døme
skjemd fisk
;
kjøleskapet var fullt av skjemde matvarer
om kniv
og liknande
: som har mista bitet
;
ukvass
Døme
kniven er
skjemd
;
ein skjemd ljå
Artikkelside
tak
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tak
Tyding og bruk
det å
ta
(1)
;
grep
(1)
Døme
få godt tak
;
ta tak i tauet
;
sleppe taket i rattet
;
ho greip tak i armen hans
det at noko festar seg
;
feste, hald
Døme
få tak med spettet
;
elden fekk tak
;
vinteren sleppte taket
herredøme, kontroll
Døme
ho har eit tak på meg
;
få taket på motstandaren
;
læraren har mista taket på elevane
(kraftig) rørsle med arm, hand
eller
reiskap
;
strøk, drag
Døme
symje med rolege tak
;
eit tak med ljåen
;
eit tak på fela
som etterledd i ord som
spadetak
symjetak
åretak
det å
takast
(2)
;
styrkeprøve
Døme
ta eit tak med nokon
som etterledd i ord som
basketak
ryggtak
det å anstrengje seg
;
fysisk eller mentalt krafttak
;
pårøyning
Døme
ta det tyngste taket
;
eit liv med harde stunder og tunge tak
kraft og mot til å gjere noko
;
viljestyrke,
framtak
(2)
Døme
det er ikkje tak i han
brått åtak av sjukdom, smerte
eller liknande
;
ri
(
1
I
, 1)
Døme
sjukdomen kjem i harde tak
avgrensa strekning
;
(kort) periode
;
einskilt tilfelle
;
bolk, etappe, rykk
Døme
i eitt tak
;
rykkje fram i tak
;
arbeide i tak
;
dei måtte vente eit tak
del av reiskap som ein held i
;
jamfør
handtak
(1)
brukt som etterledd i samansetningar: stad der ein tek ut noko
i ord som
grustak
sandtak
Faste uttrykk
ta seg på tak
ta seg saman
tak om tak
av og til
Artikkelside
sjølvsame
determinativ
demonstrativ
Tyding og bruk
nøyaktig den same
Døme
det var den sjølvsame ringen eg hadde mista sist sommar
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100