Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
166 treff

Bokmålsordboka 81 oppslagsord

minst

adjektiv

Opphav

norrønt minnstr, superlativ av liten; jamfør mindre

Betydning og bruk

  1. i høyeste grad liten
    Eksempel
    • det minste rommet;
    • legge merke til den minste detalj;
    • de minste kommunene;
    • den minste av båtene;
    • det rommet som har minst sol
    • brukt som substantiv:
      • ikke ane det minste;
      • av to onder velger en det minste
  2. yngst
    Eksempel
    • de minste barna
    • brukt som substantiv:
      • ta seg av minsten
  3. brukt som adverb: i liten grad
    Eksempel
    • de kommer når en minst venter det;
    • ingen kan klage, og du minst av alle;
    • alle gledet seg, ikke minst barna;
    • gjøre minst mulig
  4. brukt som adverb: ikke mindre enn
    Eksempel
    • minst tre år;
    • det koster minst 500 kr

Faste uttrykk

  • i det minste
    i alle fall
    • du kunne i det minste ha ringt
  • i minste laget
    mindre enn ønskelig;
    vel liten
    • lokalet er i minste laget for orkesteret
  • ikke det minste
    ikke det grann
    • hun er ikke det minste overrasket
Artikkelside

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Betydning og bruk

  1. som ikke er stor;
    som har ubetydelig størrelse;
    under middels høy;
    jamfør lille, mindre, minst, små og vesle
    Eksempel
    • et lite hus;
    • få en liten porsjon;
    • være liten av vekst;
    • en bitte liten hund;
    • genseren er for liten
  2. svært ung;
    mindreårig
    Eksempel
    • da hun var lita;
    • hun har et lite barn;
    • han er for liten til å få være med;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • underholdning for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Eksempel
    • hun skal ha en liten
  4. som dekker et lite område
    Eksempel
    • bo i en liten by;
    • et lite sted
  5. om tid: kortvarig, knapp
    Eksempel
    • en liten stund;
    • en liten pause;
    • en liten time;
    • ha liten tid
  6. betydningsløs, uviktig
    Eksempel
    • en liten feil;
    • det spiller liten rolle hva du gjør;
    • vise liten interesse for noe;
    • en liten nedgang;
    • ha et lite håp;
    • benytte seg i liten grad av eksperter
  7. som omfatter få enheter, personer eller lignende;
    fåtallig
    Eksempel
    • en liten gruppe

Faste uttrykk

  • føle/kjenne seg liten
    oppfatte seg selv som ubetydelig eller hjelpeløs
    • hun kjente seg liten i selskap med andre;
    • ingen grunn til å føle seg liten lenger
  • gjøre seg liten
    vise seg smålig;
    nedverdige seg
Artikkelside

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár; flertall av liten

Betydning og bruk

  1. med liten størrelse eller lite omfang
    Eksempel
    • rive noe i små biter;
    • små avlinger;
    • små kommuner;
    • små barn lekte i sandkassa;
    • små marginer
  2. smålig, gjerrig
    Eksempel
    • store menn kan være små i mange ting
  3. dårlig, skral
    Eksempel
    • leve i små kår;
    • små utsikter til bedring;
    • det er smått med bær i år;
    • ha små tanker om noen
  4. brukt som substantiv: barn
    Eksempel
    • store og små er velkomne
  5. brukt som substantiv: folk med lav sosial posisjon
    Eksempel
    • de små i samfunnet
  6. brukt som adverb: i liten grad
    Eksempel
    • det gikk smått framover

Faste uttrykk

  • de små timer
    timene etter midnatt
    • dansen varte ut i de små timer;
    • de festet inn i de små timer
  • i det små
    i liten målestokk
    • begynne i det små
  • i smått
    i små porsjoner eller mengder
    • kjøpe i smått;
    • selge mel i smått
  • i stort og smått
    i alt
    • være mektig nok til å gripe inn i stort og smått
  • med stort og smått
    alt i alt, med barn og voksne
    • han har hatt besøk av elleve personer, med stort og smått
  • smått om senn
    litt etter litt
    • smått om senn følte jeg meg bedre
  • så smått
    til en viss grad
    • det regnet så smått;
    • jeg begynte så smått å bli redd
Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre (1 og best (2

Betydning og bruk

  1. av høy kvalitet;
    bra, fin, utmerket;
    tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
    Eksempel
    • en god kniv;
    • et godt fotografi;
    • gode veier;
    • se en god film;
    • få godt vær;
    • gjøre en god handel;
    • ha god helse;
    • et godt spørsmål;
    • ha gode intensjoner;
    • det var gode tider;
    • få gode nyheter;
    • et godt tegn;
    • i gode, gamle dager
    • brukt som adverb;
      • godt gjort!
      • gjøre så godt en kan;
      • komme godt overens
  2. om person: flink, dyktig, dugende
    Eksempel
    • en god lærer;
    • en god snekker;
    • være god i tysk og matematikk;
    • hun var god på ski;
    • han er god til å danse
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Eksempel
    • hun er fortsatt ikke god i magen;
    • bli god i ryggen igjen
  4. som gir velvære;
    som en nyter;
    velsmakende, velluktende;
    behagelig
    Eksempel
    • spise god mat;
    • drikke godt øl;
    • sitte i en god sofa
    • brukt som adverb:
      • maten smaker godt;
      • sitter du godt?
      • ha det godt;
      • leve godt
  5. stor, romslig;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • ha god råd;
    • ha god tid;
    • holde god fart;
    • ha god hjelp av noen;
    • hytta ligger en god mil fra veien
  6. brukt som adverb: i høy grad
    Eksempel
    • da han hørte det, ble han godt forbannet
  7. Eksempel
    • det er ikke så godt å vite;
    • han er ikke så god å tukte
  8. Eksempel
    • ha godt håp om noe;
    • ha gode grunner for noe;
    • være i sin gode rett
  9. Eksempel
    • være av god familie;
    • gode borgere
  10. med moralsk ønskverdige egenskaper;
    som vil eller gjør det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, vennlig, velgjørende
    Eksempel
    • et godt menneske;
    • være god mot noen;
    • være snill og god;
    • hun har mange gode sider;
    • gode gjerninger;
    • ha et godt hjerte
    • brukt som adverb:
      • tro for godt om noen
    • brukt som substantiv:
      • gjøre det gode;
      • vite forskjellen på godt og ondt
  11. brukt i utrop
    Eksempel
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (3, 7);
    Eksempel
    • det vet du godt;
    • det kan godt hende;
    • du kan godt være med;
    • det går godt an
  13. brukt i hilsen eller ønske;
    Eksempel
    • godt nyttår!
    • god jul!

Faste uttrykk

  • det kan jeg godt
    brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon eller lignende;
    gjerne (2)
    • kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt;
    • skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt;
    • kan jeg være med? Ja, det kan du godt
  • en god del
    nokså mange eller mye
  • finne for godt
    avgjøre etter eget skjønn
    • alle gjør som de finner for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • hun forlot landet for godt
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • gjøre det godt
    lykkes i det en gjør
    • gjøre det godt i VM;
    • hun gjorde det godt til eksamen
  • gjøre noe godt igjen
    skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
  • gjøre seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjøre seg godt av pengene
  • gjøre seg til gode
    godgjøre seg
  • godt og vel
    litt over
    • et underskudd på godt og vel 13 millioner
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    • ha nytte av
      • han kunne hatt godt av å slappe litt av
    • være til pass for
      • de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
  • ha noe til gode
    ha noe utestående;
    ha noe (positivt) i vente
    • ha penger til gode;
    • dette har vi til gode å få et klart svar på
  • komme godt med
    være til god nytte eller hjelp
    • de ekstra kronene kom godt med
  • komme noen til gode
    bli til gagn for noen
    • tvilen kom tiltalte til gode
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • like godt
    brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
    like gjerne
    • jeg kunne like godt ha vært en av dem
  • se godt ut
    se sunn og frisk ut
  • si noe til godt
    i spørsmål: fortelle noe;
    ha noe å si
    • hva sier han til godt?
  • sitte godt i det
    ha god økonomi
  • ta seg godt ut
    se pen og velstelt ut
  • vær så god
    • brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
      • vær så god å gå til bords;
      • jeg har en gave til deg. Vær så god
    • brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
      • vi måtte vær så god gjøre som han sa
  • være god for
    disponere noe som svarer til
    • hun er god for minst ti millioner
  • være like gode
    ha like stor skyld
Artikkelside

tom 2

adjektiv

Opphav

norrønt tómr

Betydning og bruk

  1. som er uten innhold;
    Eksempel
    • tomme hyller;
    • postkassa er tom
  2. særlig om tilstand etter at noen er gått bort: ensom, ødslig
    Eksempel
    • det ble tomt etter dem
  3. om hus,leilighet og lignende: uten inventar
    Eksempel
    • et tomt rom
  4. om hus, leilighet, rom, sted og lignende: uten folk (eller dyr);
    Eksempel
    • huset har stått tomt i over et år
  5. uten rot i virkeligheten;
    verdiløs
    Eksempel
    • tomme trusler;
    • tomme løfter;
    • tomme fraser
  6. som er uten initiativ, som er uten skapende kraft;
    som er uten tankeinnhold
    Eksempel
    • kjenne seg tom innvendig;
    • være tom for ideer;
    • et tomt blikk;
    • et tomt smil

Faste uttrykk

  • gå tom for
    bruke opp (noe nødvendig);
    bli lens
    • gå tom for varer;
    • gå tom for penger
  • med to tomme hender
    uten noen ting;
    på bar bakke
    • hun begynte med to tomme hender og arbeidet seg opp
  • på tom mage
    uten å ha spist
    • arbeide på tom mage
  • tomme tønner ramler mest
    de som kan og vet minst, er ofte de mest høyrøstede
Artikkelside

storfamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. familie der minst tre slektledd bor sammen;
    til forskjell fra: kjernefamilie
  2. gruppe av personer som er etterkommere av samme person;
    slekt, ætt
    Eksempel
    • i etterkant av bruddet er hen fremdeles regnet som en del av storfamilien;
    • kongeparet har invitert storfamilien til festmiddag på Slottet
Artikkelside

sist 3

adverb

Opphav

norrønt sízt; opprinnelig superlativ av síð

Betydning og bruk

  1. etter noe annet;
    senest;
    motsatt først
    Eksempel
    • komme sist av alle
  2. mot slutten
    Eksempel
    • sist i september
  3. lengst bak;
    bakerst, til slutt
    Eksempel
    • stå sist i rekken
  4. dårligst
    Eksempel
    • bli sist i konkurransen
  5. nærmest foregående;
    jamfør sistnevnt
    Eksempel
    • den sist nevnte;
    • det lovet jeg sist

Faste uttrykk

  • sist av alt
    framfor alt ikke;
    helst ikke
    • det ville jeg sist av alt gjøre
  • sist, men ikke minst
    til slutt av det som nevnes, men viktigere enn plasseringen skulle tilsi
  • takk for sist
    • brukt som hilsen: takk for samværet forrige gang vi møttes
    • brukt for å uttrykke at noen gjør gjengjeld eller hevner seg på noen
  • til sjuende og sist
    helt til slutt
Artikkelside

utenlandsfødt, utalandsfødt

adjektiv

Betydning og bruk

som er født utenfor landet, men som bor og eventuelt er statsborger i landet
Eksempel
  • mange nordmenn har minst én utenlandsfødt besteforelder
Artikkelside

tomme tønner ramler mest

Betydning og bruk

de som kan og vet minst, er ofte de mest høyrøstede;
Artikkelside

mygg 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mý

Betydning og bruk

insekt av en underorden av tovinger som har følehorn med minst seks ledd
Eksempel
  • bli stukket av en mygg
  • brukt i ikke-tellelig betydning:
    • det er mindre mygg enn normalt i år;
    • svermer av stikkende mygg;
    • myggen biter
Artikkelside

Nynorskordboka 85 oppslagsord

minst

adjektiv

Opphav

norrønt minnstr, superlativ av liten; jamfør mindre

Tyding og bruk

  1. i høgste grad liten
    Døme
    • det minste rommet;
    • utan minste tvil;
    • dei minste kommunane;
    • ingen viste den minste interesse
    • brukt som substantiv:
      • ikkje bry seg det minste
  2. yngst
    Døme
    • det minste barnet
    • brukt som substantiv:
      • vere heime med minsten;
      • ein karusell for dei minste
  3. brukt som adverb: i liten grad
    Døme
    • gjere minst mogleg;
    • dei kjem når ein minst ventar dei;
    • alle gledde seg, ikkje minst barna
  4. brukt som adverb: ikkje mindre enn
    Døme
    • minst tre år;
    • det kostar minst 500 kr

Faste uttrykk

  • i det minste
    i alle fall
    • du kunne i det minste prøve
  • i minste laget
    mindre enn ein ynskjer;
    vel liten
    • arealet er i minste laget
  • i minsto
    med dativ: i det minste
  • ikkje det minste
    ikkje det grann
    • ho var ikkje det minste overraska
Artikkelside

minnast

verb

Opphav

norrønt minnast; sjå minne (2

Tyding og bruk

  1. kome i hug;
    hugse
    Døme
    • han mintest godt barndomen sin;
    • eg har minst det sidan;
    • så vidt eg minnest, kosta jakka 950 kr
  2. ha ei tilstelling eller liknande til minne om noko eller nokon
    Døme
    • minnast dei falne i krigen
Artikkelside

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje er stor;
    med avgrensa storleik;
    under middels høg;
    jamfør litle, mindre, minst, små og vesle
    Døme
    • eit lite hus;
    • ein liten porsjon;
    • vere liten av vekst;
    • ho er bitte lita
  2. svært ung;
    mindreårig
    Døme
    • da ho var lita;
    • han har eit lite barn;
    • ho er for lita til å gå aleine;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • aktivitetar for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Døme
    • ho skal ha ein liten
  4. som dekkjer eit lite område
    Døme
    • eit lite land;
    • ein triveleg liten by;
    • ha liten plass
  5. om tid: kortvarig, snau
    Døme
    • ei lita stund;
    • ein liten pause;
    • ein liten time;
    • ha lita tid;
    • ein liten augeblink;
    • ta ein liten tur
  6. som er utan vekt eller verdi
    Døme
    • ein liten feil;
    • ein liten detalj;
    • det spelar lita rolle kva du gjer;
    • vise lita interesse;
    • i liten grad
  7. som femner om få einingar, personar eller liknande;
    fåtalig
    Døme
    • ei lita gruppe

Faste uttrykk

  • gjere seg liten
    vise seg småleg;
    nedverdige seg
  • kjenne seg liten
    oppfatte seg sjølv som uviktig eller hjelpelaus
Artikkelside

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár; fleirtal av liten

Tyding og bruk

  1. med liten storleik eller lite omfang
    Døme
    • rive noko i små bitar;
    • små avlingar;
    • små kommunar;
    • små barn leikte i sandkassa;
    • små marginar
  2. småleg, gjerrig
    Døme
    • store menn kan vere små i mange ting
  3. dårleg, skral
    Døme
    • leve i små kår;
    • små voner til betring;
    • det er smått med bær i år;
    • ha små tankar om nokon
  4. brukt som substantiv: barn
    Døme
    • store og små er velkomne
  5. brukt som substantv: folk med låg sosial posisjon
    Døme
    • dei små i samfunnet
  6. brukt som adverb: i liten mon
    Døme
    • det gjekk smått framover

Faste uttrykk

  • dei små timane
    timane etter midnatt
    • byen stilna av mot dei små timane
  • i det små
    i liten målestokk
    • drive i det små
  • i smått
    i små porsjonar eller mengder
    • kjøpe i smått;
    • selje ut i smått
  • i stort og smått
    i alt
    • eit samarbeid i stort og smått
  • med stort og smått
    alt i alt, med barn og vaksne
    • vi var tolv med stort og smått
  • smått om senn
    litt etter litt
    • smått om senn skjer det ei endring
  • så smått
    i liten mon
    • det regna så smått;
    • byrje så smått å bli redd
Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør betre (1 og best (2

Tyding og bruk

  1. av høg kvalitet;
    bra, fin, framifrå;
    tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
    Døme
    • eit godt hus;
    • gode vegar;
    • lese gode bøker;
    • ynskje seg godt vêr;
    • ha god helse;
    • få ein god idé;
    • ha godt samvit;
    • med godt humør;
    • gjere ein god handel;
    • det var eit godt hopp;
    • ein god prestasjon;
    • det er gode tider for bransjen;
    • i gode, gamle dagar;
    • kva er det godt for?
    • den er god!
    • brukt som adverb
      • gjere så godt ein kan;
      • kome godt overeins;
      • det er godt gjort å …;
      • syngje godt;
      • snakke godt for seg;
      • kjem du? Godt!
  2. om person: dugande, dyktig, flink
    Døme
    • ein god pianist;
    • ein god lærar;
    • vere god i fransk;
    • ho var god på skeiser;
    • han er god til å teikne
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Døme
    • eg er ikkje god i magen;
    • bli god att i foten
  4. som gjev velvære;
    som ein nyt;
    velsmakande, velluktande;
    behageleg
    Døme
    • ete god mat;
    • drikke god vin;
    • sitje i ein god stol;
    • det er godt og varmt inne
    • brukt som adverb
      • det luktar godt;
      • sitje godt;
      • ha det godt;
      • dei levde godt;
      • det gjer meg godt å høyre det
  5. stor, romsleg;
    Døme
    • ha god plass;
    • ha god tid;
    • ha god råd;
    • ein god slump pengar;
    • det var godt om plass på stranda;
    • få god hjelp av nokon;
    • ei god mil opp i dalen
  6. brukt som adverb: i høg grad
    Døme
    • bli godt sliten
  7. Døme
    • det er ikkje så godt å vite;
    • han er ikkje god å tukte
  8. Døme
    • vere i sin gode rett;
    • ha gode grunnar for noko;
    • ha god von
  9. Døme
    • godt folk;
    • alle gode krefter
  10. med moralsk ynskverdige eigenskapar;
    som vil eller gjer det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, venleg, velgjerande
    Døme
    • eit godt menneske;
    • Gud er god;
    • vere snill og god;
    • vere god mot nokon;
    • gode gjerningar
    • brukt som adverb
      • tru godt om nokon
    • brukt som substantiv
      • gjere det gode;
      • ta nokon med det gode;
      • striden mellom det gode og det vonde
  11. brukt i utrop
    Døme
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (2, 7), gjerne (2, 3)
    Døme
    • det går godt an;
    • det kan godt hende;
    • det veit du godt;
    • du kan godt få bli med;
    • ein kan ikkje godt lyge heller
  13. brukt i helsing eller ynske;
    Døme
    • god jul!
    • god sommar!

Faste uttrykk

  • det kan eg godt
    brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon eller liknande;
    gjerne (2, 2)
    • blir du med på kino? Ja, det kan eg godt;
    • skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt;
    • kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt
  • ein god del
    nokså mange eller mykje
  • finne for godt
    avgjere etter eige skjøn
    • eg kjem dersom eg finn det for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • han forlét landet for godt
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gjere det godt
    lukkast i det ein gjer
    • gjere det godt på skulen;
    • ei verksemd som gjer det godt økonomisk
  • gjere noko godt att
    skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
  • gjere seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjere seg godt av maten
  • gjere seg til gode
    godgjere seg
  • godt og vel
    litt over
    • eit underskot på godt og vel 13 millionar;
    • for godt og vel eit halvt år sidan
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    • ha nytte av
      • ho vil ha godt av å kome seg litt bort
    • vere til pass for
      • dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
  • ha noko til gode
    ha noko uteståande;
    ha noko (positivt) i vente
    • ha pengar til gode;
    • laget har til gode å vinne ein kamp
  • kome godt med
    vere nyttig å ha
    • pengane vil kome godt med
  • kome nokon til gode
    bli til gagn for nokon
    • tiltak som kom industrien til gode
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • like godt
    brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like akseptabelt som eit anna;
    like gjerne
    • du kan like godt gje opp
  • seie noko til godt
    i spørsmål: fortelje noko;
    ha noko å seie
    • kva seier han til godt?
  • sitje godt i det
    ha god økonomi
  • sjå godt ut
    sjå sunn og frisk ut
  • ta seg godt ut
    sjå pen og velstelt ut
  • ver så god
    • brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
      • ver så god og et;
      • eg har ei gåve til deg. Ver så god
    • brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
      • vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
  • vere god for
    disponere noko som svarer til
    • ho er god for minst ti millionar
  • vere like gode
    ha like stor skyld
Artikkelside

tom

adjektiv

Opphav

norrønt tómr

Tyding og bruk

  1. som er utan innhald;
    Døme
    • spannet var tomt;
    • tomme hyller i butikkane
  2. særleg om tilstand etter at nokon er gått bort: einsam, audsleg
    Døme
    • det er tomt etter han
  3. om hus, husvære og liknande: som er utan inventar, møblar og liknande
    Døme
    • eit tomt rom
  4. om hus, husvære, rom, stad og liknande: utan folk (eller dyr), folkelaus;
    Døme
    • kome til tomt hus
  5. utan røyndom;
    verdilaus
    Døme
    • tomme ord;
    • tomme skuldingar;
    • tomme lovnader
  6. som er utan vilje, initiativ, idear og liknande;
    som er utan tankeinnhald
    Døme
    • kjenne seg tom;
    • ein tom smil;
    • stire med eit tomt blikk;
    • vere tom for idear

Faste uttrykk

  • gå tom for
    bruke opp (noko naudsynt);
    bli lens
    • gå tom for varer;
    • gå tom for kontantar
  • med to tomme hender
    utan noko;
    på berr bakke
    • ho starta med to tomme hender og arbeidde seg opp
  • på tom mage
    utan å ha ete
    • arbeide på tom mage
  • tomme tønner ramlar mest
    dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta
Artikkelside

storfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. familie der minst tre slektledd bur saman;
    til skilnad frå kjernefamilie
  2. gruppe av personar som er etterkomarar etter ein og same person;
    ætt, slekt
    Døme
    • når storfamilien skal samlast, er dei ikkje så mange;
    • den kongelege storfamilien er på Svalbard-ferie
Artikkelside

sist 3

adverb

Opphav

norrønt sízt, opphavleg superlativ av síð ‘seint’, n eintal av sist (1; jamfør sidan (2

Tyding og bruk

  1. etter noko anna;
    seinast;
    Døme
    • kome sist av alle
  2. mot slutten
    Døme
    • sist i september
  3. lengst bak;
    attarst, til slutt
    Døme
    • stå sist i rekkja
  4. dårlegast
    Døme
    • bli sist i tevlinga
  5. som går nærmast føre
    Døme
    • de gjekk same vegen som sist

Faste uttrykk

  • sist av alt
    framfor alt ikkje;
    helst ikkje
    • det var no det eg sist av alt ville
  • sist, men ikkje minst
    til slutt av det som er nemnt, men viktigare enn plasseringa skulle tilseie
  • takk for sist
    • brukt som helsing: takk for samværet førre gongen vi møttest
    • brukt for å uttrykkje at nokon gjer gjengjeld eller hemner seg på nokon
  • til sjuande og sist
    heilt til slutt
Artikkelside

sist 1

adjektiv

Opphav

norrønt síðastr; jamfør sist (3

Tyding og bruk

  1. som kjem til slutt
    Døme
    • gå siste året på skulen;
    • siste frist;
    • sende ei siste helsing
    • brukt som substantiv:
      • ho hadde vore sjuk i det siste
  2. som utgjer resten av noko
    Døme
    • bruke siste mjølet
  3. dårlegast, lågast i makt, rang, kvalitet eller liknande
    Døme
    • siste sort
  4. som går nærmast føre;
    Døme
    • sist veke;
    • takk for siste brevet ditt

Faste uttrykk

  • den siste til å
    den som har minst grunn til å
    • eg skal vere den siste til å klage
  • leggje siste hand på noko
    avslutte noko
    • leggje siste hand på verket
  • liggje på det siste
    vere nær ved å døy;
    liggje for døden
  • syngje på siste verset
    gå mot slutten
Artikkelside

utanlandsfødd, utalandsfødd

adjektiv

Tyding og bruk

som er fødd utanfor landet, men som bur der og eventuelt er statsborgar i landet
Døme
  • mange nordmenn har minst ein utanlandsfødd besteforelder
Artikkelside