Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
160 treff

Bokmålsordboka 78 oppslagsord

minst

adjektiv

Opphav

norrønt minnstr, superlativ av liten; jamfør mindre

Betydning og bruk

  1. i høyeste grad liten
    Eksempel
    • det minste rommet;
    • legge merke til den minste detalj;
    • de minste kommunene;
    • den minste av båtene;
    • det rommet som har minst sol
    • brukt som substantiv:
      • ikke ane det minste;
      • av to onder velger en det minste
  2. yngst
    Eksempel
    • de minste barna
    • brukt som substantiv:
      • ta seg av minsten
  3. brukt som adverb: i liten grad
    Eksempel
    • de kommer når en minst venter det;
    • ingen kan klage, og du minst av alle;
    • alle gledet seg, ikke minst barna;
    • gjøre minst mulig
  4. brukt som adverb: ikke mindre enn
    Eksempel
    • minst tre år;
    • det koster minst 500 kr

Faste uttrykk

  • i det minste
    i alle fall
    • du kunne i det minste ha ringt
  • i minste laget
    mindre enn ønskelig;
    vel liten
    • lokalet er i minste laget for orkesteret
  • ikke det minste
    ikke det grann
    • hun er ikke det minste overrasket
Artikkelside

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Betydning og bruk

  1. som ikke er stor;
    som har ubetydelig størrelse;
    under middels høy;
    jamfør lille, mindre, minst, små og vesle
    Eksempel
    • et lite hus;
    • få en liten porsjon;
    • være liten av vekst;
    • en bitte liten hund;
    • genseren er for liten
  2. svært ung;
    mindreårig
    Eksempel
    • da hun var lita;
    • hun har et lite barn;
    • han er for liten til å få være med;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • underholdning for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Eksempel
    • hun skal ha en liten
  4. som dekker et lite område
    Eksempel
    • bo i en liten by;
    • et lite sted
  5. om tid: kortvarig, knapp
    Eksempel
    • en liten stund;
    • en liten pause;
    • en liten time;
    • ha liten tid
  6. betydningsløs, uviktig
    Eksempel
    • en liten feil;
    • det spiller liten rolle hva du gjør;
    • vise liten interesse for noe;
    • en liten nedgang;
    • ha et lite håp;
    • benytte seg i liten grad av eksperter
  7. som omfatter få enheter, personer eller lignende;
    fåtallig
    Eksempel
    • en liten gruppe

Faste uttrykk

  • føle/kjenne seg liten
    oppfatte seg selv som ubetydelig eller hjelpeløs
    • hun kjente seg liten i selskap med andre;
    • ingen grunn til å føle seg liten lenger
  • gjøre seg liten
    vise seg smålig;
    nedverdige seg
Artikkelside

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár; flertall av liten

Betydning og bruk

  1. med liten størrelse eller lite omfang
    Eksempel
    • rive noe i små biter;
    • små avlinger;
    • små kommuner;
    • små barn lekte i sandkassa;
    • små marginer;
    • ha små tanker om noen
  2. smålig, gjerrig
    Eksempel
    • store menn kan være små i mange ting
  3. dårlig, skral
    Eksempel
    • leve i små kår;
    • små utsikter til bedring;
    • det er smått med bær i år;
    • se smått ut
  4. brukt som substantiv: barn
    Eksempel
    • kona skal ha små;
    • store og små er velkommen
  5. brukt som substantiv: folk med beskjeden sosial posisjon
    Eksempel
    • de små i samfunnet
  6. brukt som adverb: i liten grad
    Eksempel
    • det gikk smått framover

Faste uttrykk

  • de små timer
    timene etter midnatt
  • i det små
    i liten målestokk
  • i smått
    i små porsjoner eller mengder
    • kjøpe i smått;
    • selge mel i smått
  • i stort og smått
    i alt
    • være mektig nok til å gripe inn i stort og smått
  • med stort og smått
    alt i alt, med barn og voksne
    • han har hatt besøk av elleve personer, med stort og smått
  • smått om senn
    litt etter litt
    • smått om senn følte jeg meg bedre
  • så smått
    til en viss grad
    • det regnet så smått;
    • jeg begynte så smått å bli redd
Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Eksempel
    • dag og natt;
    • midt på lyse dagen;
    • dagen gryr;
    • arbeide mens det er dag
  2. brukt i hilsen
    Eksempel
    • god dag!
    • ha en fin dag!
  3. Eksempel
    • arbeide halv dag;
    • være ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Eksempel
    • for tre dager siden;
    • om 14 dager;
    • året har 365 dager
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Eksempel
    • hver dag;
    • neste dag;
    • i dag
  6. brukt om ubestemt tidsangivelse
    Eksempel
    • en svart dag;
    • en dag hendte det at …;
    • en vakker dag er alt slutt;
    • her en dag
  7. tid akkurat nå
    Eksempel
    • dagens tilbud;
    • dagens rett;
    • dagens ungdom;
    • dagen i dag
  8. i flertall: brukt om tidsrom
    Eksempel
    • i våre dager;
    • i gamle dager;
    • leve herrens glade dager;
    • det kommer dager etter disse;
    • den gamle låven har sett bedre dager
  9. i flertall: liv, levetid
    Eksempel
    • han er blitt pratsom på sine gamle dager
  10. brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
    Eksempel
    • Oslodagene

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • dagen derpå
    dagen etter en større fest eller rangel
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
  • en av dagene
    med det første;
    snart
    • jeg stikker innom en av dagene
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • ha dagen
    være heldig, lykkes
    • ingen så ut til å ha dagen
  • her om dagen
    nylig
    • her om dagen dukket han opp
  • i alle dager
    i uttrykk for undring
    • i alle dager, hva er dette for noe;
    • hva i alle dager var det som skjedde?
    • hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
  • klart som dagen
    innlysende
    • budskapet er klart som dagen
  • komme for en dag
    vise seg, bli kjent, åpenbart
    • sannheten vil komme for en dag
  • legge for dagen
    vise
    • han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
  • nå om dagen
    nå for tiden
  • nå til dags
    nå for tiden
  • opp ad dage
    svært lik (en slektning)
    • hun er sin mor opp ad dage
  • opp i dagen
    • på jordoverflaten;
      synleg
      • nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
    • tydelig, klart fram
      • konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
  • se dagens lys
    • bli født
    • bli til virkelighet;
      bli skapt
      • kafeen så dagens lys på 70-tallet
  • ta av dage
    drepe
  • være dags for
    være tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag siden jeg så henne
Artikkelside

trapes 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som trapes (1

Betydning og bruk

i matematikk: firkant (1) med minst to parallelle sider;
til forskjell fra parallellogram
Artikkelside

mygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mý

Betydning og bruk

  1. insekt av en underorden av tovinger som har følehorn med minst seks ledd
  2. i overført betydning: liten mikrofon som festes på klesplagg
Artikkelside

ikke det minste

Betydning og bruk

ikke det grann;
Se: minst
Eksempel
  • hun er ikke det minste overrasket
Artikkelside

den siste til å

Betydning og bruk

den som har minst grunn til å;
Se: sist
Eksempel
  • jeg skal være den siste til å kritisere
Artikkelside

i det minste

Betydning og bruk

i alle fall;
Se: minst
Eksempel
  • du kunne i det minste ha ringt
Artikkelside

i minste laget

Betydning og bruk

mindre enn ønskelig;
vel liten;
Se: minst
Eksempel
  • lokalet er i minste laget for orkesteret
Artikkelside

Nynorskordboka 82 oppslagsord

minst

adjektiv

Opphav

norrønt minnstr, superlativ av liten; jamfør mindre

Tyding og bruk

  1. i høgste grad liten
    Døme
    • det minste rommet;
    • utan minste tvil;
    • dei minste kommunane;
    • ingen viste den minste interesse
    • brukt som substantiv:
      • ikkje bry seg det minste
  2. yngst
    Døme
    • det minste barnet
    • brukt som substantiv:
      • vere heime med minsten;
      • ein karusell for dei minste
  3. brukt som adverb: i liten grad
    Døme
    • gjere minst mogleg;
    • dei kjem når ein minst ventar dei;
    • alle gledde seg, ikkje minst barna
  4. brukt som adverb: ikkje mindre enn
    Døme
    • minst tre år;
    • det kostar minst 500 kr

Faste uttrykk

  • i det minste
    i alle fall
    • du kunne i det minste prøve
  • i minste laget
    mindre enn ein ynskjer;
    vel liten
    • arealet er i minste laget
  • i minsto
    med dativ: i det minste
  • ikkje det minste
    ikkje det grann
    • ho var ikkje det minste overraska
Artikkelside

minnast

verb

Opphav

norrønt minnast; sjå minne (2

Tyding og bruk

  1. kome i hug;
    hugse
    Døme
    • han mintest godt barndomen sin;
    • eg har minst det sidan;
    • så vidt eg minnest, kosta jakka 950 kr
  2. ha ei tilstelling eller liknande til minne om noko eller nokon
    Døme
    • minnast dei falne i krigen
Artikkelside

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje er stor;
    med avgrensa storleik;
    under middels høg;
    jamfør litle, mindre, minst, små og vesle
    Døme
    • eit lite hus;
    • ein liten porsjon;
    • vere liten av vekst;
    • ho er bitte lita
  2. svært ung;
    mindreårig
    Døme
    • da ho var lita;
    • han har eit lite barn;
    • ho er for lita til å gå aleine;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • aktivitetar for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Døme
    • ho skal ha ein liten
  4. som dekkjer eit lite område
    Døme
    • eit lite land;
    • ein triveleg liten by;
    • ha liten plass
  5. om tid: kortvarig, snau
    Døme
    • ei lita stund;
    • ein liten pause;
    • ein liten time;
    • ha lita tid;
    • ein liten augeblink;
    • ta ein liten tur
  6. som er utan vekt eller verdi
    Døme
    • ein liten feil;
    • ein liten detalj;
    • det spelar lita rolle kva du gjer;
    • vise lita interesse;
    • i liten grad
  7. som femner om få einingar, personar eller liknande;
    fåtalig
    Døme
    • ei lita gruppe

Faste uttrykk

  • gjere seg liten
    vise seg småleg;
    nedverdige seg
  • kjenne seg liten
    oppfatte seg sjølv som uviktig eller hjelpelaus
Artikkelside

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár; fleirtal av liten

Tyding og bruk

  1. med liten storleik eller lite omfang
    Døme
    • rive noko i små bitar;
    • små avlingar;
    • små kommunar;
    • små barn leikte i sandkassa;
    • små marginar;
    • ha små tankar om nokon
  2. småleg, gjerrig
    Døme
    • store menn kan vere små i mange ting
  3. dårleg, skral
    Døme
    • leve i små kår;
    • små voner til betring;
    • det er smått med bær i år;
    • sjå smått ut
  4. brukt som substantiv: barn
    Døme
    • kona skal ha små;
    • store og små er velkomne
  5. brukt som substantv: folk med beskjeden sosial posisjon
    Døme
    • dei små i samfunnet
  6. brukt som adverb: i liten mon
    Døme
    • det gjekk smått framover

Faste uttrykk

  • dei små timane
    timane etter midnatt
    • byen stilna av mot dei små timane
  • i det små
    i liten målestokk
    • drive i det små
  • i smått
    i små porsjonar eller mengder
    • kjøpe i smått;
    • selje ut i smått
  • i stort og smått
    i alt
    • eit samarbeid i stort og smått
  • med stort og smått
    alt i alt, med barn og vaksne
    • vi var tolv med stort og smått
  • smått om senn
    litt etter litt
    • smått om senn skjer det ei endring
  • så smått
    i liten mon
    • det regna så smått;
    • byrje så smått å bli redd
Artikkelside

trapes 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som trapes (1

Tyding og bruk

i matematikk: firkant med minst to parallelle sider;
til skilnad frå parallellogram
Artikkelside

mygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mý; samanheng med my (1

Tyding og bruk

  1. insekt som høyrer til ein underorden av tovenger som har følehorn med minst seks ledd
  2. i overført tyding: liten mikrofon som ein festar på klesplagg
Artikkelside

den siste til å

Tyding og bruk

den som har minst grunn til å;
Sjå: sist
Døme
  • eg skal vere den siste til å klage
Artikkelside

vogn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vagn

Tyding og bruk

  1. køyretøy med overstell som kviler på minst éin aksling med hjul på kvar side
    Døme
    • køyre med hest og vogn;
    • setje seg opp i vogna;
    • dra vogna framover;
    • vogna står parkert;
    • laste vogna med varer;
    • ei av vognene på togsettet
  2. Døme
    • fire vogner sand

Faste uttrykk

  • femte hjul på vogna
    (kjenne seg som eller vere) til overs
  • ikkje vere tapt bak ei vogn
    ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon
Artikkelside

verst 2

adjektiv

Opphav

norrønt verstr, superlativ av vond; jamfør verre

Tyding og bruk

mest ugunstig;
dårlegast, minst god;
mest negativ;
mest ubehageleg;
mest utriveleg
Døme
  • det verste sjokket;
  • dei verste dagane eg har opplevd;
  • det verste regnet er over;
  • verst var klimaet på øya;
  • det gjekk verst på kjemiprøva;
  • det blir verst for deg sjølv;
  • Nils var verst av alle
  • brukt som substantiv:
    • det verste står att;
    • det er det verste eg har høyrt!
    • det var det verste du kunne ha gjort

Faste uttrykk

  • i verste fall
    dersom det mest ugunstige hender
    • i verste fall kan trea døy
  • ikkje så verst
    • etter måten bra
      • framsyninga vart ikkje så verst
    • ikkje lite;
      ganske, nokså
      • det er ikkje så verst kjekt å spele gitar
  • som verst
    på det mest intense;
    i høgaste grad
    • når uvêret herjar som verst
  • verre enn verst
    svært ille
Artikkelside

tønne, tynne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunna, av mellomalderlatin tunna ‘vinfat’; samanheng med tonn og tunnel

Tyding og bruk

  1. stor, rund behaldar med bogne vegger
  3. om eldre forhold: mål for mengd som går i ei tønne (1) (mellom 115,8 og 139,4 liter, etter vareslag)
    Døme
    • ei tønne poteter
  4. om eldre forhold: flatemål som eigenleg svarer til det arealet som kan bli tilsådd med éi tønne såkorn, i Noreg = 3,937 dekar

Faste uttrykk

  • som sild i tønne
    tettpakka
    • publikum stod som sild i tønne
  • tomme tønner ramlar mest
    dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta
Artikkelside
Side 1 av 9