Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

mindreverdig

adjektiv

Betydning og bruk

mindre verdifull;
Eksempel
  • føle seg mindreverdig;
  • av mindreverdig kvalitet

dårlig

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Betydning og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: syk, skadd, skrøpelig;
    ikke frisk
    Eksempel
    • ha dårlig hjerte;
    • være dårlig til beins;
    • føle seg dårlig;
    • ha dårlig helse
    • brukt som adverb
      • det står dårlig til med pasienten
  2. lite tjenlig;
    mangelfull
    Eksempel
    • en dårlig kniv;
    • gjøre dårlig arbeid;
    • et dårlig forslag;
    • dårlig hukommelse;
    • en dårlig unnskyldning;
    • snakke dårlig norsk
    • brukt som adverb
      • høre dårlig
  3. lite flink;
    udugelig
    Eksempel
    • dårlige sjefer;
    • de dårligste studentene;
    • være dårlig i matematikk
  4. ikke nok;
    knapp, utilstrekkelig
    Eksempel
    • dårlig lønn;
    • det er dårlig med bær i år;
    • hun har dårlig tid
  5. som er til ulempe for noen
    Eksempel
    • dårlig vær;
    • det dårligste kornåret på lenge;
    • det var dårlige tider
  6. som vekker ubehag
    Eksempel
    • dårlige nyheter;
    • dårlig samvittighet;
    • være i dårlig humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkastelig
    Eksempel
    • dårlige kamerater;
    • være en dårlig mor;
    • komme i dårlig selskap;
    • en dårlig spøk;
    • dårlig litteratur
    • brukt som adverb
      • det var dårlig gjort;
      • bli dårlig behandlet

inferiør

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin inferior ‘lavere’

Betydning og bruk

mindreverd

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verd (3

Betydning og bruk

det å være mindreverdig
Eksempel
  • ha en følelse av mindreverd

uverdig

adjektiv

Uttale

også uvæˊr-

Betydning og bruk

  1. mindreverdig, nedverdigende
    Eksempel
    • han fikk en uverdig behandling fra myndighetenes side
  2. som ikke er på høyde med ens standard eller verdighet
    Eksempel
    • forhold som er et kulturland uverdige eller uverdige for et kulturland
  3. som ikke er god nok eller verdig (til)
    Eksempel
    • han følte seg uverdig til en slik nåde

kainsmerke

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet til den bibelske personen Kain

Betydning og bruk

i overført betydning: merke (1, 1) eller tegn (1) som stempler en person som forbrytersk eller mindreverdig

kreatur

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘skapning’

Betydning og bruk

  1. mindreverdig skapning;
    umælende tosk
    Eksempel
    • ditt fordømte kreatur!
  2. eldre betegnelse for krøtter eller storfe

dusinvare

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ordinær eller masseprodusert vare (1;
mindreverdig vare
Eksempel
  • kjedelig, men dansevennlig dusinvare

Nynorskordboka 8 oppslagsord

mindreverdig

adjektiv

Tyding og bruk

mindre verdifull;
Døme
  • kjenne seg mindreverdig;
  • eit mindreverdig produkt

fordøme, fordømme

fordøma, fordømma

verb

Opphav

norrønt fordǿma; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. i religiøst mål: dømme til evig straff
    • brukt som substantiv
      • dei fordømde
  2. halde for mindreverdig;
    ta avstand frå;
    kritisere, klandre
    Døme
    • fordøme alt vald

Faste uttrykk

mindreverd

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verd (3

Tyding og bruk

det å vere mindreverdig
Døme
  • ha ei kjensle av mindreverd

kreatur

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘skapning’

Tyding og bruk

  1. mindreverdig skapning;
    umælande tosk
    Døme
    • det stakkars kreaturet
  2. eldre nemning for krøter eller storfe

inferiør

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin inferior ‘lågare’

Tyding og bruk

kainsmerke

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet til den bibelske personen Kain

Tyding og bruk

i overført tyding: merke (1, 1) eller teikn (1) som stemplar ein person som forbrytar eller mindreverdig

dusinvare

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ordinær eller masseprodusert vare (1;
mindreverdig vare
Døme
  • filmen er slett ikkje nokon dusinvare

dårleg

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Tyding og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: sjuk, skadd, skral;
    ikkje frisk
    Døme
    • ha dårleg hjarte;
    • vere dårleg i magen;
    • ha dårleg syn;
    • kjenne seg dårleg;
    • vere dårleg til beins
    • brukt som adverb
      • det står dårleg til med pasienten
  2. lite tenleg;
    mangelfull, ring
    Døme
    • dårleg reiskap;
    • dårleg skiføre;
    • gjere dårleg arbeid;
    • drikke dårleg kaffi;
    • snakke dårleg norsk
    • brukt som adverb
      • høyre dårleg
  3. lite flink;
    udugeleg
    Døme
    • ein dårleg elev;
    • den dårlegaste målvakta eg har sett;
    • vere dårleg til å lese
  4. som ikkje strekk til;
    ikkje nok;
    knapp
    Døme
    • dårleg løn;
    • dårlege avlingar;
    • den dårlegaste fangsten på lenge;
    • det er dårleg med bær;
    • dei har dårleg tid
  5. som er til ulempe for nokon
    Døme
    • dårleg vêr;
    • leve i dårlege kår;
    • det var dårlege tider
  6. som vekkjer vonde kjensler
    Døme
    • ha dårleg samvit;
    • vere i dårleg humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkasteleg
    Døme
    • kome i dårleg selskap;
    • vere dårlege foreldre;
    • ein dårleg vits
    • brukt som adverb
      • det er dårleg gjort