Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

mindreverdig

adjektiv

Betydning og bruk

mindre verdifull;
Eksempel
  • føle seg mindreverdig;
  • av mindreverdig kvalitet

kainsmerke

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet til den bibelske personen Kain

Betydning og bruk

i overført betydning: merke (1, 1) eller tegn (1) som stempler en person som forbrytersk eller mindreverdig

mindreverd

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verd (3

Betydning og bruk

det å være mindreverdig
Eksempel
  • ha en følelse av mindreverd

kreatur

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘skapning’

Betydning og bruk

  1. mindreverdig skapning;
    umælende tosk
    Eksempel
    • ditt fordømte kreatur!
  2. eldre betegnelse for krøtter eller storfe

inferiør

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin inferior ‘lavere’

Betydning og bruk

dårlig

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Betydning og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: syk, skadet, skrøpelig;
    ikke frisk
    Eksempel
    • ha dårlig hjerte;
    • være dårlig til beins;
    • føle seg dårlig;
    • ha dårlig helse
    • brukt som adverb
      • det står dårlig til med pasienten
  2. lite tjenlig;
    mangelfull
    Eksempel
    • en dårlig kniv;
    • gjøre dårlig arbeid;
    • et dårlig forslag;
    • dårlig hukommelse;
    • en dårlig unnskyldning;
    • snakke dårlig norsk
    • brukt som adverb
      • høre dårlig
  3. lite flink;
    udugelig
    Eksempel
    • dårlige sjefer;
    • de dårligste studentene;
    • være dårlig i matematikk
  4. ikke nok;
    knapp, utilstrekkelig
    Eksempel
    • dårlig lønn;
    • det er dårlig med bær i år;
    • hun har dårlig tid
  5. som er til ulempe for noen
    Eksempel
    • dårlig vær;
    • det dårligste kornåret på lenge;
    • det var dårlige tider
  6. som vekker ubehag
    Eksempel
    • dårlige nyheter;
    • dårlig samvittighet;
    • være i dårlig humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkastelig
    Eksempel
    • dårlige kamerater;
    • være en dårlig mor;
    • komme i dårlig selskap;
    • en dårlig spøk;
    • dårlig litteratur
    • brukt som adverb
      • det var dårlig gjort;
      • bli dårlig behandlet

gjøre noen urett

Betydning og bruk

feilaktig tillegge noen en mindreverdig handling eller et mindreverdig motiv;
Se: urett

uverdig

adjektiv

Uttale

også uvæˊr-

Betydning og bruk

  1. mindreverdig, nedverdigende
    Eksempel
    • han fikk en uverdig behandling fra myndighetenes side
  2. som ikke er på høyde med ens standard eller verdighet
    Eksempel
    • forhold som er et kulturland uverdige eller uverdige for et kulturland
  3. som ikke er god nok eller verdig (til)
    Eksempel
    • han følte seg uverdig til en slik nåde

urett 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. urettferdighet
    Eksempel
    • gjøre urett mot en;
    • kjempe mot all uretten i verden
  2. det å ta feil, feiltakelse
    Eksempel
    • han har urett når han påstår slikt

Faste uttrykk

  • gjøre noen urett
    feilaktig tillegge noen en mindreverdig handling eller et mindreverdig motiv
  • med urette
    (med gammel dativ) feilaktig, uten grunn

subjekt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin av subjicere, egentlig ‘det som ligger til grunn’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: det erkjennende jeg;
    motsatt objekt (1)
  2. i grammatikk: setningsledd som predikatet sier noe om, og som betegner det som er eller gjør noe i aktive setninger, og det som handlingen rettes mot i passive setninger
    Eksempel
    • ‘mannen’ er subjekt i ‘mannen kjører bil’ og ‘bilen’ er subjekt i ‘bilen ble kjørt av mannen’
  3. mindreverdig person
    Eksempel
    • disse subjektene som henger rundt jernbanestasjonen

Nynorskordboka 10 oppslagsord

mindreverdig

adjektiv

Tyding og bruk

mindre verdifull;
Døme
  • kjenne seg mindreverdig;
  • eit mindreverdig produkt

kainsmerke

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet til den bibelske personen Kain

Tyding og bruk

i overført tyding: merke (1, 1) eller teikn (1) som stemplar ein person som forbrytar eller mindreverdig

mindreverd

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verd (3

Tyding og bruk

det å vere mindreverdig
Døme
  • ha ei kjensle av mindreverd

kreatur

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘skapning’

Tyding og bruk

  1. mindreverdig skapning;
    umælande tosk
    Døme
    • det stakkars kreaturet
  2. eldre nemning for krøter eller storfe

inferiør

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin inferior ‘lågare’

Tyding og bruk

dårleg

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Tyding og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: sjuk, skadd, skral;
    ikkje frisk
    Døme
    • ha dårleg hjarte;
    • vere dårleg i magen;
    • ha dårleg syn;
    • kjenne seg dårleg;
    • vere dårleg til beins
    • brukt som adverb
      • det står dårleg til med pasienten
  2. lite tenleg;
    mangelfull, ring
    Døme
    • dårleg reiskap;
    • dårleg skiføre;
    • gjere dårleg arbeid;
    • drikke dårleg kaffi;
    • snakke dårleg norsk
    • brukt som adverb
      • høyre dårleg
  3. lite flink;
    udugeleg
    Døme
    • ein dårleg elev;
    • den dårlegaste målvakta eg har sett;
    • vere dårleg til å lese
  4. som ikkje strekk til;
    ikkje nok;
    knapp
    Døme
    • dårleg løn;
    • dårlege avlingar;
    • den dårlegaste fangsten på lenge;
    • det er dårleg med bær;
    • dei har dårleg tid
  5. som er til ulempe for nokon
    Døme
    • dårleg vêr;
    • leve i dårlege kår;
    • det var dårlege tider
  6. som vekkjer vonde kjensler
    Døme
    • ha dårleg samvit;
    • vere i dårleg humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkasteleg
    Døme
    • kome i dårleg selskap;
    • vere dårlege foreldre;
    • ein dårleg vits
    • brukt som adverb
      • det er dårleg gjort

ugrasfisk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

uetande eller mindreverdig fisk som gjer levekåra dårlegare for matfiskane

ugras

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. plante(r) som veks der ein ikkje ynskjer, særleg blant kulturvekstar
    Døme
    • ugraset kveke
    • særleg kollektivt:
      • det er så mykje ugras i åkeren;
      • luke (bort) ugras;
      • tyne ugras
  2. uvedkomande, mindreverdig innslag
    Døme
    • språkleg ugras(tilfelle av) dårleg el. gale språk

fordøme, fordømme

fordøma, fordømma

verb

Opphav

norrønt fordǿma; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. i religiøst mål: dømme til evig straff
    • brukt som substantiv
      • dei fordømde
  2. halde for mindreverdig;
    ta avstand frå;
    kritisere, klandre
    Døme
    • fordøme alt vald

Faste uttrykk

dusinvare

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ordinær eller masseprodusert vare (1;
mindreverdig vare
Døme
  • filmen er slett ikkje nokon dusinvare