Nynorskordboka
kainsmerke
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit kainsmerke | kainsmerket | kainsmerke | kainsmerka |
Opphav
etter namnet til den bibelske personen KainTyding og bruk
i overført tyding: merke (1, 1) eller teikn (1) som stemplar ein person som forbrytar eller mindreverdig