Avansert søk

392 treff

Bokmålsordboka 179 oppslagsord

metall

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin; av gresk metallon ‘gruve, bergsverk’

Betydning og bruk

  1. (fast) grunnstoff (1) som har en tydelig glans og er god leder for varme og elektrisitet
    Eksempel
    • edle metaller
  2. legering, ofte om bronse og messing;
    til forskjell fra jern (1) og stål (2, 1)

tungmetall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

metall med større tetthet enn 5 gram per cm3;
jamfør lettmetall

utmattingsbrudd, utmattingsbrott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brudd i metall som følge av belastning og slitasje

utmatte

verb

Betydning og bruk

  1. trette ut;
    svekke
  2. svekke fastheten i metall ved belastninger slik at det lett oppstår brudd

speil

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt spegill, gjennom lavtysk spegel; fra latin speculum

Betydning og bruk

  1. blank plate av metall eller glass (med belegg på baksiden) som reflekterer lysstråler og dermed gir bilder
    Eksempel
    • se seg i speilet;
    • henge opp et nytt speil
  2. blank, glatt overflate
  3. avgrenset overflate

Faste uttrykk

  • riset bak speilet
    trussel som en har i bakhånd

trådspiker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

spiker laget av metall- eller jerntråd

sølvpapir

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tynn folie av metall, eventuelt med plast eller papir på én side, brukt som emballasje;
Eksempel
  • sjokoladeplaten var pakket i sølvpapir

sølv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt silfr, sylfr

Betydning og bruk

  1. edelt og glinsende hvitt, metallisk grunnstoff med atomnummer 47;
    kjemisk symbol Ag
    Eksempel
    • rent sølv
  2. legering (2) av sølv (1) og annet metall som brukes til å lage ulike gjenstander
    Eksempel
    • bestikk i sølv
  3. gjenstand i sølv (2)
    Eksempel
    • jeg arvet sølvet etter en gammel tante
  4. nest beste prestasjon
    Eksempel
    • nordmennene tok sølv og en fjerdeplass
  5. som eldre forhold: betalingsmiddel;
    rikdom, penger
    Eksempel
    • stormannen hadde mye sølv;
    • hun betalte fire lodd sølv
  6. farge som ligner sølv (1);
    hvitaktig, glinsende farge
    Eksempel
    • en bil i svart og sølv;
    • månen skinte som sølv

Faste uttrykk

  • havets sølv
  • tale er sølv, men taushet er gull
    det er ofte bedre å tie enn å si noe

skinne 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av lavtysk schene eller tysk Schiene

Betydning og bruk

  1. hver av to smale, profilerte gjenstander av metall som ligger parallelt og tjener som kjørebane for tog og trikk
    Eksempel
    • de la ned skinner til trikken
  2. smal, avlang gjenstand av metall, plast eller lignende som noe kan gli eller kjøre på
    Eksempel
    • gardinene glir på en skinne
  3. langt, smalt stykke av fast materiale brukt til å holde en skadd legemsdel i ro
    Eksempel
    • han har en skinne på foten for å holde kneet i ro

Faste uttrykk

  • gå på skinner
    gå som det skal;
    fungere
    • alt går på skinner i norsk økonomi

segl 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin sigillum, diminutiv av signum ‘tegn’

Betydning og bruk

  1. avtrykk i lakk, voks, metall eller papir som er festet til et dokument for å bekrefte at det er ekte
    Eksempel
    • sette sitt segl under et dokument;
    • bryte seglet på et brev
  2. stempel eller ring med mønster som brukes til å lage avtrykk i voks, lakk og lignende;
    Eksempel
    • kongens segl

Faste uttrykk

  • lukket med sju segl
    helt lukket, så ingenting slipper ut
    • min munn er lukket med sju segl;
    • hele staben hadde munnen lukket med sju segl

Nynorskordboka 213 oppslagsord

metall

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin; av gresk metallon ‘gruve, bergverk’

Tyding og bruk

  1. (fast) grunnstoff (1) som har ein tydeleg glans og er god leiar for varme og elektrisitet
    Døme
    • edle metall
  2. legering, ofte om bronse, messing og liknande;
    til skilnad frå jern (1) og stål (2, 1)

smelteleg

adjektiv

Tyding og bruk

som kan smeltast
Døme
  • eit lett smelteleg metall

fil 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

avlangt handverktøy med furer eller riller på overflata, brukt til overflatebehandling av metall, tre, stein og liknande
Døme
  • kvesse saga med fil

roségull, rosegull

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

legering (2) av gull (1) og metall med raudleg skjær
Døme
  • ein ring med 18 karat roségull

syrebad

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

syre (1, 1) til å duppe ting (særleg av metall) i som ledd i ein kjemisk prosess

tungsmeltande, tungtsmeltande

adjektiv

Tyding og bruk

som smelter ved nokså høg temperatur
Døme
  • tungsmeltande metall

tungmetall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

metall med større tettleik (2) enn 5 gram per cm3;
jamfør lettmetall

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

  1. som har etter måten høg vekt;
    motsett lett (1)
    Døme
    • vere tung som bly;
    • ei tung bør;
    • pakken er for tung å bere;
    • stein er tyngre enn vatn;
    • eg er den tyngste av oss;
    • kor tung er du?
    • tunge metall;
    • eit tungt lyft;
    • bere tungt;
    • vere tungt lasta;
    • båten ligg tungt i sjøen
  2. stor, massiv, tjukk;
    sterk
    Døme
    • tunge fjell heng over garden;
    • tungt bevæpna;
    • tungt artilleri
  3. djup, sterk, kraftig
    Døme
    • tung rus
    • brukt som adverb:
      • sove tungt;
      • puste tungt
  4. tyngjande, trykkjande
    Døme
    • tung luft;
    • tungt vêr;
    • tunge skattar;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret kviler tungt på han
  5. dorsk, daud, sliten
    Døme
    • vere tung i kroppen;
    • ho var så tung i hovudet
  6. treg til å fungere;
    sein, hard, vanskeleg
    Døme
    • rifla er tung på avtrekkjaren;
    • båten er tung å ro;
    • arbeidet går tungt;
    • gå med tunge steg;
    • tungt føre;
    • banen er tung etter regnet;
    • tung musikk;
    • tungt fordøyeleg mat;
    • vere tung i oppfatninga;
    • vere tung å få til å gjere noko
  7. som fører mykje strev med seg;
    slitsam, mødesam, stri
    Døme
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • ein tung bakke;
    • det er tungt å vedgå feil;
    • tung lagnad;
    • ei tung sorg;
    • fem tunge krigsår
    • brukt som adverb:
      • slite tungt
  8. som er prega av alvor (3);
    dyster, sorgsam, sturen, trist
    Døme
    • han er tung å vere saman med;
    • tung til sinns;
    • tung i hugen;
    • eit tungt lynne;
    • gå med tunge tankar;
    • ha tunge stunder;
    • ikkje ta det så tungt!
    • sjå tungt på nokon;
    • ei tung tidend

Faste uttrykk

  • falle tungt for brystet
    vere vanskeleg å akseptere
    • ei slik løysing vil falle mange tungt for brystet
  • ha tungt for
    vere sein til å lære eller arbeide
    • guten har tungt for det;
    • ha tungt for å lære
  • med tungt hjarte
    motviljug
    • gjere noko med tungt hjarte
  • sitje tungt i det
    ha det stridt (økonomisk)
  • tung for brystet
    tungpusta
    • han kjende seg så tung for brystet
  • tung i sessen
    utan tiltakslyst;
    sein i vendinga;
    treg
  • tung olje
    olje som er etter måten tung og tungtflytande og har høgt kokepunkt;
    tungolje
  • tung sjø
    store, kraftige bølgjer
    • båten stampa i tung sjø
  • tung staving
    staving med sterkt trykk
  • tung å be
    treg å få til å gjere noko
    • han er så tung å be
  • tunge skyer
    skyer som inneheld mykje fukt
  • tungt narkotikum
    kraftig, narkotisk stoff
  • tungt språk
    omstendeleg, innfløkt og lite munnleg språk
  • tungt stoff
    • innhald, stoff som er vanskeleg å forstå
    • sterkt narkotikum

smeltehytte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

anlegg eller bygning der ein smelter metall av malm

tobasisk

adjektiv

Tyding og bruk

i kjemi: som for kvart molekyl kan skifte ut to hydrogenatom med metall
Døme
  • tobasisk kalsiumfosfat