Avansert søk

4041 treff

Bokmålsordboka 1751 oppslagsord

mellom

preposisjon

Opphav

norrønt milli(m), mill(j)um; beslektet med middel- og mid-

Betydning og bruk

  1. på et sted som er avgrenset på to eller flere sider;
    jamfør imellom
    Eksempel
    • sprekken mellom kjøkkenbenken og veggen;
    • her var det ikke langt mellom gode rasteplasser;
    • Finse ligger mellom Oslo og Bergen
  2. i tidsrommet som skiller to tidspunkter eller hendelser fra hverandre
    Eksempel
    • mellom jul og nyttår;
    • spise mellom målene;
    • kom mellom sju og halv åtte;
    • det er lenge mellom hver gang jeg er der
  3. i intervallet som er avgrenset av to størrelser
    Eksempel
    • et tall mellom to og ti;
    • barna var mellom tre og elleve år
  4. i et gjensidig forhold som omfatter to eller flere personer
    Eksempel
    • mellom oss sagt;
    • dette får bli mellom oss;
    • er det noe mellom dem?
    • krig mellom to stater
  5. brukt for å kontrastere to størrelser
    Eksempel
    • ha valget mellom to onder;
    • forholdet mellom kropp og sinn;
    • sveve mellom liv og død
  6. blant, sammen med
    Eksempel
    • være mellom venner

Faste uttrykk

  • falle mellom to stoler
    passe til verken det ene eller det andre
  • gå mellom
    gripe inn (og mekle)
  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • mellom barken og veden
    i en vanskelig stilling
    • de havnet mellom barken og veden

tinning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þunnvangi, þunnvengi, opprinnelig ‘den tynne delen av kinnet’

Betydning og bruk

parti mellom pannen og øret
Eksempel
  • få en smell i tinningen;
  • sette fingeren mot tinningen

småeting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å ete mellom måltidene;

latter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlátr; samme opprinnelse som le (3

Betydning og bruk

  1. det å le
    Eksempel
    • bryte ut i latter;
    • han brast ut i latter;
    • en kald, hånlig latter;
    • veksle mellom latter og gråt;
    • en god latter forlenger livet;
    • latteren runget gjennom salen;
    • latteren sitter løst
  2. noe som en ler av
    Eksempel
    • han var til latter

Faste uttrykk

  • gjøre seg til latter
    dumme seg ut
  • sette latteren i halsen
    plutselig synes at noe ikke er morsomt lenger

underarm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

del av armen mellom albue og håndledd
Eksempel
  • ha tatoveringer på underarmene

unatur

substantiv hankjønn

Opphav

trolig etter tysk; jamfør norrønt únáttura

Betydning og bruk

  1. tilgjort væremåte;
    Eksempel
    • te seg med oppstyltet unatur
  2. noe kunstig og syntetisk;
    til forskjell fra natur (3)
    Eksempel
    • maskinens uhyggelige unatur;
    • romanen tar for seg skillet mellom natur og unatur

ulvunge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. unge av ulv
  2. eldre betegnelse for speidergutt mellom åtte og elleve år;

ulov

substantiv ubøyelig

Opphav

norrønt úlǫg nøytrum flertall

Betydning og bruk

Eksempel
  • i grenseland mellom lov og ulov

lengde

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lengd, av lang

Betydning og bruk

  1. avstand mellom to endepunkter;
    til forskjell fra høyde (2, 1) og bredde (1, 1)
    Eksempel
    • lengde og bredde
  2. langt og smalt stykke av noe
    Eksempel
    • kappe en stokk opp i lengder på 60 cm
  3. så lang tid som noe varer
  4. avstand fra nullmeridianen til et sted, målt i grader på ekvator;
    Eksempel
    • Vardø ligger på 31° østlig lengde
  5. Eksempel
    • hoppe lengde

Faste uttrykk

  • i lengden
    i det lange løp;
    etter som tiden går
    • dette går ikke i lengden
  • stille lengde
    lengdehopp uten tilløp
  • strekke seg i lengden
    vokse seg høyere

smittevei, smitteveg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. måte infeksjonssykdommer overføres på
    Eksempel
    • den viktigste smitteveien er dråpesmitte
  2. vei (4) som viser hvordan et smittestoff har spredd seg mellom ulike individ;
    Eksempel
    • smitteveien ble sporet tilbake til barnehagen

Nynorskordboka 2290 oppslagsord

mellom

preposisjon

Opphav

norrønt milli(m), mill(j)um; samanheng med middel- og mid-

Tyding og bruk

  1. på ein stad som er avgrensa på to eller fleire sider;
    jamfør imellom
    Døme
    • dei gjekk med ungane mellom seg;
    • det er langt mellom husa;
    • Finse ligg mellom Oslo og Bergen
  2. i tidsrommet som skil to tidspunkt eller hendingar frå kvarandre
    Døme
    • mellom jul og nyttår;
    • ete mellom måltida;
    • det er lenge mellom kvar gong eg ser dei
  3. i intervallet som er avgrensa av to storleikar
    Døme
    • det kostar ein stad mellom 15 og 20 kr
  4. i eit gjensidig forhold som femner om to eller fleire personar
    Døme
    • usemja mellom far og son;
    • dette får bli mellom oss;
    • mellom oss sagt;
    • det er noko mellom dei
  5. brukt for å kontrastere to storleikar
    Døme
    • velje mellom to ting;
    • samanhengen mellom arv og miljø;
    • sveve mellom liv og død
  6. blant, i lag med
    Døme
    • vere mellom vener;
    • vere ute mellom folk;
    • ho er mellom dei fremste på sitt felt

Faste uttrykk

  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • gå mellom
    gripe inn (og mekle)
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • mellom anna
    forutan, ved sida av;
    blant anna;
    forkorta m.a.
  • mellom borken og veden
    i ei vanskeleg stode
    • det er lett å hamne mellom borken og veden

småeting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ete mellom måltida

underarm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del av armen mellom olboge og handledd
Døme
  • få brot i høgre underarm

unatur

substantiv hankjønn

Opphav

truleg etter tysk; jamfør norrønt únáttúra

Tyding og bruk

  1. unaturleg veremåte;
    Døme
    • te seg med slik unatur
  2. noko kunstig og syntetisk;
    til skilnad frå natur (3)
    Døme
    • filmen skildrar tilhøvet mellom natur og unatur
  3. uskikkeleg framferd eller lynne
    Døme
    • det er ein unatur i han

ulvunge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. unge av ulv
  2. eldre nemning for speidargut mellom åtte og elleve år;

ulov

substantiv ubøyeleg

Opphav

norrønt úlǫg nøytrum fleirtal

Tyding og bruk

Døme
  • i grenseland mellom lov og ulov

skilsmisse

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom bokmål, frå dansk; sisteleddet samanheng med norrønt missa ‘tap, sakn’

Tyding og bruk

  1. oppløysing av eit ekteskap (etter løyve frå statsforvaltaren eller ved dom)
    Døme
    • få skilsmisse
  2. Døme
    • ei skilsmisse mellom kyrkja og staten har tvinga seg fram

lengd, lengde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lengd, av lang

Tyding og bruk

  1. avstand mellom to endepunkt;
    til skilnad frå høgd (1) og breidd (1, 1)
    Døme
    • måle lengda og breidda på eit rom
  2. stykke av noko langt og smalt
    Døme
    • kappe ein stokk opp i lengder på 60 cm
  3. så lang tid som noko varer
  4. avstand frå nullmeridianen til ein stad, målt i grader på ekvator;
    Døme
    • Vardø ligg på 31° austleg lengd
  5. Døme
    • hoppe lengd

Faste uttrykk

  • i lengda
    på lang sikt;
    etter som tida går
    • dette går ikkje i lengda
  • stille lengde
    lengdehopp utan tilfart
  • strekkje seg i lengda
    vekse seg høgare

smitteveg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. måte infeksjonssjukdomar blir overførte på
    Døme
    • den viktigaste smittevegen er dropesmitte
  2. veg (4) som viser korleis eit smittestoff har spreidd seg mellom ulike individ;
    Døme
    • smittevegen vart spora tilbake til barnehagen

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; samanheng med dreie

Tyding og bruk

  1. tynn snor av tekstil eller anna materiale
    Døme
    • sy med nål og tråd;
    • træ i tråden;
    • spinne ein tråd av ull
  2. samanheng i ei historie, utvikling, ein diskusjon eller liknande;
    jamfør raud tråd
    Døme
    • eg finn ingen tråd i framstillinga;
    • nøste opp dei viktigaste trådane i historia
  3. nettstad, chat eller anna digitalt forum der ein kan diskutere eit særskilt emne;
    Døme
    • på jobben har vi ein felles tråd for sosiale sprell;
    • mange melde seg på i tråden om formuesskatt

Faste uttrykk

  • henge i ein tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
  • i tråd med
    i samvar med;
    som følgje av
    • leve i tråd med eigne verdiar;
    • vedtaket er heilt i tråd med reglane
  • knute på tråden
    usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
    mellombels uvenskap
    • det er knute på tråden mellom familiane;
    • diplomatiske knutar på tråden
  • laus tråd
    uoppklara omstende eller spor
    • drapsvåpenet er framleis ein laus tråd;
    • historia har mange lause trådar
  • lett på tråden
    som har mange seksualpartnarar;
    promiskuøs
  • miste tråden
    gå surr i samanhengen
    • miste tråden i resonnementet
  • på tråden
    i andre enden i ein telefonsamtale
    • ha mormor på tråden
  • samle trådane
    setje saman den overordna samanhengen i noko basert på mange ulike opplysningar
    • forsøkje å samle trådane frå litteraturhistoria;
    • vi må få samla trådane i saka
  • slå på tråden
    ringje opp;
    telefonere
  • ta opp tråden
    byrje att med noko ein har gjort tidlegare
    • ta opp tråden frå førre møte;
    • ta opp att tråden med den årlege teltturen
  • trekkje i trådane
    dirigere eller kontrollere noko utan å ha ein synleg framskoten plass
    • trekkje i trådane i det kriminelle miljøet
  • utan ein tråd
    heilt naken