Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

medisin

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av mederi ‘lege, helbrede’

Betydning og bruk

legevitenskap, legekunst
Eksempel
- studere medisin
- - indremedisin
  - naturmedisin
legemiddel, medikament;
botemiddel
Eksempel
- ta medisin
- - sovemedisin

Faste uttrykk

smake sin egen medisin
bli utsatt for det en har utsatt andre for

Artikkelside

samfunnsmedisin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gren av medisinen som studerer sammenhenger mellom samfunnsforhold og en befolknings helsetilstand

Artikkelside

gjøre underverker

Betydning og bruk

ha svært god virkning;

Se: underverk

Eksempel

medisinen gjorde underverker

Artikkelside

underverk

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

utrolig gjerning;
under (1, mirakel (1)
Eksempel
- helgenen gjorde mange underverk
fantastisk skaperverk
Eksempel
- naturens underverk;
- verdens sju underverker i hellenistisk tid

Faste uttrykk

gjøre underverker
ha svært god virkning
medisinen gjorde underverker

Artikkelside

uskadelig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke påfører skade eller gir sykdom

Eksempel

medisinen er uskadelig for tennene

Artikkelside

moderat

adjektiv

Opphav

fra latin, av moderere

Betydning og bruk

måteholden;
rimelig (4)
Eksempel
- holde moderat fart;
- moderate priser
- brukt som adverb:
  varene er moderat priset;
  han drikker moderat på fest
ikke ytterliggående;
motsatt radikal (2, 1)
Eksempel
- moderat og radikalt bokmål
- brukt som substantiv:
  de moderate i partiet
ikke særlig god;
som har en viss effekt, men relativt svak
Eksempel
- det er moderat sikt;
- medisinen har moderate bivirkninger

Artikkelside

stimulere

verb

Opphav

fra latin, av stimulus ‘pigg, tagg’

Betydning og bruk

virke opplivende;

sette fart i;

anspore;

jamfør stimulerende

Eksempel

medisinen stimulerer hjerteaktiviteten;
kaffen stimulerte meg;
premien skal stimulere til økt innsats

Artikkelside

utprøve

verb

Betydning og bruk

lære å kjenne gjennom bruk;

prøve ut

Eksempel

medisinen ble utprøvd på frivillige pasienter

Artikkelside

sosialmedisin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gren av medisinen som beskjeftiger seg med forhold i samfunnslivet som har betydning for helsa

Artikkelside

igle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt ígull; opprinnelig ‘noe som stikker’

Betydning og bruk

leddorm med sugeskåler av klassen Hirudinea, tidligere brukt i medisinen til å suge blod
Eksempel
- sette igler på noen
i overført betydning: svært innpåsliten person;
person som biter seg fast og ikke er til å riste av

Faste uttrykk

henge på som en igle
være svært påtrengende

Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

medisin

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av mederi ‘lækje’

Tyding og bruk

legevitskap, legekunst
Døme
- studere medisin
- - indremedisin
  - naturmedisin
legemiddel, medikament;
botemiddel
Døme
- ta medisin
- - sovemedisin

Faste uttrykk

smake sin eigen medisin
bli utsett for det ein har utsett andre for

Artikkelside

varseltrekant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lysreflekterande, raud trekant som ein stiller opp for å varsle om noko som kan vere farlig for andre trafikantar, til dømes ein havarert bil
Døme
- alle bilar skal ha med varseltrekant
illustrasjon av ein varseltrekant for å varsle om fare eller noko ein bør vere merksam på
Døme
- moglege biverknader av medisinen er avmerkte med varseltrekant på emballasjen

Artikkelside

utvortes

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; jamfør norrønt útanverðr ‘ytre’

Tyding og bruk

som gjeld utsida, særleg av dyre- eller menneskekropp;

utvendes, utvendig;

motsett innvortes

Døme

medisinen er berre til utvortes bruk

Artikkelside

samfunnsmedisin

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grein av medisinen som studerer samanhengar mellom samfunnstilhøve og helsetilstanden i ein folkesetnad

Artikkelside

gjere underverk

Tyding og bruk

ha særs god verknad;

Sjå: underverk

Døme

medisinen gjorde underverk

Artikkelside

underverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

utruleg gjerning;
under (1, mirakel (1)
Døme
- helgenen gjorde fleire underverk
fantastisk skaparverk
Døme
- eit teknisk underverk;
- dei sju underverka i hellenistisk tid