Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
73 treff
Bokmålsordboka
69
oppslagsord
maling
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
male
(
1
I
, 1)
Eksempel
maling av korn
Artikkelside
maling
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
male
(
2
II
, 1)
Eksempel
være opptatt med maling av hytta
det å
male
(
2
II
, 2)
Eksempel
sysle med
maling
og tegning på fritiden
farge til å male med
Eksempel
en boks
maling
;
malingen
er ikke tørr ennå
;
malingen
skaller av
Artikkelside
tykk
,
tjukk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þykkr, þjukkr
i
betydning
3 etter
engelsk
Betydning og bruk
om gjenstand, legeme
og lignende
:
stor
,
solid
,
omfangsrik
;
fet
,
diger
;
tett
Eksempel
en
tjukk
mur, bok, mann
;
et
tjukt
teppe
;
et
tjukt
lag maling
tett
;
om væske, masse: seigtflytende
Eksempel
tjukk
olje
;
blod er
tjukkere
enn vann
–
slektskap betyr mer enn vennskap
;
tåka ligger
tjukk
som en graut
;
tjukt av folk
;
midt i tjukke byen
–
der bebyggelsen og befolkningen er tettest
;
være
tjukk
i målet
–
snakke med utydelig, grøtet stemme
om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv
eller
dum for å tro på
Eksempel
nei, den er for
tjukk
!
Faste uttrykk
ha tykk hud
være hardhudet
i tykt og tynt
i alle situasjoner og uten forbehold
de holdt sammen i tykt og tynt
tjukk i huet
dum
(1)
tykk luft
innestengt luft
;
jamfør
tykk
(6)
Artikkelside
stryke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
strjúka
Betydning og bruk
berøre lett, særlig med hånden
;
jamfør
strykende
(1)
Eksempel
stryke noen over håret
;
han stryker seg over munnen med håndbaken
;
katten strøk seg rundt beina mine
glatte med strykejern
Eksempel
stryke skjorter
streke over
;
utslette, fjerne
Eksempel
stryke
ut og skrive på nytt
;
hele kapitalen var strøket
;
sinnet var som strøket av henne
la utgå
;
sløyfe
Eksempel
bli strøket som medlem
;
stryke
seg av lista
rive
(
2
II
, 5)
Eksempel
stryke
av seg lua
føre på i et tynt lag
;
smøre
(1)
Eksempel
stryke på maling
føre bue over strengene på strykeinstrument
Eksempel
han
stryker
så mykt og fint på fela
ikke (la)
bestå
(1)
Eksempel
stryke
en kandidat til eksamen
;
han strøk i matte
presse rogn og melke ut av fisk
Eksempel
stryke laksen
minske
(seil)
;
jamfør
berge/stryke/reve seil
fare raskt
;
jamfør
strykende
(2)
Eksempel
stryke
av gårde
;
flyene stryker like over hustakene
;
skuta strøk inn fjorden for god bør
Faste uttrykk
stryke flagget
fire flagget som tegn på at en kapitulerer
stryke med
sette livet til
;
dø
;
gå tapt
hun var nær ved å stryke med i en ulykke
;
ingen hus har strøket med i brannen
stryke med hårene
føye eller smigre
det er best å stryke ham med hårene
stryke på dør
springe ut av huset
etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
stryke sin kos
forsvinne
Artikkelside
sprøyte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
nederlandsk
spuiten
, omdannet etter
sprute
Betydning og bruk
sende ut væske i stråler
Eksempel
sprøyte
vann utover åkeren
;
sprøyte
maling på låven
;
sprøyte
frukttrær mot skadedyr
sprute
Eksempel
vannet
sprøytet
innover dekket
Faste uttrykk
sprøyte inn
bidra med
;
investere
staten har sprøytet inn millioner i foretaket
Artikkelside
pløse
2
II
verb
Vis bøyning
Faste uttrykk
pløse seg
danne poser
;
blære seg
(1)
maling som pløser seg
Artikkelside
pensel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
peniculus
‘børste’
Betydning og bruk
liten
kost
(
1
I
, 1)
til å stryke utover maling, beis, lim
eller lignende
med
Eksempel
male veggen med en bred pensel
;
små pensler til å male akvareller med
Faste uttrykk
male med bred pensel
skildre i kraftige og tydelige ordelag
Artikkelside
male
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mála
;
fra
lavtysk
malen
Betydning og bruk
dekke med maling
Eksempel
male
huset
;
male
stolen hvit
lage et maleri
Eksempel
male
landskapsbilder
;
Tidemand har malt ‘Haugianerne’
i overført betydning: framstille, uttrykke
Eksempel
overraskelsen stod malt i ansiktet hennes
;
han
maler
situasjonen temmelig svart
Faste uttrykk
male fanden på veggen
svartmale tilstanden eller framtiden
male med bred pensel
skildre i kraftige og tydelige ordelag
male seg
sminke seg
male seg inn i et hjørne
selvforskyldt sette seg i en vanskelig situasjon
han har malt seg inn i et hjørne ved å utsette gavekjøpet til kona i siste liten
male ut
skildre på en levende og utførlig eller overdrevent måte
male ut alle tenkelige risikoer
Artikkelside
lag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lag
;
beslektet
med
legge
Betydning og bruk
masse som ligger utover, oppå
eller
mellom noe
;
dekke, belegg
Eksempel
et tynt lag maling
;
et
lag
med krem
;
være dekket av et lag med støv
hver av flere flate enheter som ligger ovenpå eller utenpå hverandre
;
sjikt
Eksempel
en bløtkake med tre lag
;
stable materialer i flere lag
;
ha flere
lag
med klær
sosial gruppe i et samfunn
;
samfunnslag
Eksempel
gutter fra lavere sosiale
lag
;
møte mennesker fra alle lag i samfunnet
krets av mennesker i et område som hører sammen
som etterledd i ord som
bygdelag
grannelag
nabolag
sosialt samvær
;
sammenkomst, fest, selskap
Eksempel
være i lystig
lag
;
takk for
laget
!
hun holdt et skikkelig
lag
på 50-årsdagen sin
gruppe som arbeider sammen
;
organisasjon, forening, klubb
som etterledd i ord som
arbeidslag
bondelag
mållag
salgslag
gruppe som deltar i konkurranser som en enhet
Eksempel
det beste
laget
vant
som etterledd i ord som
idrettslag
landslag
måte å behandle noen på
;
(god) måte å gjøre noe på
;
grep
(4)
Eksempel
ha godt lag med barn
;
forfatteren har et eget lag med miljøskildringer
med preposisjonen
i
og adjektiv i superlativ: i litt for høy grad av det som adjektivet nevner
Eksempel
i meste laget
;
i minste laget
;
foredraget var i lengste laget
;
de ankom i seneste laget
;
straffen er i strengeste laget
iboende egenskap
;
væremåte, vesen
som etterledd i ord som
ganglag
hjertelag
sinnelag
humør
(1)
,
sinnstilstand
Eksempel
være i godt lag
Faste uttrykk
de brede lag
den store mengden av folk
;
massene
;
folk flest
i de brede lag av befolkningen
det glatte lag
sterk kritikk
;
utskjelling
ledelsen får det glatte lag i rapporten
;
treneren gav spillerne det glatte lag etter det enorme tapet
gjøre noen til lags
føye seg etter noen
;
gjøre noen tilfreds
ha et ord med i laget
være med og bestemme
holde noe ved lag
sørge for at noe er uendret eller i stand
holde aktiviteten ved lag
midt i laget
middels
skille lag
gå fra hverandre
spille på lag
samarbeide
stå ved lag
holde seg uendret
;
vare ved
;
gjelde
tilbudet står ved lag
ute av lage
ikke som vanlig
;
i ulage
kroppen er litt ute av lage
Artikkelside
grunne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
grunn
(
1
I)
Betydning og bruk
bygge, basere
Eksempel
skepsisen er grunnet på frykt
;
grunnet
oppussing vil forretningen være stengt inntil videre
overstryke en flate med
grunning
(
1
I
, 2)
for å klargjøre for maling
;
gi grunnstrøk med maling
Eksempel
grunne
huset
grunnlegge
(1)
Eksempel
grunne et rike
Faste uttrykk
grunne seg på
ha som årsak eller forutsetning
;
bygge på, basere seg på
konklusjonen grunner seg på feiltolkninger
Artikkelside
Nynorskordboka
4
oppslagsord
maling
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
male
Tyding og bruk
det å
male
Døme
maling av korn
Artikkelside
stålbørste
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
børste
(
1
I
, 1)
med
bust
(2)
av stive metalltrådar, brukt til å fjerne rust, maling eller liknande
Artikkelside
grise
grisa
verb
Vis bøying
Opphav
av
gris
(
1
I)
Tyding og bruk
om purke: få ungar, føde
skitne, søle, ureine
Døme
grise til benken
;
grise seg til
;
grise med maling og tusj
Artikkelside
antikisere
antikisera
verb
Vis bøying
Uttale
antikiseˊre
Opphav
av
antikk
(
2
II)
Tyding og bruk
etterlikne eldre stil, særleg antikken
;
arkaisere
Døme
ein antikiserande stil
teknikk
(1)
innan maling
og liknande
for å få nye ting til å sjå gamle ut
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100