Bokmålsordboka
pløse 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pløse | pløser | pløste | har pløst | pløs! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| pløst + substantiv | pløst + substantiv | den/det pløste + substantiv | pløste + substantiv | pløsende |
Faste uttrykk
- pløse segdanne poser;
blære seg (1)- maling som pløser seg