Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
506 treff
Bokmålsordboka
236
oppslagsord
lydord
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lydhermende ord
;
onomatopoetikon
Artikkelside
klokke
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klokka
,
fra
lavtysk
eller
middelalderlatin
;
trolig
opprinnelig
keltisk
lydord
Betydning og bruk
dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med
;
stor bjelle
Eksempel
støpe
klokker
;
det kimer i klokker
;
ringe med klokkene
som etterledd i ord som
kirkeklokke
skipsklokke
instrument som måler og viser tid
;
ur
(
2
II)
Eksempel
kunne klokka
;
kikke på klokka
;
klokka tikker og går
;
det hang en klokke på veggen
som etterledd i ord som
bestefarsklokke
gullklokke
stoppeklokke
tidspunkt
,
klokkeslett
;
forkortet
kl.
Eksempel
hvor mye er klokka?
vi møtes klokka åtte
;
klokka er ti
;
klokka nærmer seg fire
;
stille klokka
;
passe klokka
;
skru klokka tilbake
apparat som gir lydsignal
Eksempel
klokka ringer når det er mat
som etterledd i ord som
alarmklokke
dørklokke
kuppelformet beholder
som etterledd i ord som
dykkerklokke
osteklokke
klokkeformet blomst
som etterledd i ord som
blåklokke
snøklokke
Faste uttrykk
biologisk klokke
det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
gå som en klokke
fungere jevnt og sikkert
klokka tikker
det haster
klokka tikker for etterforskningen
klokken er slagen
det er over eller forbi med noe
Artikkelside
snurre
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
gi en susende eller durende lyd
Eksempel
rokkehjulet snurrer og maler
dreie rundt
;
svinge seg raskt
;
svirre
(3)
,
tvinne
(1)
Eksempel
snurre
rundt som en snurrebass
;
snurre
rundt på gulvet
;
snurre
glasset mellom fingrene
;
snurre lua mellom hendene
Artikkelside
snorke
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
lage en ufrivillig, rallende
eller
gurglende lyd på innpust
eller
utpust når en sover
;
ryte
(2)
Eksempel
snorke og snakke i søvne
;
hun snorket fornøyd der hun lå
Artikkelside
tasle
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
;
kanskje
sammenheng
med
tasse
Betydning og bruk
gå med små, subbende skritt
;
tasse
,
tusle
(1)
Eksempel
tasle rundt i hagen
;
han tasler gatelangs
;
det
taslet
i krokene
Artikkelside
sutte
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
,
beslektet
med
suge
Betydning og bruk
suge
(1)
,
patte
(
2
II
, 1)
Eksempel
sutte på tåteflaska
Artikkelside
surre
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord,
beslektet
med
svirre
Betydning og bruk
dure svakt
;
summe
(
1
I)
Eksempel
fluene
surret
i solveggen
;
det
surret
av alle slags tungemål
steke ved svak varme
Eksempel
småørret
surret
i rømme
løpe rundt
;
svirre
(3)
Eksempel
rokkehjulet
surret
og gikk
;
disse tankene
surret
i hodet ustanselig
rote, tulle
Eksempel
du bare
surrer
;
surre rundt med kompisene
Artikkelside
surkle
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
klukke
(3)
,
klunke
(1)
,
sukle
(1)
Eksempel
sjøen surkler under brygga
gi gurglende lyd
Eksempel
det surkler i brystet
;
vannet
surklet
i skoene
Artikkelside
sisle
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
renne fint og sakte
;
risle, sildre
Eksempel
det
sislet
og rant
Artikkelside
sisik
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
lydord
Betydning og bruk
liten fugl av slekta
Carduelis
i finkefamilien
Artikkelside
Nynorskordboka
270
oppslagsord
lydord
,
ljodord
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lydhermande ord
;
onomatopoetikon
Artikkelside
klokke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
klokka
,
frå
lågtysk
eller
mellomalderlatin
;
truleg opphavleg
keltisk
lydord
Tyding og bruk
djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni)
;
stor bjølle
Døme
ringje med klokkene
;
det kimar i klokker
som etterledd i ord som
kyrkjeklokke
skipsklokke
instrument som måler og viser tid
;
ur
(
2
II)
Døme
klokka slo to
;
kunne klokka
;
sjå på klokka
;
klokka tikkar og går
som etterledd i ord som
bestefarsklokke
stoveklokke
vekkjarklokke
tidspunkt
,
klokkeslett
;
forkorta
kl.
Døme
kor mykje er klokka?
klokka er ti
;
passe klokka
;
vi møtest klokka fire
;
stille klokka
;
skru klokka attende
apparat som gjev lydsignal
Døme
klokka ringjer når det er mat
som etterledd i ord som
alarmklokke
dørklokke
kuppelforma behaldar
som etterledd i ord som
dukkarklokke
osteklokke
klokkeforma blomster
som etterledd i ord som
blåklokke
snøklokke
Faste uttrykk
biologisk klokke
det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
gå som ei klokke
fungere jamt og sikkert
klokka tikkar
det hastar
klokka tikkar for etterforskinga
Artikkelside
snurre
snurra
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
gje ein surrande
eller
mest durande lyd
Døme
rokkehjulet snurrar og mel
dreie rundt
;
svinge seg snøgt
;
svirre
(3)
,
tvinne
(1)
Døme
hjula i drivverket snurrar rundt
;
snurre rundt på hælen
;
han snurra glaset mellom fingrane
;
snurre lua mellom hendene
Artikkelside
snorke
snorka
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
lage ein ufrivillig, rallande
eller
gurglande lyd på innpust eller utpust når ein søv
;
ryte
(1)
,
snarke
Døme
snorke når ein er tett i nasen
;
bikkja snorkar fælt
Artikkelside
tasle
,
tatle
1
I
tasla, tatla
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
;
kanskje
samanheng
med
tasse
(
2
II)
Tyding og bruk
røre seg med små eller subbande steg
;
tasse
(
2
II)
,
tusle
(
2
II
, 1)
Døme
tasle i veg
;
små føter taslar over golvet
;
det tasla bak huset
spille tid
;
arbeide seint
;
klusse
,
pusle
(
1
I)
Døme
gå og
tasle
og ikkje få seg ferdig
Artikkelside
surre
1
I
surra
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
;
samanheng
med
svirre
Tyding og bruk
gje ein susande og dirrande lyd
;
dure veikt
;
summe
(
1
I)
Døme
flugene surra i glaskarmen
;
det surra av alle slags tungemål
steikje ved svak varme
Døme
surre aure i rømme
svive rundt
;
svirre
(3)
Døme
rokkehjulet surra og gjekk
;
tankar som surra i hovudet
rote, tulle
Døme
du berre surrar
;
surre rundt med kompisane
Artikkelside
sisle
sisla
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
renne seint
;
sildre, risle
Artikkelside
sisik
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
lydord
Tyding og bruk
liten fugl av slekta
Carduelis
i finkefamilien
Artikkelside
siriss
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
grashoppeliknande insekt i familien Gryllidae
Artikkelside
single
4
IV
singla
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
gje ein sprø, klingande, ringlande lyd
Døme
det singla av glas som gjekk i golvet
;
ei bjølle singla
;
ein singlande lyd
Artikkelside
1
2
3
…
27
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
27
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100