Avansert søk

506 treff

Bokmålsordboka 236 oppslagsord

lydord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lydhermende ord;

klokke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt klokka, fra lavtysk eller middelalderlatin; trolig opprinnelig keltisk lydord

Betydning og bruk

  1. dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med;
    stor bjelle
    Eksempel
    • støpe klokker;
    • det kimer i klokker;
    • ringe med klokkene
  2. instrument som måler og viser tid;
    Eksempel
    • kunne klokka;
    • kikke på klokka;
    • klokka tikker og går;
    • det hang en klokke på veggen
  3. forkortet kl.
    Eksempel
    • hvor mye er klokka?
    • vi møtes klokka åtte;
    • klokka er ti;
    • klokka nærmer seg fire;
    • stille klokka;
    • passe klokka;
    • skru klokka tilbake
  4. apparat som gir lydsignal
    Eksempel
    • klokka ringer når det er mat
  5. kuppelformet beholder
  6. klokkeformet blomst

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
  • gå som en klokke
    fungere jevnt og sikkert
  • klokka tikker
    det haster
    • klokka tikker for etterforskningen
  • klokken er slagen
    det er over eller forbi med noe

snurre

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. gi en susende eller durende lyd
    Eksempel
    • rokkehjulet snurrer og maler
  2. dreie rundt;
    svinge seg raskt;
    Eksempel
    • snurre rundt som en snurrebass;
    • snurre rundt på gulvet;
    • snurre glasset mellom fingrene;
    • snurre lua mellom hendene

snorke

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

lage en ufrivillig, rallende eller gurglende lyd på innpust eller utpust når en sover;
Eksempel
  • snorke og snakke i søvne;
  • hun snorket fornøyd der hun lå

tasle

verb

Opphav

lydord; kanskje sammenheng med tasse

Betydning og bruk

gå med små, subbende skritt;
Eksempel
  • tasle rundt i hagen;
  • han tasler gatelangs;
  • det taslet i krokene

sutte

verb

Opphav

lydord, beslektet med suge

Betydning og bruk

Eksempel
  • sutte på tåteflaska

surre 1

verb

Opphav

lydord, beslektet med svirre

Betydning og bruk

  1. dure svakt;
    Eksempel
    • fluene surret i solveggen;
    • det surret av alle slags tungemål
  2. steke ved svak varme
    Eksempel
    • småørret surret i rømme
  3. løpe rundt;
    Eksempel
    • rokkehjulet surret og gikk;
    • disse tankene surret i hodet ustanselig
  4. rote, tulle
    Eksempel
    • du bare surrer;
    • surre rundt med kompisene

surkle

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sjøen surkler under brygga
  2. gi gurglende lyd
    Eksempel
    • det surkler i brystet;
    • vannet surklet i skoene

sisle

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

renne fint og sakte;
risle, sildre
Eksempel
  • det sislet og rant

sisik

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk lydord

Betydning og bruk

liten fugl av slekta Carduelis i finkefamilien

Nynorskordboka 270 oppslagsord

lydord, ljodord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lydhermande ord;

klokke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klokka, frå lågtysk eller mellomalderlatin; truleg opphavleg keltisk lydord

Tyding og bruk

  1. djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni);
    stor bjølle
    Døme
    • ringje med klokkene;
    • det kimar i klokker
  2. instrument som måler og viser tid;
    Døme
    • klokka slo to;
    • kunne klokka;
    • sjå på klokka;
    • klokka tikkar og går
  3. forkorta kl.
    Døme
    • kor mykje er klokka?
    • klokka er ti;
    • passe klokka;
    • vi møtest klokka fire;
    • stille klokka;
    • skru klokka attende
  4. apparat som gjev lydsignal
    Døme
    • klokka ringjer når det er mat
  5. kuppelforma behaldar
  6. klokkeforma blomster

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
  • gå som ei klokke
    fungere jamt og sikkert
  • klokka tikkar
    det hastar
    • klokka tikkar for etterforskinga

snurre

snurra

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. gje ein surrande eller mest durande lyd
    Døme
    • rokkehjulet snurrar og mel
  2. dreie rundt;
    svinge seg snøgt;
    Døme
    • hjula i drivverket snurrar rundt;
    • snurre rundt på hælen;
    • han snurra glaset mellom fingrane;
    • snurre lua mellom hendene

snorke

snorka

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

lage ein ufrivillig, rallande eller gurglande lyd på innpust eller utpust når ein søv;
Døme
  • snorke når ein er tett i nasen;
  • bikkja snorkar fælt

tasle, tatle 1

tasla, tatla

verb

Opphav

lydord; kanskje samanheng med tasse (2

Tyding og bruk

  1. røre seg med små eller subbande steg;
    Døme
    • tasle i veg;
    • små føter taslar over golvet;
    • det tasla bak huset
  2. spille tid;
    arbeide seint;
    Døme
    • gå og tasle og ikkje få seg ferdig

surre 1

surra

verb

Opphav

lydord; samanheng med svirre

Tyding og bruk

  1. gje ein susande og dirrande lyd;
    dure veikt;
    Døme
    • flugene surra i glaskarmen;
    • det surra av alle slags tungemål
  2. steikje ved svak varme
    Døme
    • surre aure i rømme
  3. svive rundt;
    Døme
    • rokkehjulet surra og gjekk;
    • tankar som surra i hovudet
  4. rote, tulle
    Døme
    • du berre surrar;
    • surre rundt med kompisane

sisle

sisla

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

renne seint;
sildre, risle

sisik

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; lydord

Tyding og bruk

liten fugl av slekta Carduelis i finkefamilien

siriss

substantiv hankjønn

Opphav

lydord

Tyding og bruk

grashoppeliknande insekt i familien Gryllidae

single 4

singla

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

gje ein sprø, klingande, ringlande lyd
Døme
  • det singla av glas som gjekk i golvet;
  • ei bjølle singla;
  • ein singlande lyd