Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

lutt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk og fransk; fra arabisk al’ud, opprinnelig ‘instrument av tre’

Betydning og bruk

strengeinstrument som kan minne litt om en gitar

lute 1

verb

Opphav

norrønt lúta, opprinnelig ‘henge slapt ned’

Betydning og bruk

være bøyd framover;
bøye seg;
Eksempel
  • lute framover;
  • lute seg ut av vinduet;
  • lute med hodet

lut 3

adjektiv

Opphav

norrønt lútr; av lute (1

Betydning og bruk

med rygg og skuldrer som heller framover;
Eksempel
  • hun er blitt svært lut

luttspiller, luttspeller

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som spiller lutt

sitar

substantiv hankjønn

Opphav

fra persisk, av se ‘tre’ (II) og tar ‘streng’

Betydning og bruk

indisk langhalset lutt

domra

substantiv hankjønn

Uttale

dåˊmra

Opphav

gjennom russisk; fra turkotatarisk

Betydning og bruk

russisk strengeinstrument som ligner på lutt

banjo

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; trolig av gresk pandoura ‘trestrenget lutt’

Betydning og bruk

strengeinstrument med rund lydkasse
Eksempel
  • spille på en banjo med fem strenger

Nynorskordboka 7 oppslagsord

lutt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk lute og fransk luth; frå arabisk al’ud, opphavleg ‘instrument av tre’

Tyding og bruk

strengeinstrument som kan minne litt om ein gitar

lute 1

luta

verb

Opphav

norrønt lúta, opphavleg ‘henge slapt ned’

Tyding og bruk

vere bøygd framover;
bøye seg;
Døme
  • lute med hovudet;
  • lute seg ut av vindauget;
  • bergveggen lutte seg framover

lut 3

adjektiv

Opphav

norrønt lútr; av lute (1

Tyding og bruk

med rygg og aksler som hallar framover;
Døme
  • ho er vorten så lut

luttspelar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som spelar lutt

sitar

substantiv hankjønn

Opphav

av persisk setar ‘tre strenger’

Tyding og bruk

nordindisk langhalsa lutt

domra

substantiv hankjønn

Uttale

dåˊmra

Opphav

gjennom russisk; frå turkotatarisk

Tyding og bruk

russisk strengeinstrument som liknar på lutt

banjo

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; truleg av gresk pandoura ‘trestrenga lutt’

Tyding og bruk

strengeinstrument med rund lydkasse
Døme
  • ein banjo med fire stålstrenger