Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
22 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

logos

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk logos ‘tale, ord, fornuft’

Betydning og bruk

rasjonell tenkemåte eller framstilling;
til forskjell fra etos og patos
Eksempel
  • fagfolk som bare argumenterer ut fra logos
Artikkelside

patos

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk pathos ‘lidelse, affekt’

Betydning og bruk

lidenskapelig, høytidelig framstillingsmåte;
høystemthet, svulstighet;
til forskjell fra etos og logos
Eksempel
  • tale med innlevelse og patos
Artikkelside

neologisme

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk logos ‘ord’, jamfør -isme

Betydning og bruk

språklig nydanning;
Artikkelside

homolog

adjektiv

Opphav

av gresk logos ‘forhold, proporsjon’

Betydning og bruk

innbyrdes samsvarende;
Eksempel
  • homologe hjørner, sider og flater i kongruente geometriske figurer;
  • homologe organer
Artikkelside

logopedi

substantiv hankjønn

Opphav

nydanning, av gresk logos ‘ord, tale’ og paideia ‘opplæring’

Betydning og bruk

fagområde som gjelder (behandling av) vanskeligheter med tale, språk, stemme, svelging eller lese- og skrivevansker
Artikkelside

logikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av logos ‘ord, tanke, fornuft’

Betydning og bruk

  1. gren av filosofien som studerer prinsippene for følgeriktig tenkning
    Eksempel
    • studere logikk
  2. (evne til) klar, følgeriktig tankegang
    Eksempel
    • det er en brist i logikken;
    • hvor er logikken?
  3. regelbundet sammenheng
    Eksempel
    • naturens indre logikk

Faste uttrykk

  • formal logikk
    del av logikken som ligger nær matematikken og som undersøker en argumentasjons gyldighet med utgangspunkt i den rent formale forbindelsen mellom leddene i argumentasjonen, for eksempel mellom premisser og konklusjon
Artikkelside

-logi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av logos ‘ord, tale, fornuft’; jamfør -log

Betydning og bruk

suffiks i betegnelse for en bestemt lære eller vitenskap;
i ord som biologi, ideologi og teknologi
Artikkelside

logo

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra gresk , av logos ‘ord, tale’

Betydning og bruk

firma- eller varemerke med spesiell grafisk utforming, brukt som kjennemerke
Eksempel
  • logoen til bilmerket
Artikkelside

logaritme

substantiv hankjønn

Uttale

lågaritˋme; logaritˋme

Opphav

fra nylatin; av gresk logos ‘forhold’ og arithmos ‘tall’

Betydning og bruk

eksponent (1) som en opphøyer et grunntall, oftest 10, i for å få et visst tall;
forkortet lg eller log
Eksempel
  • logaritmen til 100 er 2

Faste uttrykk

  • naturlig logaritme
    logaritme med grunntall e;
    jamfør e (2, 2)
Artikkelside

-log

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av logos ‘ord, tale, fornuft’

Betydning og bruk

  1. suffiks i betegnelse for person som har (vitenskapelig) utdanning i et bestemt fag;
    jamfør -logi;
    i ord som antropolog, psykolog og teolog
  2. suffiks i betegnelse for en bestemt type tale, samtale eller skriftstykke;
    i ord som dialog, epilog og nekrolog
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

logos

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk logos ‘tale, ord, fornuft’

Tyding og bruk

rasjonell tenkjemåte eller framstilling;
til skilnad frå etos og patos
Døme
  • eit essay prega av uttenkt og reflektert logos
Artikkelside

patos

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk pathos ‘liding, affekt’

Tyding og bruk

høgtideleg og gripande uttrykksform;
overdriven bruk av kjenslemessige verkemiddel i ei framstilling;
til skilnad frå etos og logos
Artikkelside

neologisme

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk logos ‘ord’, jamfør -isme

Tyding og bruk

språkleg nylaging;
Artikkelside

homolog

adjektiv

Opphav

av gresk logos ‘forhold, proporsjon’

Tyding og bruk

som svarer til kvarande;
Døme
  • homologe hjørne, sider og flater i kongruente geometriske figurar;
  • homologe organ
Artikkelside

logopedi

substantiv hankjønn

Opphav

nylaging, av gresk logos ‘ord, tale’ og paideia ‘opplæring’

Tyding og bruk

fagområde som gjeld (behandling av) vanskar med tale, språk, røyst, svelging eller lese- og skrivevanskar
Artikkelside

-logi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av logos ‘ord, tale, fornuft’; jamfør -log

Tyding og bruk

suffiks i nemning for ei viss lære eller ein viss vitskap;
i ord som biologi, ideologi og teknologi
Artikkelside

logaritme

substantiv hankjønn

Uttale

lågaritˋme; logaritˋme

Opphav

frå nylatin; av gresk logos ‘forhold’ og arithmos ‘tal’

Tyding og bruk

eksponent (1) som ein opphøgjer eit grunntal, oftast 10, i for å få eit visst tal;
forkorta lg eller log
Døme
  • logaritmen til 100 er 2;
  • bruk av logaritmar gjer det lettare å arbeide med store tal

Faste uttrykk

  • naturleg logaritme
    logaritme med grunntal e;
    jamfør e (2, 2)
Artikkelside

-log

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av logos ‘ord, tale, fornuft’

Tyding og bruk

  1. suffiks i nemning for person som har (vitskapleg) utdanning i eit visst fag;
    jamfør -logi;
    i ord som antropolog, psykolog og teolog
  2. suffiks i nemning for ein viss type tale, samtale eller skriftstykke;
    i ord som dialog, epilog og nekrolog
Artikkelside

logo

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå gresk , av logos ‘ord, tale’

Tyding og bruk

firma- eller varemerke med særeiga grafisk utforming, brukt som kjennemerke
Døme
  • logoen til hotellkjeda
Artikkelside

logikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av logos ‘ord, tanke, fornuft’

Tyding og bruk

  1. grein av filosofien som studerer prinsippa for følgjerett tenking
    Døme
    • studere logikk
  2. (evne til) klar, følgjerett tankegang
    Døme
    • det er ein brest i logikken i provføringa hans
  3. regelbunden samanheng
    Døme
    • den indre logikken i naturen

Faste uttrykk

  • formal logikk
    del av logikken som ligg nær matematikken og som undersøkjer gyldigheita til ein argumentasjon ut frå den reint formale samanhengen mellom ledda i argumentasjonen, til dømes mellom premissar og konklusjon
Artikkelside
Side 1 av 2