Bokmålsordboka
logaritme
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en logaritme | logaritmen | logaritmer | logaritmene |
Uttale
lågaritˋme; logaritˋmeOpphav
fra nylatin; av gresk logos ‘forhold’ og arithmos ‘tall’Betydning og bruk
eksponent (1) som en opphøyer et grunntall, oftest 10, i for å få et visst tall;
forkortet lg eller log
Eksempel
- logaritmen til 100 er 2
Faste uttrykk
- naturlig logaritmelogaritme med grunntall e;
jamfør e (2, 2)