Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
94 treff
Bokmålsordboka
49
oppslagsord
liter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
og
middelalderlatin
;
fra
gresk
litra
‘vekt på 12 unser’
Betydning og bruk
metrisk målenhet for rominnhold
;
symbol
l
;
jamfør
desiliter
og
hektoliter
Eksempel
1
liter
= 1 dm
3
;
to
liter
melk
;
et fem
liters
spann
Artikkelside
lite
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hlíta
;
opprinnelig ‘være fornøyd med, ha tiltro til’
Faste uttrykk
lite på
sette sin lit til
;
stole på
det kan du lite på
;
du kan lite på at jeg kommer
;
henne kan du lite på
;
han er ikke å lite på
Artikkelside
lit
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hlít
‘det en kan greie seg med’
;
jamfør
lite
(
2
II)
Betydning og bruk
det å lite på noe eller noen
;
tillit
,
tiltro
(
1
I)
Faste uttrykk
feste lit til
stole på
hun fester lit til forklaringen hans
sette sin lit til
stole på
han er mannen de setter sin lit til
Artikkelside
lit
2
II
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lítr
‘tid’
;
beslektet
med
leite
(
1
I)
Faste uttrykk
i siste liten
så vidt tidsnok
hjelpen kom i siste liten
Artikkelside
toliters
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som rommer to liter
Eksempel
en toliters kartong
med sylindervolum på to liter
Eksempel
toliters motor
Artikkelside
toliter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
beholder med plass til to liter
;
pakning med to liter av noe
Eksempel
kjøp en
toliter
melk
motor med sylindervolum på to liter
Eksempel
en toliter med 140 hk
Artikkelside
trekvart
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
kvart
(
2
II)
Betydning og bruk
som utgjør tre firedeler
Eksempel
trekvart
liter melk
Artikkelside
tank
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
lukket beholder for væske, gass
eller
pulver
Eksempel
tanken
rommer 40 liter
;
lagre på tank
;
fylle full tank
som etterledd i ord som
bensintank
vanntank
Artikkelside
renne ut
Betydning og bruk
Se:
renne
strømme ut
Eksempel
100 liter bensin rant ut
nå endepunktet
;
forsvinne
;
løpe ut
Eksempel
tiden renner ut
Artikkelside
måle opp
Betydning og bruk
finne eller fastsette målet på noe
;
Se:
måle
Eksempel
de måler opp en tomt
;
han målte opp en liter vann
Artikkelside
Nynorskordboka
45
oppslagsord
liter
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
og
mellomalderlatin
;
frå
gresk
litra
‘vekt på 12 unser’
Tyding og bruk
metrisk måleining for rominnhald
;
symbol
l
;
jamfør
desiliter
og
hektoliter
Døme
1
liter
= 1 dm
3
;
to liter mjølk
;
eit fem liters spann
Artikkelside
lit
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlít
‘det ein kan greie seg med’
;
jamfør
lite
(
2
II)
Tyding og bruk
det å lite på noko eller nokon
;
tiltru
(
1
I)
,
tillit
Faste uttrykk
feste lit til
stole på
dei festa lit til forklaringa
setje si lit til
stole på
han set si lit til rettsstellet
Artikkelside
toliters
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som rømer to liter
Døme
ei toliters flaske
med sylindervolum på to liter
Døme
toliters motor
Artikkelside
toliter
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
-liter
Tyding og bruk
behaldar med plass til to liter
;
pakning med to liter av noko
Døme
ein toliter mjølk
motor med sylindervolum på to liter
Døme
ein toliter med 140 hk
Artikkelside
trekvart
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
kvart
(
2
II)
Tyding og bruk
som utgjer tre firedelar
Døme
trekvart
liter mjølk
Artikkelside
halv
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
halfr
Tyding og bruk
som utgjer den eine av to (meir
eller
mindre like store) delar
Døme
dei delte og fekk eit halvt eple kvar
;
ein halv liter
;
to og ein halv
brukt som
substantiv
ikkje det halve
;
det halve hadde vore meir enn nok
;
ein halv må vere lov
om mengde, fart
eller
anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet
;
halvfull, halvfylt
Døme
ei halv flaske
;
ta ein halv øl
;
båten gjekk med halv fart
om klokkeslett: 30 minutt før heil time
Døme
klokka er halv ni, altså 08.30
eller
20.30
som utgjer opp til halvdelen av noko
;
delvis
(2)
, nesten
Døme
oppleve det som ein halv fridag
;
ein halv siger
brukt som
adverb
: delvis, nesten, i ein viss mon
Døme
han sa det halvt i spøk
;
dei sat halvt smilande
;
ho stirra halvt forbi han
om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar
og liknande
: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
Døme
ein halv lovnad
;
eit halvt svar
;
ta halve standpunkt
Faste uttrykk
ei halv ei
ei halvflaske brennevin
ha ei halv ei på innerlomma
ein halv gong
femti prosent (meir)
;
ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik
eller liknande
utgiftene vart ein halv gong større
;
dreie mutteren ein halv gong til
;
den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
flagge på halv stong
la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å seie
vere halvt om halvt trulova
med eit halvt auge
med ein gong, med å sjå berre lausleg
at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
med eit halvt øyre
utan å høyre godt etter
læraren lytta med eit halvt øyre
på halv tolv
ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring
;
på skeive
med hatten på halv tolv
;
det har gått litt på halv tolv i det siste
Artikkelside
tank
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
lukka kar for væske, gass eller pulver
Døme
tanken rommar 40 liter
;
liggje på tank
;
fylle full tank
som etterledd i ord som
bensintank
vasstank
Artikkelside
ta
,
take
taka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte)
;
fate
Døme
ta tauet
;
ho tok hardt i guten
;
ta boka frå bordet
;
han tek fram koppane
;
du må ta veska opp frå golvet
fange
;
få tak i
Døme
ta laksen i garn
;
ho tok fisk på snøre
;
dei har teke tjuven
;
ta nokon til fange
eigne til seg
;
skaffe, hente
;
krevje
;
stjele
Døme
ta lærdom av noko
;
ta heim varer
;
ta pengar ut av banken
;
kvar skal ho ta pengar frå?
sitatet er teke frå Snorre
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
banken tok høg rente
;
ta 650 kroner for turen
;
ta lommeboka frå nokon
få makt over
;
tvinge til seg
;
erobre
Døme
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
generalane har teke makta i landet
;
dei tok over styret
;
ta roret
;
faen ta deg!
han tok henne fleire gonger
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne
;
fjerne
Døme
nabohuset tek sola
;
han tok luven frå konkurrentane
;
ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand
;
overmanne, gripe
Døme
sinnet tok han
;
gråten tek henne
kome borti
;
røre, nå
Døme
ikkje ta på den nymåla veggen!
ta seg på kneet
;
det gjer vondt å ta på såret
;
vatnet er for varmt å ta i
;
ho tok varsamt på handa hans
;
ho vil ikkje ikkje ta i ei bok
;
flyet tek bakken
;
dei tok land lengst mot nord
;
bordet tok i veggen
verke på ei overflate
;
kjennast, merkast
;
røyne
Døme
høvelen tek dårleg
;
dei nye skoa tek over rista
;
vinden tok godt
;
det tek i knea
;
sjukdomen tok på han
;
arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat
;
lage
Døme
ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve
;
lage
;
fotografere
Døme
ta oppvasken
;
ta ei avskrift
;
ho tok eit bilete
ha evne til å greie
;
meistre
Døme
båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
ta gullmedalje
;
ta stikk
bruke
Døme
ta noko som mønster
;
dei tok tida til hjelp
;
ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ
;
plukke ut
Døme
eg tek den grå dressen
;
han tok parti for dei svake
;
ta nokon som vitne
;
ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin
eller liknande
Døme
ta tran
;
ho tek seg ein matbit
måle
(
1
I
, 1)
Døme
ta temperaturen
;
skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
det tok lang tid
;
møblar som tek stor plass
ha plass til
;
romme
Døme
spannet tek to liter
;
ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
han tok trappa i eitt byks
;
ho tek båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
ta toget
;
dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte
;
forstå, tolke
Døme
han tok det bra
;
dei tok det med fatning
;
dei tek det tungt
;
ta noko på alvor
;
du tek feil
;
ta noko bokstavleg
;
ta nokon med det gode
;
ho tok forklaringa raskt
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling
eller liknande
;
setje i verk ei viss handling
Døme
ta mot til seg
;
ta seg saman
;
ta til vitet
;
ta ordet
;
ta ei avgjerd
;
ta sjansen
;
ta til nåde
;
ta i eid
;
ta ansvaret for noko
;
ta skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta hemn
;
ta avskil
;
ta eksamen
;
ta seg ein tur
;
ta seg til noko
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte
;
utvikle
Døme
ta form
;
ta koking
;
ta eld
;
treet har teke skade av tørken
;
ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
i
grammatikk
: bli følgt av eit visst ledd
;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
eit verb som tek objekt
;
nokre verb tek dativ på tysk
Faste uttrykk
ta att
nå att
;
innhente
;
ta igjen
(1)
dei tok meg att i bakken
gjere motstand
;
hemne
;
ta igjen
(2)
han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta igjen
(3)
ta att det tapte
ta av
fjerne (frå)
ta av loket
;
ho tok av kåpa
;
lensmannen vart teken av saka
gje ly, gje livd
;
live
(
4
IV
, 1)
ta av for vinden
spakne
vinden tok av utover dagen
gå ned i vekt
han har teke av i det siste
byrje å stige kraftig
;
nå store høgder
salet av el-bilar har teke av
leggje til side
;
halde av
;
reservere
ta av ei vare til nokon
lette frå bakken
flyet tok av
vike av frå ei retning
dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med
mora tok guten for seg
forsyne seg godt
han tek for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
;
ta att
(1)
ho tok dei igjen i bakken
gjere motstand
;
hemne
han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta att
(3)
ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
fange opp
;
motta
ho tek imot ballen
;
ta imot helsinga
ynskje velkomen (og sleppe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tek imot mykje kjeft
ta med
føre med seg
;
la få vere med
ho tok med seg sekken
;
ta med barna til byen
inkludere i ein heilskap
;
ta omsyn til
;
rekne med
ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
gje plass til (på skule)
ta opp studentar
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
leggje fram (ei sak
eller liknande
)
;
fremje
ta opp saka til drøfting
;
ta opp problema
gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
dei skal ta over butikken
ta på seg ansvar, plikt
eller liknande
som ein annan har hatt
ta over som finansminister
kome i staden for
asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev
;
tære på
;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
kle på seg
vere villig til å ta ansvar for
ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
gjere, utføre
ho tok seg av førebuingane
ha omsorg for
ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
kome seg inn
nokon hadde teke seg inn i bygget
få igjen krefter
;
samle seg
det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
bli betre
;
rette seg
bli sterkare
;
auke
vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere
;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
drive seg til det ytste
arte seg eller sjå ut (på ein viss måte)
;
synast
dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller liknande
)
ta ut pengar
;
ho har teke ut ferie i juli
velje ut (personar) til konkurranse
eller liknande
ta ut laget
skaffe offentleg kunngjering om
ta ut separasjon
;
ta ut tiltale
Artikkelside
tønne
,
tynne
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tunna
,
av
mellomalderlatin
tunna
‘vinfat’
;
samanheng
med
tonn
og
tunnel
Tyding og bruk
stor, rund behaldar med bogne vegger
som etterledd i ord som
vasstønne
øltønne
utkikstønne
om eldre forhold: mål for mengd som går i ei
tønne
(1)
(mellom 115,8 og 139,4 liter, etter vareslag)
Døme
ei
tønne
poteter
om eldre forhold: flatemål som eigenleg svarer til det arealet som kan bli tilsådd med éi tønne såkorn, i Noreg = 3,937 dekar
Faste uttrykk
som sild i tønne
tettpakka
publikum stod som sild i tønne
tomme tønner ramlar mest
dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta
Artikkelside
sats
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
, av
setzen
‘setje’
Tyding og bruk
fastsett pris
;
takst, tariff
Døme
nye satsar for eigedomsskatt
avdeling av eit musikkverk
Døme
symfonien hadde fire satsar
fråspark som innleiing til eit hopp
Døme
treffe i satsen
setning som uttrykkjer ei allmenn sanning
eller
ein allmenn påstand
Døme
ein matematisk sats
i vin- og brennevinsproduksjon: blanding av råstoff (frukt, sukker og anna) og gjær
Døme
50 liter med sats
eksplosiv blanding
;
jamfør
tennsats
Døme
satsen på ei fyrstikk
om eldre forhold i typografi: linjer
eller
sider stilte saman av typar til ein tekst som skal prentast
Faste uttrykk
ta sats
begynne eit sprang eller hopp
;
satse
(2)
ta mot til seg
dei tek sats og kastar seg inn i kappestriden
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100