Avansert søk

32 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

likevekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter tysk Gleichgewicht

Betydning og bruk

  1. jevnt fordelt tyngde i ett eller flere legemer i forhold til et midtpunkt;
    Eksempel
    • de to gjenstandene er i likevekt når vektstanga er vannrett
  2. det at to eller flere aspekter er tilpasset hverandre i styrke, makt eller påvirkning
    Eksempel
    • forstyrre likevekten i naturen ved å utrydde en dyreart;
    • likevekten mellom regjering og storting
  3. indre ro, harmoni (2)
    Eksempel
    • bringe en person ut av likevekt;
    • hun mister likevekten når hun blir sint
  4. i språkvitenskap: det at trykket i et ord er (omtrent) like sterkt på to (korte) stavelser

vekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vekt; fra lavtysk i betydning 5 etter latin Libra

Betydning og bruk

  1. kraft som et legeme i likevekt virker på et underlag med, tyngde
    Eksempel
    • gå opp, ned i vekt;
    • handelsmannen gav god vektlitt rikelig;
    • potetsekken holder ikke vektener for lett;
    • kjøpe, selge i løs vekt;
    • selge fisk, høy etter vekt;
    • fødselsvekt, levendevekt
    • i overført betydning:
      • det blir lagt vekt på høflig framferd;
      • segne under vekten av ansvaret
  2. Eksempel
    • bruke titallsystemet i mål og vekt
  3. så mye (av vare, stoff) som en veier på én gang
    Eksempel
    • betale hundre kroner vekta for tørrfisk
    • idrettsredskap som består av stang med skiver i hver ende
      • drive styrketrening med vekter
  4. redskap, innretning til å veie med
    Eksempel
    • gå på vektaveie seg;
    • legge, veie noe på vekta;
    • badevekt, skålvekt
  5. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Vekten (mellom 23. september og 22. oktober)
    Eksempel
    • hun er vekt
  6. i idrett, i sammensetninger: vektklasse i kamp- og kraftidretter
    Eksempel
    • bantamvekt, fluevekt, lettvekt, tungvekt

Faste uttrykk

  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring

statisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. i fysikk: som gjelder likevekt (1);
    motsatt dynamisk (1)
  2. Eksempel
    • statisk muskelarbeid;
    • en statisk tilstand;
    • et statisk samfunn

Faste uttrykk

  • statisk elektrisitet
    elektrisitet som skyldes friksjon
  • statisk sans

stabil

adjektiv

Opphav

fra latin ‘faststående’; av stare ‘stå’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en stabil værtype;
    • stabil arbeidskraft;
    • stabile priser
  2. i fysikk:
    Eksempel
    • stabil likevekt, mots labil

labil

adjektiv

Opphav

fra senlatin; av latin labi ‘gli, falle’

Betydning og bruk

  1. som lett endrer seg;
    Eksempel
    • labile velgergrupper
  2. om person: som lett kommer i psykisk ubalanse

Faste uttrykk

  • labil likevekt
    i fysikk: likevekt der støttepunktet ligger lavere enn tyngdepunktet

fatning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av fatte

Betydning og bruk

Eksempel
  • bringe noen ut av fatning;
  • ta noe med fatning

Faste uttrykk

  • miste fatningen
    få panikk

statikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk statikos ‘veiende’

Betydning og bruk

lære om likevekt (1);
del av mekanikken som dreier seg om vilkårene for at et legeme skal være i likevekt når krefter virker på det

labil likevekt

Betydning og bruk

i fysikk: likevekt der støttepunktet ligger lavere enn tyngdepunktet;
Se: labil

utligne, utlikne

verb

Betydning og bruk

  1. særlig i idrett: bringe i likevekt, utjevne
    Eksempel
    • Norge utlignet til 1–1 på straffespark
  2. fordele forholdsmessig
    Eksempel
    • utligne beløpet på deltakerne
  3. fastsette skatt
    Eksempel
    • utligne skatt

ustabil

adjektiv

Betydning og bruk

ikke stabil, skiftende, ustadig
Eksempel
  • ustabilt vær;
  • ustabile forhold;
  • et ustabilt fotballag;
  • ustabil arbeidskraft;
  • ustabil likevekt

Nynorskordboka 8 oppslagsord

likevekt

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Gleichgewicht

Tyding og bruk

balanse

substantiv hankjønn

Uttale

balanˊse eller  balanˊgse

Opphav

frå fransk; av latin bilanx ‘med to skåler’

Tyding og bruk

  1. vektstong(system) til å halde noko i jamvekt
    Døme
    • balansen i eit ur
  2. (evne til) jamvekt;
    Døme
    • halde, miste balansen;
    • vere ute av balanse;
    • turnaren hadde god balanse
  3. i overført tyding: det at to eller fleire aspekt er høveleg tilpassa kvarandre;
    Døme
    • finne ein god balanse mellom jobb og fritid;
    • balansen mellom tilbod og etterspurnad;
    • sjeleleg balanse
  4. Døme
    • setje opp balanse ved årsskiftet
  5. jamvekt mellom inntekter og utgifter i ein rekneskap;
    Døme
    • rekneskapen viser balanse

ekvilibrium

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tilstand av likevekt
Døme
  • marknaden er i ekvilibrium;
  • det er viktig å bevare ekvilibrium

disharmonisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. prega av musikalsk disharmoni (1)
    Døme
    • disharmoniske akkordar
  2. utan likevekt;
    uroleg;
    grell
    Døme
    • eit disharmonisk sinn;
    • ei disharmonisk samtale;
    • disharmoniske farger

metting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å fylle opp, tilfredsstille
    Døme
    • frukta er billig no fordi det rett og slett er ei metting i markedet
  2. det å la eit stoff ta opp i seg størst mogleg mengd av eit anna stoff;
    Døme
    • metting er ei likevekt mellom to stoff
  3. brukt som uttrykk for intensitet i fargar i eit bilete
    Døme
    • du kan justere både metting og kontrast på biletet

jamvekt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. påverknad av like store krefter;
    det at to ting veg kvarandre opp;
    likevekt
    Døme
    • vekta er i jamvekt;
    • kreftene held kvarandre i jamvekt
  2. det at to eller fleire aspekt er høveleg tilpassa kvarandre;
    Døme
    • jamvekt mellom tilbod og etterspurnad;
    • jamvekt mellom regjering og storting
  3. indre ro, harmoni (2)
    Døme
    • han var så utor jamvekt
  4. i språkvitskap: det at trykket i eit ord er (om lag) like sterkt på to (korte) stavingar

balansere

balansera

verb

Uttale

balanseˊre eller  balangseˊre

Opphav

av balanse

Tyding og bruk

  1. halde, vere i likevekt;
    vege jamt
    Døme
    • balansere ei stong på fingeren;
    • balansere på ein bom;
    • balansere ei skålvekt
  2. i bokføring: vise samsvar mellom debetsida og kreditsida
    Døme
    • få rekneskapen til å balansere
  3. brukt som adjektiv: med stor sinnsro;
    (vel) tilpassa
    Døme
    • ein balansert person;
    • ei balansert framstilling av ei sak;
    • eit balansert trafikksystem

harmoni

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk harmonia ‘samanføying’

Tyding og bruk

  1. ordna samklang av ulike tonar;
    jamfør akkord (5)
  2. likevekt eller samsvar mellom delane i ein heilskap;
    fred, ro, orden
    Døme
    • det er dårleg harmoni mellom fargane;
    • kjenne ro og harmoni i sinnet;
    • leve i harmoni