Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
89 treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
leike
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
leke
(
2
II)
Betydning og bruk
spille på et instrument
Eksempel
leike
på fela
om visse dyr: være i paringsspill
;
gyte
(
2
II
, 2)
Artikkelside
leke
2
II
,
leike
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leika
Betydning og bruk
holde på med lek eller leker
;
more seg
Eksempel
leke
seg
;
leke
med dokker
;
leke
blindebukk
;
leke sisten
late som om en er eller gjør noe
Eksempel
leke spion
;
leke mor, far og barn
være overflatisk opptatt med
Eksempel
leke
med andres følelser
;
leke
med tanken om en amerikatur
bevege seg lett og raskt
Eksempel
det lekte et smil om munnen hennes
Faste uttrykk
leke med ilden
bevisst oppføre seg slik at det kan bli farlig eller få uheldige konsekvenser
dette er å leke med ilden
lekende lett
som en lek
;
uten problemer
;
uanstrengt
arbeidet gikk lekende lett
like barn leker best
folk som ligner hverandre, går best sammen
Artikkelside
leke
1
I
,
leike
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leika
Betydning og bruk
ting til å leke med
;
leketøy
Artikkelside
kåte seg
Betydning og bruk
være kåt og leike seg
;
Se:
kåte
Eksempel
hingsten kåtet seg
Artikkelside
kåte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
kåt
Faste uttrykk
kåte opp
hisse opp
;
gjøre lysten
kåte opp mannfolkene
;
kåte seg opp med et glass vin
kåte seg
være kåt og leike seg
hingsten kåtet seg
Artikkelside
Nynorskordboka
84
oppslagsord
leike
2
II
leika
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leika
Tyding og bruk
halde på med leik eller leikar
;
more seg
Døme
leike seg
;
leike med dokker
;
leike blindebukk
;
leike sisten
;
leike gøymsle
låst som ein er
eller
gjer noko
Døme
leike politi og røvar
;
leike mor, far og barn
vere overflatisk oppteken med
Døme
leike med andre sine kjensler
;
leike med tanken på ein amerikatur
røre seg lett og raskt
Døme
det leikte eit smil på leppene hennar
spele på eit instrument
Døme
leike på fela
om visse dyr: vere i paringsspel
;
gyte
(
2
II
, 2)
;
jamfør
leik
(5)
Faste uttrykk
leikande lett
som ein leik
;
utan problem
arbeidet går leikande lett
leike med elden
å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
dei visste at dei leikte med elden
like barn leiker best
folk som liknar kvarandre, går best saman
Artikkelside
leike
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
leika
Tyding og bruk
ting til å leike med
;
leiketøy
Artikkelside
leiken
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
leikinn
Tyding og bruk
som gjerne vil leike
Døme
leikne kattungar
Artikkelside
fri utfalding
Tyding og bruk
utan avgrensingar eller rammer
;
Sjå:
utfalding
Døme
ungane fekk leike i fri utfalding
Artikkelside
utfalding
,
utfolding
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fritt
uttrykk
(3)
;
bruk, utvikling
Faste uttrykk
fri utfalding
utan avgrensingar eller rammer
ungane fekk leike i fri utfalding
Artikkelside
duste
dusta
verb
Vis bøying
Opphav
av
dust
(
1
I)
Tyding og bruk
støve
(1)
strø
(
3
III)
,
drysse
(2)
;
pudre
tørke støv
Døme
duste av bordet
boltre seg, leike
duge
,
verke
(
1
I)
,
nytte
(
2
II)
Døme
ikkje duste til noko
Artikkelside
trehest
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hestefigur av
tre
(
1
I
, 2)
, særleg til å leike med
;
gyngehest
stiv og lite omgjengeleg person
;
trebukk
(3)
mellomaldersk torturreiskap
Artikkelside
spå
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
leike i form av eit papirark med påskrivne spådomar, som ein kan opne og lukke for å
spå
(
2
II
, 1)
framtida
Døme
ungane fargela spåane sine
Artikkelside
tanke
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
danke
;
samanheng
med
takk
(
1
I)
og
tykkje
Tyding og bruk
det å tenkje på noko
;
tankeverksemd
Døme
vere klar i tanken
;
kome i djupe tankar
;
ha noko i tankane
;
tankane gjekk i alle retningar
det ein tenkjer
;
førestilling i medvitet
Døme
berre ha éin tanke i hovudet
;
ein edel tanke
;
eg kan ikkje halde ut den tanken
;
tanken slo ned i han
;
leike med tanken
måte å tenkje om noko på
;
syn
(8)
,
oppfatning
(2)
,
formeining
Døme
tenkje gamle tankar
;
tanken har slått meg
;
kven har sett dei på den tanken?
ha høge tankar om seg sjølv
evne til tenking
;
forstand
,
intelligens
,
vit
Døme
den menneskelege tanken
;
late tanken vere fri
;
ein tankens mann
plan
(
1
I)
,
meining
,
avgjerd
,
føremål
Døme
jau, det er tanken
;
det var tanken å kome
;
tanken bak vedtaket
medfølande
tanke
(
1
I
, 3)
;
omsorg
,
omsyn
,
omtanke
(2)
Døme
ho har slik tanke for dei sjuke
;
sende ein tanke til dei fattige
lita mengd av noko
;
smak
(3)
Døme
ein tanke sukker i teen
;
flytte bordet ein tanke lenger til høgre
Faste uttrykk
ein tanke
lite grann
;
ein smule
ein tanke sukker i teen
;
flytte bordet ein tanke lenger til høgre
falle i tankar
vere åndsfråverande
få ut av tankane
slutte å tenkje på
ho fekk ikkje hendinga ut av tankane
med tanke på
av eller med omsyn til
;
når det gjeld
Artikkelside
tikk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje
eigenleg
lydord
Tyding og bruk
lett slag
eller
støyt
sisten
Døme
leike tikk(en)
Artikkelside
1
2
3
…
9
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
9
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100