Avansert søk

111 treff

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

laks

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lax

Betydning og bruk

  1. stor laksefisk med sølvblank kropp;
    Salmo salar
    Eksempel
    • laksens vandringer;
    • eksport av oppdrettet laks
  2. laks (1) brukt som mat
    Eksempel
    • bakt laks med agurksalat

Faste uttrykk

  • en glad laks
    en lystig og lettlivet person

krøke

verb

Opphav

norrønt krǿkja

Betydning og bruk

  1. lage krok på;
    bøye seg sammen
    Eksempel
    • krøke sammen noe;
    • krøke beina;
    • krøke seg sammen;
    • han krøkte fingrene
    • brukt som adjektiv
      • en krøkt rygg
  2. om vei: bukte seg;
    Eksempel
    • stien krøkte seg oppover dalen
  3. hekte (en krok i)
  4. rykke (1) fast krok i fisk
    Eksempel
    • krøke laks

Faste uttrykk

  • den må tidlig krøkes som god krok skal bli
    skal en bli flink til noe, må en begynne å øve seg tidlig

glad 2

adjektiv

Opphav

norrønt glaðr ‘skinnende blank, lys, vennlig, glad’

Betydning og bruk

  1. fylt av glede;
    munter, tilfreds, lykkelig
    Eksempel
    • glade barnestemmer;
    • være glad og fornøyd;
    • bli glad for noe;
    • gjøre noen glad;
    • ikke få en glad dag mer
  2. som kvikker opp
    Eksempel
    • huset er pusset opp i glade farger

Faste uttrykk

  • det glade vanvidd
    noe som er fullstendig ufornuftig
  • en glad laks
    en lystig og lettlivet person
  • leve herrens glade dager
    være sorgløst opptatt med fest og moro
  • være glad i
    sette pris på, holde av
    • de var glad i hverandre
  • være glad til
    være tilfreds med at det ikke gikk enda verre

dumping 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

domˊping eller  dømˊping

Opphav

av dumpe (2

Betydning og bruk

  1. det å selge en vare eller tjeneste i utlandet til lavere pris enn i hjemlandet;
    Eksempel
    • avtalen skal hindre dumping av norsk laks
  2. det å tilby lavere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for samme type arbeid

Faste uttrykk

  • sosial dumping
    situasjon der arbeidstakere, ofte utenlandske, har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for en viss type arbeid
    • hindre at økt arbeidsinnvandring fører til sosial dumping

unglaks

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ung laks, ikke kjønnsmoden laks

stryking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av stryke

Betydning og bruk

  1. det å berøre
    Eksempel
    • stryking med fingertuppene;
    • stryking på ryggen
  2. det å bruke strykejern
    Eksempel
    • stryking av skjorter
  3. det å fjerne noe
    Eksempel
    • stryking av navn på valglista;
    • stryking i teksten
  4. det å føre en bue over et strengeinstrument
    Eksempel
    • stryking på strenger
  5. det å presse rogn og melke ut av fisk
    Eksempel
    • stryking av laks

varmrøyke, varmrøke

verb

Betydning og bruk

røyke matvare med varm røyk;
jamfør kaldrøyke
Eksempel
  • varmrøyke laks
  • brukt som adjektiv:
    • varmrøykt sild

tert

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som tart

Betydning og bruk

  1. liten laks;
    Eksempel
    • en tert på to kilo
  2. liten skapning
    Eksempel
    • denne fisken er en tert

tart

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tartr

Betydning og bruk

liten laks

smålaks

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

laks mellom to og seks kilo

Nynorskordboka 57 oppslagsord

laks

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lax

Tyding og bruk

  1. stor laksefisk med sølvblank kropp;
    Salmo salar
    Døme
    • laksen vandrar opp elva;
    • ha laks i merdar
  2. laks (1) brukt som mat
    Døme
    • bakt laks med agurksalat

Faste uttrykk

  • ein glad laks
    ein munter og lettliva person

krøkje 2, krøke 3

krøkja, krøka

verb

Opphav

norrønt krǿkja

Tyding og bruk

  1. gjere krokete;
    bøye seg saman
    Døme
    • krøkje i hop noko;
    • krøkje føtene oppunder seg;
    • krøkje seg saman;
    • han krøkte fingrane
    • brukt som adjektiv
      • ein krøkt rygg
  2. om veg: bukte seg;
    Døme
    • stien krøkte seg oppover dalen
  3. hekte (ein krok i)
  4. rykkje (1, 1) fast krok i fisk
    Døme
    • krøkje laks

Faste uttrykk

  • den skal tidleg krøkjast som god krok skal bli
    skal ein bli flink til noko, må ein byrje å øve seg tidleg

grave 2

grava

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt grafa

Tyding og bruk

  1. lage fordjuping i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Døme
    • grave i jorda med spade;
    • han grev i jorda med hendene;
    • dei grov ei grøft;
    • det vart grave kjellar;
    • grisen er fæl til å rote og grave
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Døme
    • grave gull
  3. Døme
    • grave inn namn i ringen
  4. leite, undersøkje, få fram
    Døme
    • grave og spørje;
    • grave i sakene til andre;
    • grave seg i nasen
  5. verkje, gnage, nage (psykisk)
    Døme
    • det er noko som grev han
  6. Døme
    • kråka grev
  7. lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
    Døme
    • grave laks, makrell og sild
    • brukt som adjektiv
      • graven laks med sennepssaus

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • grave fram
    • bruke spade for å få fram noko
      • grave fram ein stein
    • finne ved å undersøkje nøye
      • grave fram nye moment i saka
  • grave i hop
    sanke saman
    • dei grov i hop pengar
  • grave ned
    lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
    • grave ned kablar
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det ein finn
      • grave opp poteter
    • trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
      • potetopptakaren grev opp jorda
  • grave seg ned
    • lage eit holrom som ein kan søkje ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført tyding: bli svært oppteken av
      • grave seg ned i stoffet
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • grave til seg
    kare til seg
    • her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
  • grave ut
    • få fram frå jord eller anna som dekkjer
      • Osebergskipet vart grave ut i 1904
    • lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • elva grev ut jorda

glad 2

adjektiv

Opphav

norrønt glaðr ‘skinande blank, lys, venleg, glad’

Tyding og bruk

  1. fylt av glede;
    i godlag, munter, tilfreds
    Døme
    • vere glad og tilfreds;
    • bli glad for noko;
    • ikkje ha ein glad dag meir;
    • eg er glad det er over;
    • eg er like glad anten det går slik eller slik;
    • glade røyster;
    • ikkje sjå glad ut;
    • eg er glad for at …
  2. som kvikkar opp
    Døme
    • glade fargar

Faste uttrykk

  • det glade vanvit
    noko som er fullstendig ufornuftig
  • ein glad laks
    ein munter og lettliva person
  • leve herrens glade dagar
    vere sorglaust oppteken med fest og moro
  • vere glad i
    setje pris på, like godt, halde av, halde kjær
  • vere glad til
    måtte seie seg tilfreds

verpe 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt verpi; samanheng med verpe (2

Tyding og bruk

lagleg stad til notfiske (etter laks);

stryking

substantiv hokjønn

Opphav

av stryke

Tyding og bruk

  1. det å røre ved
    Døme
    • ei stryking over huda
  2. det å bruke strykejern
    Døme
    • stryking av dukar
  3. det å fjerne noko
    Døme
    • stryking frå medlemsregisteret;
    • strykingar i teksten
  4. det å føre ein boge over eit strengeinstrument
    Døme
    • stryking på strengar
  5. det å presse rogn og mjølke ut av fisk
    Døme
    • stryking av laks

varmrøykje, varmrøyke

varmrøykja, varmrøyka

verb

Tyding og bruk

røykje matvare med varm røyk;
jamfør kaldrøykje
Døme
  • varmrøykje laks
  • brukt som adjektiv:
    • varmrøykt sild

unglaks

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ung, ikkje kjønnsmogen laks

tert

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som tart

Tyding og bruk

  1. liten laks;
    Døme
    • han fiska sin første tert
  2. liten skapning
    Døme
    • den minste av fiskane er ein tert

tart

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tartr

Tyding og bruk

liten laks