Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
111 treff
Bokmålsordboka
54
oppslagsord
laks
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lax
Betydning og bruk
stor
laksefisk
med sølvblank kropp
;
Salmo salar
Eksempel
laksens
vandringer
;
eksport av oppdrettet laks
laks
(1)
brukt som mat
Eksempel
bakt laks med agurksalat
som etterledd i ord som
gravlaks
røykelaks
Faste uttrykk
en glad laks
en lystig og lettlivet person
Artikkelside
krøke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
krǿkja
Betydning og bruk
lage krok på
;
bøye seg sammen
Eksempel
krøke
sammen noe
;
krøke
beina
;
krøke
seg sammen
;
han krøkte fingrene
brukt som adjektiv
en krøkt rygg
om vei: bukte seg
;
sno
(
3
III)
Eksempel
stien krøkte seg oppover dalen
hekte (en krok i)
rykke
(1)
fast krok i fisk
Eksempel
krøke
laks
Faste uttrykk
den må tidlig krøkes som god krok skal bli
skal en bli flink til noe, må en begynne å øve seg tidlig
Artikkelside
glad
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
glaðr
‘skinnende blank, lys, vennlig, glad’
Betydning og bruk
fylt av glede
;
munter, tilfreds, lykkelig
Eksempel
glade
barnestemmer
;
være
glad
og fornøyd
;
bli
glad
for noe
;
gjøre noen
glad
;
ikke få en
glad
dag mer
som kvikker opp
Eksempel
huset er pusset opp i glade farger
Faste uttrykk
det glade vanvidd
noe som er fullstendig ufornuftig
en glad laks
en lystig og lettlivet person
leve herrens glade dager
være sorgløst opptatt med fest og moro
være glad i
sette pris på, holde av
de var
glad
i hverandre
være glad til
være tilfreds med at det ikke gikk enda verre
Artikkelside
dumping
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Uttale
domˊping
eller
dømˊping
Opphav
av
dumpe
(
2
II)
Betydning og bruk
det å selge en vare eller tjeneste i utlandet til lavere pris enn i hjemlandet
;
det å
dumpe
(
2
II
, 1)
Eksempel
avtalen skal hindre dumping av norsk laks
som etterledd i ord som
antidumping
det å tilby lavere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for samme type arbeid
som etterledd i ord som
lønnsdumping
Faste uttrykk
sosial dumping
situasjon der arbeidstakere, ofte utenlandske, har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for en viss type arbeid
hindre at økt arbeidsinnvandring fører til sosial dumping
Artikkelside
unglaks
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ung laks, ikke kjønnsmoden laks
Artikkelside
stryking
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stryke
Betydning og bruk
det å berøre
Eksempel
stryking med fingertuppene
;
stryking på ryggen
det å bruke strykejern
Eksempel
stryking av skjorter
det å fjerne noe
Eksempel
stryking av navn på valglista
;
stryking i teksten
det å føre en bue over et strengeinstrument
Eksempel
stryking på strenger
det å presse rogn og melke ut av fisk
Eksempel
stryking av laks
Artikkelside
varmrøyke
,
varmrøke
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
røyke matvare med varm røyk
;
jamfør
kaldrøyke
Eksempel
varmrøyke laks
brukt som
adjektiv
:
varmrøykt sild
Artikkelside
tert
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
tart
Betydning og bruk
liten laks
;
tart
Eksempel
en tert på to kilo
liten skapning
Eksempel
denne fisken er en tert
Artikkelside
tart
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tartr
Betydning og bruk
liten laks
Artikkelside
smålaks
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
laks mellom to og seks kilo
Artikkelside
Nynorskordboka
57
oppslagsord
laks
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lax
Tyding og bruk
stor
laksefisk
med sølvblank kropp
;
Salmo salar
Døme
laksen vandrar opp elva
;
ha laks i merdar
laks
(1)
brukt som mat
Døme
bakt laks med agurksalat
som etterledd i ord som
gravlaks
røykjelaks
Faste uttrykk
ein glad laks
ein munter og lettliva person
Artikkelside
krøkje
2
II
,
krøke
3
III
krøkja, krøka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
krǿkja
Tyding og bruk
gjere krokete
;
bøye seg saman
Døme
krøkje
i hop noko
;
krøkje
føtene oppunder seg
;
krøkje seg saman
;
han krøkte fingrane
brukt som adjektiv
ein krøkt rygg
om veg: bukte seg
;
kroke
(
1
I
, 2)
Døme
stien krøkte seg oppover dalen
hekte (ein krok i)
rykkje
(
1
I
, 1)
fast krok i fisk
Døme
krøkje
laks
Faste uttrykk
den skal tidleg krøkjast som god krok skal bli
skal ein bli flink til noko, må ein byrje å øve seg tidleg
Artikkelside
grave
2
II
grava
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
grafa
Tyding og bruk
lage fordjuping i jorda
;
hakke, spa, bryte opp
Døme
grave i jorda med spade
;
han grev i jorda med hendene
;
dei grov ei grøft
;
det vart grave kjellar
;
grisen er fæl til å rote og grave
få tak i ved å
grave
(
2
II
, 1)
Døme
grave gull
gravere
Døme
grave inn namn i ringen
leite, undersøkje, få fram
Døme
grave og spørje
;
grave i sakene til andre
;
grave seg i nasen
verkje, gnage, nage (psykisk)
Døme
det er noko som grev han
skrike
(
2
II)
Døme
kråka grev
lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
Døme
grave laks, makrell og sild
brukt som adjektiv
graven laks med sennepssaus
Faste uttrykk
den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
grave fram
bruke spade for å få fram noko
grave fram ein stein
finne ved å undersøkje nøye
grave fram nye moment i saka
grave i hop
sanke saman
dei grov i hop pengar
grave ned
lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
grave ned kablar
grave opp
fjerne jord og ta opp det ein finn
grave opp poteter
trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
potetopptakaren grev opp jorda
grave seg ned
lage eit holrom som ein kan søkje ly i
grave seg ned i snøen
i overført tyding: bli svært oppteken av
grave seg ned i stoffet
grave si eiga grav
sjølv vere årsak til at ein mislykkast
grave til seg
kare til seg
her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
grave ut
få fram frå jord eller anna som dekkjer
Osebergskipet vart grave ut i 1904
lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
grave ut tomta
;
elva grev ut jorda
Artikkelside
glad
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
glaðr
‘skinande blank, lys, venleg, glad’
Tyding og bruk
fylt av glede
;
i godlag, munter, tilfreds
Døme
vere glad og tilfreds
;
bli glad for noko
;
ikkje ha ein glad dag meir
;
eg er glad det er over
;
eg er like glad anten det går slik eller slik
;
glade røyster
;
ikkje sjå glad ut
;
eg er glad for at …
som kvikkar opp
Døme
glade fargar
Faste uttrykk
det glade vanvit
noko som er fullstendig ufornuftig
ein glad laks
ein munter og lettliva person
leve herrens glade dagar
vere sorglaust oppteken med fest og moro
vere glad i
setje pris på, like godt, halde av, halde kjær
vere glad til
måtte seie seg tilfreds
Artikkelside
verpe
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
verpi
;
samanheng
med
verpe
(
2
II)
Tyding og bruk
lagleg stad til notfiske (etter laks)
;
gilje
(
1
I)
Artikkelside
stryking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
stryke
Tyding og bruk
det å røre ved
Døme
ei stryking over huda
det å bruke strykejern
Døme
stryking av dukar
det å fjerne noko
Døme
stryking frå medlemsregisteret
;
strykingar i teksten
det å føre ein boge over eit strengeinstrument
Døme
stryking på strengar
det å presse rogn og mjølke ut av fisk
Døme
stryking av laks
Artikkelside
varmrøykje
,
varmrøyke
varmrøykja, varmrøyka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
røykje matvare med varm røyk
;
jamfør
kaldrøykje
Døme
varmrøykje laks
brukt som adjektiv:
varmrøykt sild
Artikkelside
unglaks
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ung, ikkje kjønnsmogen laks
Artikkelside
tert
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
tart
Tyding og bruk
liten laks
;
tart
Døme
han fiska sin første tert
liten skapning
Døme
den minste av fiskane er ein tert
Artikkelside
tart
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tartr
Tyding og bruk
liten laks
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100