Artikkelside

Bokmålsordboka

tit

substantiv hankjønn

tite

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen tittitentitertitene
en tite
hunkjønnei/en titetita

Opphav

kanskje opphavlig ‘noe lite’

Betydning og bruk

  1. særlig i sammensetninger: liten fugl, særlig meis (2, 1)
    Eksempel
    • talgtit, tertit, fjelltit
  2. liten fisk, særlig halvvoksen ørret eller laks