Nynorskordboka
tite
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei tite | tita | titer | titene |
Opphav
kanskje opphavleg ‘noko lite’Tyding og bruk
- liten fugl;særleg i samansette fuglenamn:
Døme
- fjelltit;
- talgtit
- liten fisk, halvvaksen aure eller laks