Avansert søk

29 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

lånord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ord som er tatt opp fra et annet språk (og som ikke lenger kjennes fremmed);
jamfør fremmedord og importord;
til forskjell fra arveord
Eksempel
  • ‘drosje’ er et lånord

studie

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk og fransk; samme opprinnelse som studium

Betydning og bruk

  1. forarbeid til (del av) kunstverk;
    utkast
  2. mindre avhandling
    Eksempel
    • en studie i nyere norsk litteratur;
    • en studie over lånord i norsk
  3. grundig og deltaljert framstilling
    Eksempel
    • filmen er en studie i vold

kata-

prefiks

Opphav

fra gresk ‘ned, nedover’

Betydning og bruk

prefiks (1) brukt i greske lånord for å betegne bevegelse eller retning ned, nedover;
i ord som katalog, katapult og katatagme

fremmedord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. ord som er tatt inn fra et annet språk uten å ha blitt fullt tilpasset i skrivemåte, bøying eller uttale;
    jamfør lånord
  2. i overført betydning: ord for noe som en påstår at en ikke kjenner til
    Eksempel
    • ferie var et fremmedord for ham

ge-

prefiks

Opphav

fra lavtysk og tysk

Betydning og bruk

trykklett prefiks brukt i tyske lånord;
i ord som gebiss, gebrokken og gevær

an- 2

prefiks

Opphav

fra gresk , brukt foran vokal; jamfør a- (2

Betydning og bruk

prefiks (1) brukt som negasjon i greske lånord;
for eksempel i anorganisk og anarki

ana-

prefiks

Opphav

fra gresk ‘opp, oppover, på, gjennom’

Betydning og bruk

prefiks (1) brukt i greske lånord;
i ord som anatomi, anabaptist og analyse

arveord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: ord som hører til det opprinnelige, nedarvede ordforrådet i et språk;
til forskjell fra lånord og fremmedord

-isk

adjektiv

Opphav

fra tysk og lavtysk; jamfør -sk

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å danne adjektiv til navn på geografiske områder, innbyggernavn eller nasjonalitet;
  2. suffiks brukt til å danne adjektiv av andre substantiv;
    i ord som dyrisk og jordisk
  3. suffiks brukt til å danne adjektiv til lånord og fremmedord;

fornorske

verb

Opphav

av for- (2

Betydning og bruk

gjøre (mer) norsk
Eksempel
  • fornorske skrivemåten av lånord;
  • fornorske navnet sitt;
  • fornorske et tv-program

Nynorskordboka 14 oppslagsord

lånord, låneord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ord som er teke opp i eit språk frå eit anna (og som ikkje lenger kjennest framandt);
jamfør framandord og importord;
til skilnad frå arveord
Døme
  • ‘drosje’ er eit lånord

studie

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk og fransk; same opphav som studium

Tyding og bruk

  1. førearbeid til (ein del av) eit kunstverk;
    utkast
  2. stutt vitskapleg avhandling
    Døme
    • lage ein studie over nye lånord i norsk
  3. grundig og detaljet framstilling
    Døme
    • filmen er ein studie i råskap

lågtysk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller skriv seg frå Nord-Tyskland
Døme
  • lågtyske lånord i norsk

erveord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ord som høyrer til det opphavlege, nedarva ordtilfanget i eit språk;
til skilnad frå framandord og lånord

ana-

prefiks

Opphav

frå gresk ‘opp, oppover, på, gjennom’

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt i greske lånord;
i ord som anagram, analyse og anatomi

kata-

prefiks

Opphav

frå gresk ‘ned, nedover’

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt i greske lånord som nemner rørsle eller retning ned eller nedover;

arveord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: ord som høyrer til det opphavlege, nedarva ordtilfanget i eit språk; til skilnad frå framandord og lånord

an- 2

prefiks

Opphav

frå gresk , brukt framfor vokal; jamfør a- (2

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt som negasjon i greske lånord;
til dømes i anorganisk og anarki

-ert

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

suffiks brukt i enkelte lånord til å lage substantiv av verb, adjektiv eller andre substantiv;
i ord som dukkert, prylert og sprettert

-isk

adjektiv

Opphav

frå tysk og lågtysk; jamfør -sk

Tyding og bruk

  1. suffiks brukt til å lage adjektiv til namn på geografisk område, innbyggjarnamn eller nasjonalitet;
  2. suffiks brukt til å danne adjektiv av andre substantiv;
    i ord som dyrisk og jordisk
  3. suffiks brukt til å lage adjektiv til lånord og framandord;