Bokmålsordboka
katapult
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en katapult | katapulten | katapulter | katapultene |
Opphav
gjennom latin; fra gresk , av kata ‘ned’ og pallein ‘slenge’Betydning og bruk
- om eldre forhold: maskin med en arm som slynger ut stein, metallkuler og lignende, brukt ved beleiringer og lignende;
- innretning eller maskin som kaster ut ting
Eksempel
- flyet blir skutt ut fra hangarskipet med en katapult;
- ta katapulten på tivoli
- i overført betydning: noe eller noen som blir kastet raskt opp eller ut i noe
Eksempel
- rollen i filmen ble en katapult til større roller;
- ordningen skal være en katapult for nye bedrifter