Avansert søk

32 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

kvalifisere

verb

Opphav

fra middelalderlatin; av latin qualis ‘hvordan’ og facere ‘gjøre’

Betydning og bruk

  1. gjøre egnet til en bestemt oppgave;
    skaffe de nødvendige forutsetningene;
    jamfør kvalifisert
    Eksempel
    • kvalifisere seg til et yrke
    • brukt som adjektiv
      • kvalifiserende tiltak som får folk i arbeid
  2. i idrett: oppnå rett til å delta videre i en konkurranse
    Eksempel
    • kvalifisere seg til finalen
    • brukt som adjektiv
      • tredje kvalifiserende runde i mesterligaen

kvalifisert

adjektiv

Opphav

av kvalifisere

Betydning og bruk

  1. som har de nødvendige forutsetningene og egenskapene;
    skikket, egnet
    Eksempel
    • kvalifiserte søkere;
    • kvalifisert arbeidskraft;
    • være godt kvalifisert
  2. som bygger på kunnskap eller erfaring
    Eksempel
    • kvalifisert gjetning;
    • en kvalifisert mistanke om kreft

Faste uttrykk

habilitere

verb

Opphav

av middelalderlatin habilitare; av latin habilis

Betydning og bruk

gjøre skikket;

Faste uttrykk

  • habilitere seg
    vise seg dyktig til noe;
    kvalifisere seg til en stilling

berettige

verb

Uttale

beretˊtige

Opphav

fra tysk; av rett (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • berettige noen til noe;
    • at han har lidd urett, berettiger ikke en slik oppførsel
  2. brukt som adjektiv: rettferdig, forsvarlig, velbegrunnet
    Eksempel
    • et berettiget krav;
    • et berettiget ønske;
    • en berettiget mistanke

Faste uttrykk

  • være berettiget til
    ha rett til; være kvalifisert til
    • festivalen er berettiget til støtte

habilitere seg

Betydning og bruk

vise seg dyktig til noe;
kvalifisere seg til en stilling;

kvalifisert flertall

Betydning og bruk

flertall etter vedtatte regler, oftest flertall;
til forskjell fra absolutt flertall og simpelt flertall;

merittere

verb

Betydning og bruk

gjøre seg fortjent, kvalifisere seg
Eksempel
  • yrkespraksis er meritterende når en søker ny stilling
  • brukt som adjektiv
    • meritterende seier

rekrutteringsstilling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stilling som skal kvalifisere innehaveren til en høyere stilling

delfinale

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

runde (1, 2) i en konkurranse der en kan kvalifisere seg til finalen
Eksempel
  • den siste delfinalen skal avholdes i Tromsø neste helg

kvalifisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å kvalifisere (1) seg
    Eksempel
    • skaffe seg kvalifisering for et bestemt yrke
  2. Eksempel
    • de spilte omkamp i kvalifiseringen mot Sveits

Nynorskordboka 16 oppslagsord

kvalifisere

kvalifisera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin; av latin qualis ‘korleis’ og facere ‘gjere’

Tyding og bruk

  1. gjere eigna til ei viss oppgåve;
    skaffe dei nødvendige føresetnadene;
    jamfør kvalifisert
    Døme
    • kvalifisere seg til eit yrke
    • brukt som adjektiv
      • kvalifiserande tiltak som får folk i arbeid
  2. i idrett: oppnå rett til å gå vidare i ein konkurranse
    Døme
    • kvalifisere seg til finalen
    • brukt som adjektiv
      • tredje kvalifiserande runde i meisterligaen

kvalifisert

adjektiv

Opphav

av kvalifisere

Tyding og bruk

  1. som har dei naudsynlege føresetnadene og eigenskapane;
    skikka, eigna
    Døme
    • kvalifiserte søkjarar;
    • kvalifisert arbeidskraft;
    • ho er godt kvalifisert
  2. som byggjer på kunnskap eller erfaring
    Døme
    • ein kvalifisert hypotese;
    • dette er kvalifisert gjetting frå mi side

Faste uttrykk

habilitere

habilitera

verb

Opphav

av mellomalderlatin habilitare; av latin habilis

Tyding og bruk

gjere skikka;

Faste uttrykk

  • habilitere seg
    syne seg dugande til noko;
    kvalifisere seg til ei stilling

finale

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk

Tyding og bruk

  1. i musikk: sluttsats i eit musikkverk i sonateform;
    sluttscene i akt av opera;
    til skilnad frå ouverture (1)
  2. avsluttande kamp i ein meisterskap;
    Døme
    • kvalifisere seg til finalen

Faste uttrykk

  • punktum finale
    brukt for å markere at noko er ugjenkalleleg slutt

dugeleggjere, dugleggjere

dugeleggjera, dugleggjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Faste uttrykk

  • dugeleggjere seg
    gjere seg skikka til eit arbeid eller liknande; kvalifisere seg

habilitere seg

Tyding og bruk

syne seg dugande til noko;
kvalifisere seg til ei stilling;

dugeleggjere seg

Tyding og bruk

gjere seg skikka til eit arbeid eller liknande; kvalifisere seg;

merittere

merittera

verb

Tyding og bruk

gjere seg fortent, kvalifisere seg
Døme
  • yrkespraksis er meritterande når ein søkjer ny stilling
  • brukt som adjektiv
    • ein meritterande siger

diskvalifisere

diskvalifisera

verb

Uttale

disˊkvalifisere eller  diskvalifiseˊre

Opphav

jamfør kvalifisere

Tyding og bruk

  1. stengje ute frå idrettstevlingar eller frådømme nokon ein idrettsprestasjon på grunn av regelbrot;
    Døme
    • diskvalifisere NN i to år for doping;
    • laget vart diskvalifisert i stafetten
  2. gjere uskikka
    Døme
    • avgjerda om å diskvalifisere han var korrekt;
    • fortida hennar diskvalifiserer henne for dette oppdraget

velkvalifisert

adjektiv

Opphav

av vel (2 og kvalifisere

Tyding og bruk

Døme
  • mange velkvalifiserte søkjarar