Nynorskordboka
merittere
merittera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å meritteraå merittere | meritterer | meritterte | har merittert | meritter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| merittert + substantiv | merittert + substantiv | den/det meritterte + substantiv | meritterte + substantiv | meritterande |
Tyding og bruk
gjere seg fortent, kvalifisere seg
Døme
- yrkespraksis er meritterande når ein søkjer ny stilling
- brukt som adjektiv
- ein meritterande siger