Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

kråke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kráka

Betydning og bruk

  1. stor svart og grå fugl som hører til kråkefamilien;
    Corvus cornix
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: masete, plagsom person

Faste uttrykk

  • stupe kråke
    rulle rundt (med hodet eller framdelen først);
    slå kollbøtte (1)

stupe kråke

Betydning og bruk

rulle rundt (med hodet eller framdelen først);
slå kollbøtte;
Sjå: kråke, stupe

stupe hodekråke

Betydning og bruk

slå kollbøtte;

kråketå

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. tå på kråke (1)
  2. i flertall: stygg, uleselig skrift
    Eksempel
    • det var vanskelig å tyde kråketærne hans

stupe

verb

Opphav

norrønt stúpa ‘stå i været’

Betydning og bruk

  1. kaste, styrte (seg)
    Eksempel
    • kaste klærne og stupe (seg) i sjøen;
    • stupe fra timeteren;
    • stupe kråke;
    • hauken stuper (seg) rett ned på byttet;
    • jagerflyene stupte ned fra 5000 meters høyde
  2. falle framover
    Eksempel
    • stupe så lang en er
    • falle om, segne
      • drive på til en stuper
  3. falle, synke bratt
    Eksempel
    • fjellet stupte rett i sjøen

Faste uttrykk

  • stupe uti
    våge å begynne med
    • vil en bli musiker, må ikke være redd for å stupe uti det

åtselfugl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fugl som (delvis) lever av åtsler, oftest om gribb, men også om kråke og annet

tombola

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk tombolare ‘tumle rundt, stupe kråke’

Betydning og bruk

lotteri der en trekker lodd fra en bevegelig trommel og får gevinsten straks dersom en vinner

kråkereir, kråkerede

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

reir bygd av kråke (1)

kollbøtte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av fransk culbute, av cul ‘bakdel’ og buter ‘snuble’; påvirket av koll (1

Betydning og bruk

  1. det å rulle rundt (med hodet eller framdelen først);
    Eksempel
    • slå baklengs kollbøtte;
    • bilen gjorde kollbøtte og ble liggende med hjulene i været
  2. i overført betydning: brå omveltning eller endring
    Eksempel
    • en miljøpolitisk kollbøtte

kråkefot

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. fot på kråke (1)
  2. vintergrønn, liggende karsporeplante i kråkefotfamilien

Faste uttrykk

  • spenne/sette kråkefot
    ødelegge for;
    motarbeide
    • han spente kråkefot på seg selv;
    • de ville ikke sette kråkefot for planene

Nynorskordboka 13 oppslagsord

kråke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kráka

Tyding og bruk

  1. stor svart og grå fugl som høyrer til kråkefamilien;
    Corvus cornix
  2. brukt som etterledd i samansetningar: masete, plagsam person

Faste uttrykk

  • stupe kråke
    rulle rundt (med hovudet eller framparten først);
    slå kollbytte (1)

stupe hovudkråke

Tyding og bruk

slå kollbytte;

stupe kråke

Tyding og bruk

rulle rundt (med hovudet eller framparten først);
slå kollbøtte;
Sjå: kråke, stupe

kråketå

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tå på kråke (1)
  2. i fleirtal: stygg, uleseleg skrift
    Døme
    • det var vanskeleg å tyde kråketærne hans

hovudkråke

substantiv hokjønn

Faste uttrykk

svartkråke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stor svart fugl som høyrer til ei underart av kråke;
Corvus corone corone

stupe

stupa

verb

Opphav

norrønt stúpa ‘stå i vêret’; samanheng med stuv

Tyding og bruk

  1. kaste, styrte (seg) (med hovudet føre)
    Døme
    • stupe frå timeteren;
    • kaste kleda og stupe i sjøen;
    • stupe kråkegjere kollbytte;
    • hauken stuper (seg) rett ned på byttet;
    • jagarflya stupte ned frå 5000 meters høgd
  2. falle, sige, styrte (brått framover)
    Døme
    • stupe så lang ein er
    • falle om
      • drive på til ein stuper
  3. gå rett ned i
    Døme
    • fjellet stupte i sjøen

Faste uttrykk

  • stupe uti
    våge å begynne med
    • han tok over butikken og stupte uti det

kari

substantiv hokjønn

Opphav

av namnet Kari, av Katharina

Tyding og bruk

uvêrskråke, uverskråke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. kråke som varslar uvêr

kråkefot

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. fot på kråke (1)
  2. vintergrøn, liggjande karsporeplante i kråkefotfamilien

Faste uttrykk

  • spenne/setje kråkefot
    øydeleggje for;
    motarbeide
    • politikarane spenner kråkefot for kvarandre;
    • han sette kråkefot på meg