Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

konjugasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘(ord)slektskap’; jamfør konjugere

Betydning og bruk

  1. i grammatikk: bøyning av verb;
    bøyningsklasse for verb;
    Eksempel
    • verb av første konjugasjon
  2. i biologi: en type kjønnet formering hos visse encellede organismer

deklinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør deklinere

Betydning og bruk

  1. bøying eller bøyingsklasse av substantiv, adjektiv, determinativ og pronomen;
    Eksempel
    • deklinasjon av substantiv i ulike kasus;
    • et hunkjønnsord av første deklinasjon
  2. i astronomi: vinkelavstand et himmellegeme har til himmelekvator, målt i grader
    Eksempel
    • sommersolverv er tidspunktet der sola når sin største nordlige deklinasjon
  3. vinkel mellom den sanne nordretningen og den retningen magnetnålen til et kompass peker;
    Eksempel
    • vestlig deklinasjon er når kompassnålen peker vest for den geografiske polen

konjugere

verb

Opphav

fra latin ‘binde sammen’

Betydning og bruk

  1. i grammatikk: bøye et verb;
    jamfør deklinere
  2. i biologi: pare ved konjugasjon (2)
  3. i matematikk: høre sammen;
    jamfør konjugert

Nynorskordboka 3 oppslagsord

konjugasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘(ord)skyldskap’; jamfør konjugere

Tyding og bruk

  1. i grammatikk: verbbøying;
    bøyingsklasse for verb;
    Døme
    • verb av første konjugasjon
  2. i biologi: ein type kjønna formeiring hos visse eincella organismar

deklinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør deklinere

Tyding og bruk

  1. bøying eller bøyingsklasse av substantiv, adjektiv, determinativ og pronomen;
    Døme
    • pugge deklinasjonar;
    • deklinasjon av pronomen
  2. i astronomi: vinkelavstand mellom himmelekvator og ein himmellekam, målt i grader
    Døme
    • sommarsolkverv er tidspunktet der sola når den største nordlege deklinasjonen
  3. vinkel mellom den sanne nordretninga og den retninga magnetnåla til eit kompass peikar;
    Døme
    • i Tromsø er den magnetiske deklinasjonen seks grader

konjugere

konjugera

verb

Opphav

frå latin ‘binde saman’

Tyding og bruk

  1. i grammatikk: bøye eit verb;
    jamfør deklinere
  2. i biologi: pare ved konjugasjon (2)
  3. i matematikk: høyre saman;
    jamfør konjugert