Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

kongehus

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

personer av kongeslekt som har arverett til en trone
Eksempel
  • høre til kongehuset

restaurasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det at et kongehus får tilbake arveretten til tronen (etter en revolusjon)
  2. eldre betegnelse for restaurant

prins

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘den som inntar førsteplassen’

Betydning og bruk

  1. sønn av (regjerende) monark;
    ikke-regjerende mannlig medlem av et kongehus
    Eksempel
    • prinsen av Danmark
  2. mannlig medlem av et fyrstehus i en mindre stat eller delstat
    Eksempel
    • prins Albert av Monaco

prinsesse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

prinsesˋse

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. datter av (regjerende) monark;
    ikke-regjerende kvinnelig medlem av et kongehus
  2. kvinnelig medlem av et fyrstehus i en mindre stat eller delstat

hoffsorg

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det at et hoff (1) ved dødsfall i eget eller nærstående kongehus har en viss sørgetid

hoffreporter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

journalist som dekker saker som gjelder et kongehus

hoff

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt hof ‘gard’; samme opprinnelse som hov (2

Betydning og bruk

  1. husholdningen og nærmeste tjenerskap og funksjonærer til kongehus
    Eksempel
    • hoffene rundt om i Europa;
    • arbeide ved hoffet
  2. gruppe av beundrere som en person omgir seg med
    Eksempel
    • han sitter der borte omgitt av hoffet sitt

Faste uttrykk

  • holde hoff
    omgi seg med beundrere

majestetsforbrytelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forbrytelse mot et kongehus

kongelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder, tilhører eller har tilknytning til et kongehus
    Eksempel
    • den kongelige familie;
    • et kongelig bryllup;
    • fremme en kongelig resolusjon
  2. brukt som substantiv: person som er medlem av et kongehus
    Eksempel
    • livet til de kongelige
  3. som passer for en konge;
    prektig, storartet
    Eksempel
    • få en kongelig mottakelse
    • brukt som adverb
      • more seg kongelig

kongeætt, kongsætt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør ætt (1

Betydning og bruk

slekt til en konge;
Eksempel
  • den gamle, norske kongeætta

Nynorskordboka 12 oppslagsord

kongehus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

personar av kongeslekt som har arverett til ei trone
Døme
  • høyre til kongehuset

restaurasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det at eit kongehus får attende arveretten til trona (etter ein revolusjon)
    Døme
    • den engelske restaurasjonen
  2. eldre nemning for restaurant

prinsesse

substantiv hokjønn

Uttale

prinsesˋse

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. dotter til (regjerande) monark;
    ikkje-regjerande kvinneleg medlem av eit kongehus
  2. kvinneleg medlem av eit fyrstehus i ein mindre stat eller delstat

prins

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘den som tek førsteplassen’

Tyding og bruk

  1. son til (regjerande) monark;
    ikkje-regjerande mannleg medlem av eit kongehus
    Døme
    • prinsen av Danmark
  2. mannleg medlem av eit fyrstehus i ein mindre stat eller delstat
    Døme
    • prins Albert av Monaco

hoffreporter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

journalist som dekkjer saker som gjeld eit kongehus

hoffsorg

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sørgjetid ved eit hoff (1) ved dødsfall i eige eller nærslekta kongehus

hoff

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt hof ‘gard’; same opphav som hov (3

Tyding og bruk

  1. hushaldet og næraste tenarskap og funksjonærar til kongehus
    Døme
    • hoffa rundt om i Europa;
    • gjere teneste ved hoffet
  2. gruppe av beundrarar som ein person har rundt seg
    Døme
    • han sit der borte med hoffet sitt rundt seg

Faste uttrykk

  • halde hoff
    omgje seg med beundrarar

majestetsbrot, majestetsbrott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brotsverk mot eit kongehus

kongeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld, høyrer til eller er knytt til eit kongehus
    Døme
    • kongeleg familie;
    • det kongelege slottet;
    • eit utval oppretta ved kongeleg resolusjon
  2. brukt som substantiv: person som er medlem av eit kongehus
    Døme
    • ho fekk eit møte med dei kongelege
  3. som høver for ein konge;
    mektig
    Døme
    • eit kongeleg utsyn;
    • kongeleg mottaking
    • brukt som adverb
      • more seg kongeleg

kongeætt, kongsætt

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør ætt

Tyding og bruk

slekt til ein konge;
Døme
  • den gamle, norske kongeætta