Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
24 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

kongehus

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

personer av kongeslekt som har arverett til en trone
Eksempel
  • høre til kongehuset
Artikkelside

hoff

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt hof ‘gard’; samme opprinnelse som hov (2

Betydning og bruk

  1. husholdningen og nærmeste tjenerskap og funksjonærer til kongehus
    Eksempel
    • hoffene rundt om i Europa;
    • arbeide ved hoffet
  2. gruppe av beundrere som en person omgir seg med
    Eksempel
    • han sitter der borte omgitt av hoffet sitt

Faste uttrykk

  • holde hoff
    omgi seg med beundrere
Artikkelside

fyrste

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘den første’, av latin princeps; jamfør prins

Betydning og bruk

  1. monarkisk statsoverhode, nå særlig i visse mindre land
    Eksempel
    • fyrsten av Liechtenstein
  2. medlem av kongehus eller høyadel i visse land

Faste uttrykk

  • leve som fyrster
    leve i luksus
  • mørkets fyrste
    djevelen
Artikkelside

prins

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘den som inntar førsteplassen’

Betydning og bruk

  1. sønn av (regjerende) monark;
    ikke-regjerende mannlig medlem av et kongehus
    Eksempel
    • prinsen av Danmark
  2. mannlig medlem av et fyrstehus i en mindre stat eller delstat
    Eksempel
    • prins Albert av Monaco
Artikkelside

majestetsforbrytelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forbrytelse mot et kongehus
Artikkelside

restaurasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  2. det at et kongehus får tilbake arveretten til tronen (etter en revolusjon)
  3. eldre betegnelse for restaurant
Artikkelside

hoffsorg

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det at et hoff (1) ved dødsfall i eget eller nærstående kongehus har en viss sørgetid
Artikkelside

dynasti

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘makt’, beslektet med gresk dynamis ‘kraft’; jamfør dyn

Betydning og bruk

slekt som har hatt regjeringsmakt i en stat gjennom flere generasjoner;
slekt der makt eller eierskap går i arv;
jamfør fyrstehus og kongehus
Eksempel
  • herskere fra ulike dynastier
Artikkelside

kongeætt, kongsætt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør ætt (1

Betydning og bruk

slekt til en konge;
Eksempel
  • den gamle, norske kongeætta
Artikkelside

kongelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder, tilhører eller har tilknytning til et kongehus
    Eksempel
    • den kongelige familie;
    • et kongelig bryllup;
    • fremme en kongelig resolusjon
  2. brukt som substantiv: person som er medlem av et kongehus
    Eksempel
    • livet til de kongelige
  3. som passer for en konge;
    prektig, storartet
    Eksempel
    • få en kongelig mottakelse
    • brukt som adverb
      • more seg kongelig
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

kongehus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

personar av kongeslekt som har arverett til ei trone
Døme
  • høyre til kongehuset
Artikkelside

hoff

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt hof ‘gard’; same opphav som hov (3

Tyding og bruk

  1. hushaldet og næraste tenarskap og funksjonærar til kongehus
    Døme
    • hoffa rundt om i Europa;
    • gjere teneste ved hoffet
  2. gruppe av beundrarar som ein person har rundt seg
    Døme
    • han sit der borte med hoffet sitt rundt seg

Faste uttrykk

  • halde hoff
    omgje seg med beundrarar
Artikkelside

fyrste 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘den første’, av latin princeps; jamfør prins

Tyding og bruk

  1. monarkisk statsoverhovud, no særleg i visse mindre land
    Døme
    • fyrsten av Monaco
  2. medlem av kongehus eller høgadel i visse land

Faste uttrykk

  • leve som fyrstar
    leve i luksus
  • mørkerets fyrste
    djevelen
Artikkelside

kongeætt, kongsætt

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør ætt

Tyding og bruk

slekt til ein konge;
Døme
  • den gamle, norske kongeætta
Artikkelside

hoffsorg

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sørgjetid ved eit hoff (1) ved dødsfall i eige eller nærslekta kongehus
Artikkelside

majestetsbrot, majestetsbrott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brotsverk mot eit kongehus
Artikkelside

dynasti

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘makt’, samanheng med gresk dynamis ‘kraft’; jamfør dyn

Tyding og bruk

slekt som har hatt regjeringsmakta i ein stat gjennom fleire generasjonar;
slekt der makt eller eigarskap går i arv;
jamfør fyrstehus og kongehus
Døme
  • herskarar frå ulike dynasti
Artikkelside

kongeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld, høyrer til eller er knytt til eit kongehus
    Døme
    • kongeleg familie;
    • det kongelege slottet;
    • eit utval oppretta ved kongeleg resolusjon
  2. brukt som substantiv: person som er medlem av eit kongehus
    Døme
    • ho fekk eit møte med dei kongelege
  3. som høver for ein konge;
    mektig
    Døme
    • eit kongeleg utsyn;
    • kongeleg mottaking
    • brukt som adverb
      • more seg kongeleg
Artikkelside

prins

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘den som tek førsteplassen’

Tyding og bruk

  1. son til (regjerande) monark;
    ikkje-regjerande mannleg medlem av eit kongehus
    Døme
    • prinsen av Danmark
  2. mannleg medlem av eit fyrstehus i ein mindre stat eller delstat
    Døme
    • prins Albert av Monaco
Artikkelside

prinsesse

substantiv hokjønn

Uttale

prinsesˋse

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. dotter til (regjerande) monark;
    ikkje-regjerande kvinneleg medlem av eit kongehus
  2. kvinneleg medlem av eit fyrstehus i ein mindre stat eller delstat
Artikkelside
Side 1 av 2