Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

konfiskere

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk, fra latin av con- og fiscus ‘ta inn i keiserens kasse’; jamfør kon-

Betydning og bruk

inndra til fordel for staten;
beslaglegge
Eksempel
  • staten konfiskerte eiendommen

inndra

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • alt tyvegodset ble inndratt;
    • få førerkortet inndratt
  2. kalle inn og erklære ugyldig
    Eksempel
    • de gamle pengesedlene skal inndras;
    • inndra en bevilling

konfiskering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • konfiskering av religiøse bøker

beslaglegge

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • beslaglegge et stort parti narkotika;
    • få beslaglagt førerkortet
  2. gjøre krav på, gjøre eksklusivt tilgjengelig for seg selv;
    Eksempel
    • beslaglegge tida til noen;
    • beslaglegge store arealer

konfiskasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

Eksempel
  • konfiskasjon av privat eiendom

Nynorskordboka 5 oppslagsord

konfiskere

konfiskera

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk, frå latin av con- og fiscus ‘ta inn i keisaren si kasse’; jamfør kon-

Tyding og bruk

dra inn til fordel for staten;
beslagleggje
Døme
  • konfiskere smuglarvarer

inndra, inndrage

inndraga

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • politiet ville inndra førarkortet
  2. kalle inn og kjenne ugyldig
    Døme
    • inndra løyvet

kverrsetje, kverrsette

kverrsetja, kverrsetta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. setje, halde fast
  2. ta med lov (1, 1), ta hefte i, dra inn;

konfiskering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • konfiskering av eigedomar

konfiskasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør konfiskere

Tyding og bruk

Døme
  • konfiskasjon og makulering av bøkene