Bokmålsordboka
inndragning, inndraing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en inndragning | inndragningen | inndragninger | inndragningene |
| en inndraing | inndraingen | inndrainger | inndraingene | |
| hunkjønn | ei/en inndragning | inndragninga | inndragninger | inndragningene |
| ei/en inndraing | inndrainga | inndrainger | inndraingene | |
Betydning og bruk
- det å inndra;
Eksempel
- bli dømt til to års fengsel og kr 100 000 i inndragning
- det å kalle inn og kjenne ugyldig
Eksempel
- inndraging av gamle pengesedler;
- inndraging av bevilling