Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
48 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

korrespondere

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk, fra middelalderlatin correspondere, av latin con- og respondere ‘svare’; jamfør ko-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • de korresponderte med slektninger i utlandet
  2. om samferdselsmiddel: være tilpasset med hensyn til rutetider
    Eksempel
    • bussen korresponderer med ferja
  3. stemme overens;
    Eksempel
    • dette korresponderer dårlig med dine tidligere løfter

Faste uttrykk

  • korresponderende medlem
    medlem uten fulle rettigheter
Artikkelside

coitus, koitus

substantiv hankjønn

Uttale

koˊitus

Opphav

fra latin , av coire ‘gå sammen’

Betydning og bruk

Faste uttrykk

Artikkelside

cola

substantiv hankjønn

Uttale

koˊla

Opphav

kortform av Coca-Cola, amerikansk varemerke

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • drikke cola
  2. porsjon (flaske, glass og lignende) med cola (1)
    Eksempel
    • kjøpe seg en cola
Artikkelside

koaksial

adjektiv

Opphav

jamfør ko-

Betydning og bruk

med samme akse (1)
Artikkelside

kol-

prefiks

Opphav

fra latin, variant av kon-

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord for at noe er eller kommer sammen;
jamfør kon- og ko-;
Artikkelside

ko-ko 2

adjektiv

Uttale

kokˋko

Opphav

etter engelsk cuckoo ‘gal’, av ‘gjøk’; jamfør ko-ko (3

Betydning og bruk

tullete, gal, sprø
Eksempel
  • være helt ko-ko
Artikkelside

ko-ko 3

interjeksjon

Opphav

lydord

Betydning og bruk

gjengivelse av lyden som gjøken lager
Eksempel
  • gjøken gol ko-ko!
Artikkelside

psyko-

prefiks

Uttale

syˊko-, saiˊko-

Opphav

av gresk psykhe ‘sjel’

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som gjelder sjelen eller psyken;
for eksempel i psykoanalyse, psykolog og psykopati
Artikkelside

kooperativ 2

adjektiv

Uttale

ko-oˊperativ eller  koˊperativ

Betydning og bruk

som bygger på kooperasjon;
samvirkende, felles
Artikkelside

al secco

adverb

Uttale

alsekˊko

Opphav

fra italiensk ‘på det tørre’

Betydning og bruk

om veggmaleri: på tørr mur
Eksempel
  • male al secco
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

korrespondere

korrespondera

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk, frå mellomalderlatin correspondere, av latin con- og respondere ‘svare’; jamfør ko-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dei korresponderte med folk frå heile landet
  2. om samferdselsmiddel: gå slik at rutetidene høver saman
    Døme
    • bussen korresponderer med ferja
  3. svare til kvarandre;
    Døme
    • dette korresponderer dårleg med det du sa i går

Faste uttrykk

  • korresponderande medlem
    medlem utan fulle rettar
Artikkelside

coitus, koitus

substantiv hankjønn

Uttale

koˊitus

Opphav

frå latin , av coire ‘gå saman’

Tyding og bruk

Faste uttrykk

Artikkelside

psyko-

prefiks

Uttale

syˊko-, saiˊko-

Opphav

av gresk psykhe ‘sjel’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som gjeld sjela eller psyken;
Artikkelside

psyko

substantiv hankjønn

Uttale

syˊko, saiˊko

Opphav

frå engelsk psycho

Tyding og bruk

Døme
  • eg møtte han psykoen som bur i naboleilegheita
Artikkelside

koaksial

adjektiv

Opphav

jamfør ko-

Tyding og bruk

med same akse (1)
Artikkelside

al secco

adverb

Uttale

alsekˊko

Opphav

frå italiensk ‘på det tørre’

Tyding og bruk

om veggmålarstykke: på tørr mur; motsett al fresco
Døme
  • måle al secco
Artikkelside

korrodere

korrodera

verb

Opphav

frå latin , av co- og rodere ‘gnage’; jamfør ko-

Tyding og bruk

særleg om metall: bli endra eller nedbrote gjennom påverknad av til dømes luft eller vatn;
jamfør ruste (1
Artikkelside

korrelat

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin con- og relatus ‘bere, føre attende’; jamfør ko-

Tyding og bruk

  1. kvart av to omgrep, ting eller liknande som heng saman, høyrer til eller svarer til kvarandre
  2. i språkvitskap: ord, ledd eller setning som eit anna ord (til dømes eit pronomen) viser til
Artikkelside

koordinator

substantiv hankjønn

Uttale

ko-ordinaˊtor, i fleirtal ko-ordinaˊtorar eller  ko-ordinatoˊrar

Tyding og bruk

person eller instans som samordnar noko;
Døme
  • ho er koordinator for prosjektet
Artikkelside

koordinere

koordinera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin, av latin co- og ordinare ‘ordne’; jamfør ko-

Tyding og bruk

få til å verke saman;
Døme
  • koordinere ulike tiltak
Artikkelside