Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
75 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

knytte 2, knyte

verb

Opphav

norrønt knýta

Betydning og bruk

  1. lage en knute;
    binde sammen;
    feste med knute
    Eksempel
    • knytte en knute;
    • knytte slipset;
    • knytte skolissene;
    • knytte tepper
  2. i overført betydning: sette eller være i forbindelse med;
    forbinde, assosiere
    Eksempel
    • hun var knyttet til instituttet i fem år;
    • de nordiske landene er knyttet nær sammen;
    • det knytter seg mange lyse minner til denne tiden
  3. i overført betydning: feste til noen med følelser
    Eksempel
    • han var sterkt knyttet til barndomshjemmet;
    • hun klarer ikke å knytte seg til noen

Faste uttrykk

  • knytte hånden
    presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball
  • knytte neven
    presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball, ofte som uttrykk for sinne;
    jamfør knyttneve
  • knytte opp
    løse opp (en knute)
    • knytte opp skolissene
  • knytte opp mot
    forbinde med
    • prosjektet er knyttet opp mot det nye senteret
  • knytte seg
    • trekke seg sammen;
      klemme
      • leggmusklene knyttet seg;
      • det knytter seg i magen
    • om blomsterbunn: svulme opp til kart
      • eplene knytter seg
Artikkelside

knytte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt knýti

Betydning og bruk

pakke, bylt av sammenknyttet tøystykke
Eksempel
  • bære noe i et knytte over skulderen
Artikkelside

pank

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

koble opp mot

Betydning og bruk

Sjå: koble
  1. bringe en enhet i kontakt med en annen
    Eksempel
    • utstyr som er koblet opp mot pc-en
  2. knytte et forhold eller en sak til noe annet
    Eksempel
    • debatten ble koblet opp mot feilgrep fra politikerne
Artikkelside

knytte hånden

Betydning og bruk

presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball;
Sjå: knytte
Artikkelside

knytte neven

Betydning og bruk

presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball, ofte som uttrykk for sinne;
jamfør knyttneve;
Sjå: knytte
Artikkelside

knytte seg

Betydning og bruk

Sjå: knytte
  1. trekke seg sammen;
    klemme
    Eksempel
    • leggmusklene knyttet seg;
    • det knytter seg i magen
  2. om blomsterbunn: svulme opp til kart
    Eksempel
    • eplene knytter seg
Artikkelside

knytte opp

Betydning og bruk

løse opp (en knute);
Sjå: knytte
Eksempel
  • knytte opp skolissene
Artikkelside

knytte opp mot

Betydning og bruk

forbinde med;
Se: knytte
Eksempel
  • prosjektet er knyttet opp mot det nye senteret
Artikkelside

schizoid

adjektiv

Uttale

-o-iˊd

Opphav

se -id (2

Betydning og bruk

om personlighetstype: som viser liten interesse for å knytte nære fohold til andre
Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

knyte 2

knyta

verb

Opphav

norrønt knýta

Tyding og bruk

  1. lage ein knute;
    binde saman;
    feste med knute
    Døme
    • knyte ein knute;
    • knyte slipset;
    • knyte endane saman;
    • knyte teppe
  2. i overført tyding: setje eller vere i samband med;
    assosiere
    Døme
    • ho er knytt til helsetenesta;
    • det knyter seg mange minne til dette
  3. i overført tyding: feste til nokon med kjensler
    Døme
    • ho var sterkt knytt til far sin

Faste uttrykk

  • knyte handa
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball
  • knyte neven
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball, ofte som uttrykk for sinne;
    jamfør knyttneve
  • knyte opp
    løyse (ein knute)
    • knyte opp forklebanda
  • knyte opp mot
    lage samband med
    • politidistriktet skal knytast opp mot eit hovudkvarter i Bergen
  • knyte seg
    • dra seg saman;
      klemme
      • det knyter seg for bringa
    • om blomsterbotn: svelle opp til kart
      • epla knyter seg
Artikkelside

hoffstat

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stat

Tyding og bruk

tenarar og funksjonærar som er knytte til eit hoff (1)
Artikkelside

familie

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin familia ‘familie, hushald’

Tyding og bruk

  1. gruppe med foreldre og barn som ofte er ein husstand
    Døme
    • ein familie på fem;
    • familien Andersen;
    • til Liv og Knut Haug med familie;
    • ha stor familie
  2. personar som er knytte saman gjennom slektskap eller ekteskap
    Døme
    • vere av god familie;
    • eg er i familie med henne;
    • berre den nærmaste familien vart beden i bryllaupet
  3. i botanikk eller i zoologi: gruppe av fleire slekter;
    undergruppe av ein orden (4)
  4. etterkomarar etter eitt avlsdyr
  5. i overført tyding: gruppe av ting eller fenomen som høyrer saman
    Døme
    • i dag er psykiatrien eit akta medlem av den medisinske familien;
    • dei presenterte ein ny familie av mobilar

Faste uttrykk

  • stifte familie
    etablere seg i eigen heim med partnar og få barn
Artikkelside

bankfunksjonær

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør funksjonær

Tyding og bruk

tilsett i ein bank (2, 1) som gjer arbeidsoppgåver knytte til innskot av pengar, utlån, rådgjeving og liknande
Artikkelside

talrekkje, talrekke

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

rekkje av tal som er knytte til kvarandre på visse måtar
Artikkelside

fabel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fabula ‘forteljing’, av fari ‘seie’

Tyding og bruk

  1. kort, moralsk oppsedande forteljing der dyr, planter eller ting ofte handlar som menneske
    Døme
    • ein fabel om eit dyr;
    • Esops fablar
  2. fantastisk forteljing;
  3. handlingsgang i eit diktverk;
    måten episodane i eit litterært verk er knytte saman på;
    jamfør plott (1
Artikkelside

mikroøkonomi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del av samfunnsøkonomien som tek føre seg økonomiske spørsmål knytte til individuelle personar, føretak eller produkt, til dømes prisen på einskilde produkt;
til skilnad frå makroøkonomi
Artikkelside

magemuskel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvar av fleire musklar i magen;
Døme
  • byggje opp magemusklane;
  • magemusklane knytte seg
Artikkelside

lasarett

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå italiensk samanblanding av dei bibelske namna Lasarus og Nasaret, som var knytte til kvart sitt sjukehus i Venezia

Tyding og bruk

mellombels sjukehus under ekstraordinære tilhøve;
Artikkelside

mage 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt magi

Tyding og bruk

  1. sekkforma utviding av fordøyingskanalen;
    Døme
    • kua har fire magar
  2. samnemning for magesekk og tarmkanal
    Døme
    • ha vondt i magen;
    • luft i magen
  3. avføring
    Døme
    • ha dårleg mage;
    • treg mage;
    • hard mage;
    • laus mage
  4. forside av overkroppen mellom brystet og underlivet;
    Døme
    • liggje på magen;
    • mage og rygg;
    • gå med bar mage
  5. utbuling av magen (1, særleg på grunn av fedme eller graviditet;
    (stor) vom (2)
    Døme
    • ein gammal mann med mage;
    • ho har barn i magen
  6. i overført tyding: område i mageregionen der ein tykkjest merke kjensler som spenning, uro og liknande
    Døme
    • kjenne eit sug i magen;
    • det kriblar i magen;
    • det knytte seg i magen;
    • gå på skulen med ein vond klump i magen

Faste uttrykk

  • gå med ein … i magen
    ha ambisjonar om å bli (det nemnde)
    • gå med ein skodespelar i magen
  • ha is i magen
    vere kald og roleg i ein kritisk situasjon;
    ikkje miste fatninga;
    halde hovudet kaldt
  • ha sommarfuglar i magen
    ha ei kriblande kjensle i magen fordi ein er spent;
    vere nervøs
  • på tom mage
    utan å ha ete
    • arbeide på tom mage
Artikkelside
Side 1 av 5