Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
19 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

knott 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knǫttr ‘knott, kule, ball’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • knottene på et radioapparat;
    • fotballstøvler har knotter under
  2. finhogd løvved (som ble brukt til generatorbrensel under den andre verdenskrigen)
  3. (tettvokst) smågutt
Artikkelside

knott 2

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig ‘noe smått’

Betydning og bruk

insekt i familien Simuliidae
Artikkelside

knuvl 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knýfill ‘horntapp’

Betydning og bruk

Artikkelside

knopp

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk knoppe, knuppe; beslektet med knubb

Betydning og bruk

  2. i botanikk: ungt, lite utviklet skudd i et vekstpunkt
    Eksempel
    • bjørka stod i knopp;
    • planten setter knopp
  3. i zoologi: utvekst på mordyr eller morcelle som utvikler seg til et eget individ
Artikkelside

knast

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med knott (1

Betydning og bruk

  1. knute, fortykkelse, særlig i tre
  2. Eksempel
    • lydstyrken reguleres med knasten til venstre
Artikkelside

bøtteknott

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. knott på lokket av en bøtte
  2. liten, småvokst gutt eller mann
    Eksempel
    • den vesle bøtteknotten
Artikkelside

volumkontroll

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

knott til å regulere lydstyrken på radio- og fjernsynsapparat med
Artikkelside

tuneflue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av navnet Tune i Østfold

Betydning og bruk

art av knott (2 som særlig fins i Østfold, Simulium truncatum
Artikkelside

dørstopper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

knott på gulv eller vegg som hindrer en dør i å slå i veggen
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

knott 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knǫttr ‘knott, kule, ball’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha knottar under fotballskoa;
    • det er mange knottar på apparatet
  2. finhogd lauvved (som vart brukt til generatorbrensel under den andre verdskrigen)
    Døme
    • køyre på knott
  3. tjukk og stutt kropp;
    (tettvaksen) smågut
Artikkelside

knott 2

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg ‘noko smått’

Tyding og bruk

insekt i familien Simuliidae
Artikkelside

knuvl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knýfill ‘nyvle’

Tyding og bruk

  1. kloss, knott;
    knultre
  2. liten, tettvaksen person
Artikkelside

knast

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med knapp (1

Tyding og bruk

  2. Døme
    • knasten på brennaren i ein primus
Artikkelside

knopp

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk knoppe, knuppe; samanheng med knubb (1

Tyding og bruk

  2. i botanikk: ungt, lite utvikla skot i eit vekstpunkt
    Døme
    • blomsteren står i knopp
  3. i zoologi: utvekst på mordyr eller celle som utviklar seg til eit eige individ
Artikkelside

volumkontroll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

knott, spak (1, 2) til å regulere lydstyrken med, til dømes på radio- og fjernsynsapparat
Artikkelside

tunefluge

substantiv hokjønn

Opphav

av namnet på kommunen Tune i Østfold

Tyding og bruk

art av knott (2 som særleg finst i Østfold;
Simulium truncatum
Artikkelside

smekke 1

substantiv hokjønn

Opphav

av smekke (2

Tyding og bruk

  1. reiskap til å slå, smekke med
    Døme
    • flugesmekke
  2. klut som småbarn har på bringa når dei et, og som skal spare kleda for søl
    Døme
    • bruke tutekopp og smekke
  3. klaff, overstykke på forkle eller overall
Artikkelside

dørstoppar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

knott på golv eller vegg som hindrar ei dør i å slå mot veggen
Artikkelside

bytteknott, bøtteknott

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. knott på loket av ei bytte
  2. liten, småvaksen gut eller mann
    Døme
    • berre ein bytteknott
Artikkelside