Bokmålsordboka
knopp
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en knopp | knoppen | knopper | knoppene |
Opphav
av lavtysk knoppe, knuppe; beslektet med knubbBetydning og bruk
- i botanikk: ungt, lite utviklet skudd i et vekstpunkt
Eksempel
- bjørka stod i knopp;
- planten setter knopp
- i zoologi: utvekst på mordyr eller morcelle som utvikler seg til et eget individ