Avansert søk

29 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

klaver

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra latin , nydanning av clavis ‘tangent’, opprinnelig ‘nøkkel’

Betydning og bruk

felles betegnelse for strengeinstrument med klaviatur, særlig om piano (1, 1) eller flygel (2

Faste uttrykk

  • trampe i klaveret
    dumme seg ut, være taktløs

klave 2

verb

Betydning og bruk

  1. sette klave (1, 1)
  2. måle med klave (1, 3)

klave 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klafi

Betydning og bruk

  1. bøyle til å sette rundt halsen på dyr
  2. halsbøyle av sølv eller lignende, brukt som smykke eller til å henge smykke i
  3. redskap til å måle diameteren på et tre med
    Eksempel
    • tømmerklave

Faste uttrykk

  • har en klave, får en ku
    har en tilbehøret, får en nok selve tingen også

hammer, hammar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hamarr ‘stein’

Betydning og bruk

  1. bratt bergvegg, knaus
  2. håndredskap med lett skaft og tungt slaghode til å banke med
    Eksempel
    • slå i spiker med hammer;
    • øksehodet kan brukes til hammer
  3. mekanisk drevet bankeredskap
  4. i musikk: filtkledd trehammer på klaver som slår an en streng når den tilsvarende tangenten trykkes ned;
    jamfør hammerklaver
  5. i anatomi: det ytterste av de tre små beina i mellomøret;

Faste uttrykk

  • hammer og sigd
    kommunistisk symbol
  • komme under hammeren
    bli solgt på auksjon (der salg blir markert med et hammerslag)
  • Tor med hammeren
    i norrøn mytologi: tordenguden, ofte brukt om tordenvær
    • det kommer kraftige skyer og Tor med hammeren er ikke langt unna

sonate

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; av latin sonare ‘lyde’

Betydning og bruk

musikkstykke i flere satser for ett eller noen få instrumenter, ofte piano og et annet instrument
Eksempel
  • en sonate for cello og klaver

trampe i klaveret

Betydning og bruk

dumme seg ut, være taktløs;
Sjå: klaver

klaverkonsert

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. musikkverk med klaver som soloinstrument
  2. konsert (1) gitt av pianist

klaverspill, klaverspell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

spill (2, 9) på klaver
Eksempel
  • klaverspill preget av kraft og temperament

toccata

substantiv hankjønn

Uttale

tåkaˊta

Opphav

italiensk av toccare ‘berøre’

Betydning og bruk

virtuos komposisjon i fri form for orgel eller klaver

repetitør

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør repetere

Betydning og bruk

musiker som akkompagnerer på klaver og leder innøving av sang i opera, korverk eller lignende

Nynorskordboka 14 oppslagsord

klaver

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå latin , nylaging av clavis ‘tangent’, opphavleg ‘nøkkel’

Tyding og bruk

samnemning på strengeinstrument med klaviatur, særleg om piano (1, 1) og flygel (2

Faste uttrykk

  • trampe i klaveret
    dumme seg ut, vere taktlaus

hamar 1, hammar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hamarr ‘stein’

Tyding og bruk

  1. bratt bergvegg, knaus
    Døme
    • fare over haug og hamar
  2. handreiskap med lett skaft og tungt slaghovud til å banke med
    Døme
    • slå i spikaren med ein hamar;
    • med hamar og tong;
    • øksehovudet kan brukast som hamar
  3. mekanisk driven bankereiskap
  4. i musikk: filtkledd treklubbe på klaver som slår mot ein streng når den tilsvarande tangenten blir trykt ned;
    jamfør hamarklaver
  5. i anatomi: det ytste av dei tre små beina i mellomøyret;

Faste uttrykk

  • hamar og sigd
    kommunistisk symbol
  • kome under hamaren
    bli seld på auksjon (der sal blir markert med eit hamarslag)
  • Tor med hamaren
    i norrøn mytologi: toreguden, ofte brukt om torevêr
    • med desse mørke skyene er nok ikkje Tor med hamaren langt unna

sonate

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; av latin sonare ‘lyde’

Tyding og bruk

musikkstykke i fleire satsar for eitt eller nokre få instrument, ofte piano og eit anna instrument
Døme
  • ein sonate for cello og klaver

firhendig, firehendig

adjektiv

Tyding og bruk

som blir utført med fire hender
Døme
  • musikk for firhendig klaver
  • brukt som adverb
    • spele firhendig

trampe i klaveret

Tyding og bruk

dumme seg ut, vere taktlaus;
Sjå: klaver

klaviatur

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; jamfør klaver

Tyding og bruk

tastar eller tangentar på klaver, trekkspel og liknande instrument;

klaversats

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sats (2) i komposisjon for klaver

repetitør

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør repetere

Tyding og bruk

musikar som akkompagnerer på klaver og leier innøvinga av song i opera, korverk eller liknande

diplomeksamen

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

avslutningseksamen frå høgskule eller universitet der ein får diplom (2) for ei større, sjølvstendig oppgåve
Døme
  • ta diplomeksamen i klaver;
  • han har diplomeksamen frå ein teknisk høgskule i utlandet

toccata

substantiv hankjønn

Uttale

tåkaˊta

Opphav

italiensk av toccare ‘røre ved’

Tyding og bruk

virtuos komposisjon i fri form for orgel eller klaver