Nynorskordboka
temperere
temperera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tempereraå temperere | tempererer | tempererte | har temperert | temperer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| temperert + substantiv | temperert + substantiv | den/det tempererte + substantiv | tempererte + substantiv | tempererande |
Opphav
gjennom tysk; frå latin temperare av tempus ‘tid’Tyding og bruk
- setje i ein høveleg varmetilstand
Døme
- temperere vin
- jamne ut tonehøgda slik at alle tonearter kan få plass på eit tastaturinstrument utan å verke falske