Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

kløyva

adjektiv

Faste uttrykk

  • ikke et kløyva ord
    ikke et eneste ord
    • ikke høre et kløyva ord på flere uker

ikke et kløyva ord

Betydning og bruk

ikke et eneste ord;
Eksempel
  • ikke høre et kløyva ord på flere uker

steinsens

adverb

Opphav

gammel genitiv av stein (1

Betydning og bruk

  1. fullstendig, helt
    Eksempel
    • sitte steinsens rolig;
    • være steinsens alene
  2. brukt som adjektiv: eneste (2), kløyva
    Eksempel
    • ikke si et steinsens ord

Nynorskordboka 4 oppslagsord

kløyve

kløyva

verb

Opphav

norrønt kljúfa

Tyding og bruk

  1. sprengje med kile, øks eller liknande
    Døme
    • kløyve ved;
    • kløyve ein kubbe i småbitar
  2. stykke opp i fleire delar;
    Døme
    • fjordane kløyver landet;
    • øya ligg midt i elva og kløyver henne
    • brukt som adjektiv
      • kløyvd tunge
  3. i kjemi: spalte, bryte ned
    Døme
    • gjærsoppen kløyver røyrsukker til druesukker
  4. i overført tyding: skape splitting (2)
    Døme
    • valet kløyver bygda

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i austnorske dialekter, der infinitivsformene endar på -a eller -e avhengig av om ordet er eit jamvektsord eller eit overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil ein seie ‘å sova’, men ‘å skrive’

kløyva

adjektiv

Faste uttrykk

  • ikkje eit kløyva ord
    ikkje eit einaste ord
    • det står ikkje eit kløyva ord om refusjon her

steinsens

adverb

Opphav

gammal genitiv av stein (1

Tyding og bruk

  1. fullstendig, heilt
    Døme
    • sitje steinsens roleg
  2. brukt som adjektiv: einaste (2), kløyva
    Døme
    • ikkje seie eit steinsens ord

ikkje eit kløyva ord

Tyding og bruk

ikkje eit einaste ord;
Sjå: kløyva
Døme
  • det står ikkje eit kløyva ord om refusjon her