Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

kjegle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk kegel

Betydning og bruk

  1. geometrisk figur med plan, rund grunnflate og en sideflate som ender i en spiss
  2. gjenstand med form som minner om en kjegle (1);
    flaskelignende gjenstand brukt i kjeglespill

basis

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘grunnvoll’, opprinnelig ‘skritt, gang’

Betydning og bruk

  1. fundament, underlag (for et byggverk);
    fotstykke på en søyle
  2. grunnlag, forutsetning for noe
    Eksempel
    • arbeide på frivillig basis;
    • sette fram en teori på basis av et materiale;
    • drøfte på bred basis
  3. i matematikk: grunnflate i sylinder, kjegle og lignende;
    grunntall for et tall- eller logaritmesystem
  4. i landmåling: avstandsmålt linje som danner grunnlag for målestokken i triangulering
  5. grunnbestanddel av noe
    Eksempel
    • maling med olje som basis

konus

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk, ‘kjegle’

Betydning og bruk

kjegleflate

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kjegle

Betydning og bruk

i geometri: flate i rommet som oppstår ved at en rett linje dreier seg om et punkt på linjen og samtidig støtter seg til en kurve

kjegleformet, kjegleforma

adjektiv

Betydning og bruk

formet som en kjegle (1);

kegel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som kjegle

Betydning og bruk

i typografi: betegnelse på høyden av bokstavtyper, målt i punkter

avskåren, avskåret

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av avskjære eller av skjære (2 og av (2

Betydning og bruk

som er skåren av
Eksempel
  • en avskåret kjegle;
  • avskårne blomster

Nynorskordboka 11 oppslagsord

kjegle 3

kjegla

verb

Opphav

av kjegle (2

Tyding og bruk

spinne tau med kjegle;
òg: spinne eller tvinne seint

kjegle 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk kegel

Tyding og bruk

  1. geometrisk figur med plan, rund grunnflate og ei sideflate som endar i ein spiss
  2. gjenstand med form som minner om ei kjegle (1, 1);
    flaskeliknande gjenstand brukt i kjeglespel

kjegle 2

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med shetlandsk kegl ‘tjukk line’

Tyding og bruk

basis

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘grunnvoll’, opphavleg ‘steg’

Tyding og bruk

  1. fundament, underlag (for eit byggverk);
    fot (1, 5) på ei søyle
  2. grunnlag, føresetnad for noko
    Døme
    • drøfte spørsmålet på brei basis;
    • arbeide på frivillig basis
  3. i matematikk: grunnflate i sylinder, kjegle og liknande;
    grunntal i eit tal- eller logaritmesystem
  4. i landmåling: avstandsmålt linje som dannar grunnlag for målestokken i triangulering
  5. grunndel av noko
    Døme
    • måling med olje som basis

konus

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, ‘kjegle’

Tyding og bruk

kjegleflate

substantiv hokjønn

Opphav

av kjegle (1

Tyding og bruk

i geometri: flate i rommet som kjem fram ved at ei rett linje dreier seg om eit punkt på linja og samstundes stør seg til ei kurve

kjegleforma

adjektiv

Tyding og bruk

forma som ei kjegle (1, 1);

avskoren

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av avskjere; eller av skjere (3 og av (2

Tyding og bruk

som er skoren av
Døme
  • ei avskoren kjegle;
  • avskorne blomstrar

kegel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som kjegle (1

Tyding og bruk

i typografi: nemning på høgda av bokstavtypar, målt i punkt (6)

topp 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt toppr; samanheng med tupp (1

Tyding og bruk

  1. øvste del (av noko)
    Døme
    • toppen av bakken
  2. Døme
    • vere ør i toppeni hovudet;
    • frå topp til tå
  3. samling av hår eller fjør på hovud på menneske eller dyr;
    Døme
    • hårtopp
  4. overdel på kvinnedrakt
  5. øvste sjikt
    Døme
    • toppane i samfunnetdei leiande
  6. Døme
    • dollarkursen nådde ein ny topp
    • høgste grad, maksimum
      • dette er toppen (av kva ein skal finne seg i)!
  7. i bunden form eintal brukt som adverb: i det høgste;
    maksimalt
    Døme
    • han får toppen 10 prosent av røystene

Faste uttrykk

  • gå til topps
    med genitiv etter til;
    nå toppen;
    vinne (3, 1)
  • liggje på topp
    (mellom dei) best(e)
  • på toppen av
    i tillegg til
  • ti på topp
    dei ti mest populære
  • toppen av isfjellet
    òg overf: det ein kan registrere når det meste er løynt
  • toppen på kransekaka
    òg overf: det beste, det som kjem til slutt
  • vere på topp
    kjenne maksimum av velvære